Et CLIMIT-støttet forskningsprosjekt har gjort fremskritt innen fangstteknologi for industrielle utslippskilder med lav CO2-konsentrasjon.
Flytende absorbentløsninger, for eksempel aminer, kan brukes for å fange CO2 i røykgasser fra forskjellige typer prosesser. Prosjektet tok for seg utfordringene ved absorpsjonsbaserte CO2-fangstprosesser, som har vist seg å være mindre effektive når de håndterer fortynnede gass-strømmer. Utslippskilder med lav CO2-konsentrasjon kan variere mye avhengig av industri, teknologi og tiltak for utslippsreduksjoner.
Et eksempel på utslippskilder med lav-CO2 er røykgasser fra forbrenning av naturgass, som generelt har lavere konsentrasjon sammenlignet med kull eller tungolje.
– Formålet med dette prosjektet var å utforske og forbedre effektiviteten av karbonfangst knyttet til røykgasser med lavere CO2-konsentrasjoner og undersøke hvorvidt nedbrytningsprodukter i absorpsjonsmiddelet påvirket fangstevnen – sier Svein Bekken, seniorrådgiver i Gassnova.
Forskningsteamet utførte en serie pilot- og laboratorietester. En mobil testenhet (MTU) ble brukt for å undersøke karbonfangstprosesser ved CO2-konsentrasjoner på 2,5 til 5 %. Testene viste at selv med lave CO2-konsentrasjoner, var det mulig å oppnå fangsteffektivitet på mellom 85 og 95 prosent. Resultatene viste også betydelig økning i energiforbruket for karbonfangst ved lavere CO2-konsentrasjoner. Dette var forventet ut fra teoretiske beregninger.
Det ble også gjennomført laboratorietester for å studere effekten av degraderingsprodukter på absorpsjonsegenskapene til løsningen. Testene indikerte at de undersøkte degraderingsproduktene ikke hadde signifikant påvirkning på løsningens evne til å absorbere CO2.
Prosjektet har nådd sine hovedmål ved å vise realismen av effektiv CO2-fangst ved lavere konsentrasjoner, uten samtidig å kunne påvise fundamentale hindringer for bruk av teknologien. Forskningen viser også at noen nedbrytningsprodukter delvis kunne regenereres, som åpner for besparelser i forbruket av løsningsmidler.
– Disse funnene representerer viktige skritt fremover for anlegg som opererer med lavere CO2-konsentrasjoner i røykgassene. Innsikten vil benyttes videre i implementeringen av mer effektive karbonfangstløsninger for en rekke industrielle applikasjoner – sier Svein Bekken videre.
Prosjektpartner: Universitetet i Sørøst-Norge
Prosjektleder: Aker Carbon Capture
Målet med MeDORA-prosjektet er å utvikle en mer holdbar løsning for CO2-fangst ved å kombinere aminbasert fangstteknologi med en membran som fjerner oksygenet.
Aminet som brukes til å fange CO2 brytes ned over tid, hovedsakelig på grunn av kontakt med oksygen. MeDORA-prosjektet kan ha løsningen på dette, og vil demonstrere at bruk av en membranteknologi i tillegg vil redusere driftskostnader ved karbonfangstanlegg som bruker amin-løsninger for å fange CO2. – Ved å unngå aminløsningens degradering, forbedres både effektiviteten og levetiden til CO2-fangstteknologien. Dette vil redusere kostnader, sier prosjektleder Luca Ansaloni, SINTEF.
MeDORA står for “Membrane-assisted Dissolved Oxygen Removal Apparatus”. Kjerneutfordringen i prosjektet er å effektivt fjerne oksygenet slik at amindegraderingen reduseres betydelig. Målsettingen er å fjerne 90 prosent av oksygenet, noe som kan resultere i 70 % OPEX-reduksjon og redusert miljøpåvirkning fra fangstanlegget (mindre avfallsgenerering, reduserte utslipp). Som en bieffekt forventes MeDORA også å oppnå bedre kvalitet på CO2-produktet, og redusere etterbehandlingskostnader for å møte CO2-transportspesifikasjoner. – Dette er ambisiøse mål, men vi tror de er oppnåelige, sier en håpefull Aage Stangeland, ACT-koordinator i Norges Forskningsråd.
MeDORA-prosjektet startet rett etter sommeren i fjor og er fortsatt i en tidligfase. Dette er et internasjonalt samarbeid med bidragsytere som SINTEF, NTNU, Aker Carbon Capture, RWE Power, TNO og HVC. De norske partnerne er tildelt åtte millioner kroner fra CLIMIT-programmet gjennom det internasjonale ACT-samarbeidet for perioden frem til 2026.
Utvikling av CCS-teknologier som MeDORA representer, står ovenfor spesielt tre utfordringer:
MeDORA er en del av ACT-programmet, som akselererer og modner CCUS-teknologier ved å finansiere internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter. Forskningsrådet og Gassnova er norske representerer i ACT, der CLIMIT-programmet bidrar med midler inn i ACTs utlysninger.
Det er gjennom initiativer som ACT at norske virksomheter kommer i samhandling med ledende miljøer internasjonalt – som blant andre Aker Carbon Capture nå gjør gjennom MeDORA-prosjektet.
Gassnovas Kari-Lise Rørvik er leder av CLIMIT-sekretariatet. I dette intervjuet ser hun tilbake på CLIMIT-året 2023, og kikker i glasskulen for 2024.
Av viktige hendelser i 2023 trekker Kari-Lise frem CLIMIT Summit i februar, som gikk av stabelen på Kulturhuset Bølgen i Larvik. – Etter pandemien fikk vi endelig anledning til å møtes fysisk. I tillegg til de som valgte å følge arrangementet online. CLIMIT Summit er blitt en viktig arena, med bred internasjonal deltakelse. Denne gang hadde vi gleden av å ha CICEROs Kristin Halvorsen som moderator. Statsråd Terje Aasland fra Olje- og energidepartementet åpnet CLIMIT Summit med en gjennomgang av statens CCS-politikk. Hovedtemaet for konferansen dreiet seg rundt Langskip. – Hva som knytter CLIMIT til Langskip nå. – Hvordan CLIMIT kan bidra til utvikling av gode CCS-prosjekter i fremtiden. Det ble tre intensive og innholdsrike dager. Med presentasjoner i plenum og «CCS Speed Dates», der deltakerne fikk 10 minutters innsikt i en rekke CLIMIT-støttede prosjekter. CLIMIT Summit ble en knallstart på året, takket være solide bidragsytere fra scenen og et dedikert mannskap fra Gassnova og Forskningsrådet.
Kari-Lise vil ikke fremheve enkeltprosjekter når hun blir utfordret på sine favoritter i år. – Det er viktigere å ta helikopterperspektivet og se hvordan CLIMIT-prosjektene har utviklet seg – som innenfor monitorering, der teknologi frembrakt av CLIMIT-støttede prosjekter kan benyttes i fremtidig overvåking av CO2-lagre. Prosjektene representerer arenaer der industri og forskningsaktører finner bærekraftige løsninger i fellesskap. CLIMIT feirer sine første 20 år i 2025. Programmet er en stadig viktigere samarbeidsarena mellom myndigheter og industri, kjennetegnet ved tillit og felles målsettinger.
Kari-Lise mener læringen ikke er ferdig, og jobben ikke er fullført, selv når Langskip kommer i drift. – Når industrien oppdager nye utfordringer og muligheter vil dette sløyfes tilbake til utviklingsmiljøene. De må videreutvikle grunnforskningen og løsningene de først kom med. CLIMIT-programmet må utvikles i takt med disse behovene. Klyngeprogrammene rundt om i Norge vil spille en stadig viktigere rolle når læring og erfaringer fra industrien skal drive innovasjon på CCS-området.
Samarbeidet med Forskningsrådet er spesielt godt. – Gassnova og Forskningsrådet har et tillitsfullt samarbeid og god dialog, blant annet gjennom sekretariatsmøtene. Vi finner gode prosjekter sammen, og flyr ikke i beina på hverandre. Sammen er vi gode på å dedikere rett prosjekt til relevant instans. Så har vi da også holdt på med dette sammen i snart 20-år, sier Kari-Lise.
«I desember 2024 vil vi se tilbake på et år der samspillet og samarbeidet mellom industri, næringsliv, akademia, myndigheter og virkemiddelapparat
har tatt gode steg videre.»
Når du ser tilbake om nøyaktig ett år Kari-Lise; hva har skjedd i 2024? – Samarbeidet om Pilot-E med Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har blitt en suksess! Vi går nå inn i Pilot-E med fagkunnskap og støtte via CLIMIT-programmet. Pilot-E utlysningen rettes mot prosjekter som utvikler løsninger som gjør at karbonfangst tas i bruk innen 2030. Mer spesifikt gjelder dette karbonfangst fra store, landbaserte punktutslipp i Norge – som kan ta ned kostnader og risiko. Så vil jeg fortsette å la meg imponere over industriparker og industriklynger landet rundt som går inn i CCS-tematikken med «hud og hår». Opptatt av å finne bærekraftige og kostnadseffektive løsninger.
I overkant av 60 personer deltok på det femte CCUS-webinaret som ble arrangert i forrige uke. På webinaret fikk vi høre siste nytt fra Sverige.
Vi hadde gleden av å ha med oss representanter fra Gøteborg havn og Energimyndigheten i Sverige på dette webinaret. Det var andre gang Gassnova hadde tematikk rundt hva som skjer i Sverige. Industrien i Norge har gjennom dialog gitt uttrykk for at de ville gjerne høre mer fra hva som skjer i Sverige og om det er noen synergier eller erfaringer de kan lære av.
Ta kontakt med oss om du ønsker tilgang til opptaket fra webinaret.
Tina Mårlind fra Gøteborg havn fortalte engasjert om deres arbeid med å bli en CCUS-hub i Sverige. Det har vært en lang vei, men det begynner å tegne seg et bilde. Her er Tinas oppsummering:
Avslutningsvis hadde vi med to representanter fra Energimyndigheten, Nicki Carnbrand Håkansson og Svante Söderholm. Som på en informativ måte fortatalte om de offisielle aksjonene som gjøres i Sverige nå for å få rullet ut CCUS. Det jobbes på mange arenaer og vi fikk etter å ha hørt Gøteborg Havn og Energimyndigheten at det er viktig at man lytter til hverandre. For verken industrien eller myndighetene klarer å løse dette alene. Under ser dere et eksempel på hvordan Energimyndigheten ser for seg utrulling av CDR.
De som har oppnådd negative utslipp ved hjelp av statsstøtte, må informere kjøperne om hvordan de negative utslippene kan brukes i det kjøpende selskapets CSR-rapport (Corporate Social Responsibility) og/eller rapport om klima- og miljøarbeid, slik at det ikke oppstår dobbeltkrav.
Selgeren av de negative utslippene må informere kjøperen om at dersom de brukes til å kompensere for utslipp, vil det oppstå dobbeltkrav. Kjøperen bør derfor skrive i sin CSR-rapport (Corporate Social Responsibility) og/eller selskapets miljø- og klimarapporter at de har bidratt til Sveriges klimamål og EUs forpliktelser, og ikke bruke de kjøpte negative utslippene til å hevde at de kompenserer for sine utslipp.
Det jobbes nå med en offentlig rapport for hvordan Sverige tar dette videre. Det ventes at den blir offentlig rett før nyttår.
Representanter fra akademia og industri fra USA og Norge var samlet i to dager i Washington DC.
U.S. Department of Energy (DOE) og Olje- og energidepartementet (OED) har en intensjonsavtale om samarbeid innen CO2-håndtering (MoU). Omtrent hvert år arrangerer Forskningsrådet i samarbeid med DOE møter. For å bidra til samarbeid og felles prosjekter og dermed til en raskere utvikling og implementering av CO2-håndtering.
Møtet arrangeres annen hver gang i Norge og i USA. I år ble møtet holdt i Washington DC den 31. oktober til 1. november. I tillegg til diskusjoner rundt samarbeid innen fangst og lagring I år med nye temaer som transport av CO2, CDR (Carbondioxide removal) og hydrogen.
Norge og USA har allerede et godt samarbeid gjennom felles utlysninger i tidligere ACT (Accelerating CCS Technologies) og nå CETP (Clean Energy Transition Partnership). Det er etablert et langvarig samarbeid om utvikling av teknologi ved teknologisentret på Mongstad (TCM). Samarbeidet gjennom Mission Innovation på både hydrogen og CDR et et annet eksempel. Der Norge leder BiCRS (Biomass with Carbon Removal and Storage).
Til sammen var det påmeldt 70 deltakere til møtet, hvorav 46 som deltok fysisk. Fra Norge deltok 10 personer fysisk, mens de øvrige 15 fra Norge deltok virtuelt til langt ut på kvelden norsk tid. Både SINTEF, NORCE, Aker Solutions, Baker Hughes, TCM, Gassnova, Forskningsrådet og OED var representert fysisk på møtet.
Det er stor aktivitet i USA på området både på grunn av 45Q skatteinsentiv og Inflation Reduction Act (IRA), som ble henholdsvis styrket og vedtatt i USA i 2022.
Dere finner agenda, oppsummering fra møtet med hovedkonklusjonene og alle presentasjoner finnes her.
Neste år vil møtet arrangeres i Norge. Vi kommer tilbake til tid og sted.
Gassnova arrangerer den 22. november sitt femte CCUS-webinar, der kan dere høre siste nytt fra CCUS-arbeidet i Sverige.
I en årrekke har CLIMIT bidratt med støtte til CCUS-prosjekter sammen med svenske myndigheter. Preem som er en av de som slipper ut mest CO2 i Sverige. De har jobbet i flere år sammen med ulike samarbeidspartnere for å finne en effektiv løsning for å redusere sine CO2-utslipp. Med bakgrunn i dette har samarbeidet mellom Norge og Sverige økt, og vi ser at samarbeid på tvers bærer frukter. «Når CLIMIT spurte industriaktører i Norge hva slags temaer de ønsket seg belyst, så var de klare på at de ønsket å lære mer om det som skjer i nabolandet. Vi har hatt en innledende runde, og nå er Gassnova klar for runde to. Vi har to spennende foredragsholdere som vil dele fra sine erfaringer», sier Jørild Svalestuen og Svein Bekken, som er CLIMITs primus motorer innenfor denne tematikken.
09:00-09:10 Velkommen, Kari-Lise Rørvik, Gassnova
09:10-09:30 Storskala CO2-hub i Gøteborg, Tina Mårlind, Göteborgs Hamn
09:30-09:45 Q&A
09:45-10:05 Støttesystem for bio-CCS, frivillig marked og infrastruktur sett fra Energimyndighetens perspektiv, Nicki Carnbrand Håkansson og Svante Söderholm, Energimyndigheten
10:05-10:20 Q&A
10:20-10:30 Oppsummering Kari-Lise Rørvik
Refleksjoner og lærdommer fra samarbeidsprosjektet CinfraCap og påfølgende arbeid frem til i dag. Tina Mårlind vil gi en overordnet gjennomgang av deres reise frem til i dag angående arbeidet med å etablere en storskala CO2-hub i Gøteborg sammen med partnere. Muligheter, utfordringer og lærdommer vil bli diskutert ut fra et prosjektperspektiv.
Energimyndigheten gir en kort redegjørelse for støttesystemet og det pågående arbeidet med det. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er Energimyndighetens syn på hvordan de doble kravene mellom bedrifter og stat, som med stor sannsynlighet vil oppstå, skal håndteres. Avslutningsvis redegjøres det for Energimyndighetens syn på nøkkelfaktorer og forslag til løsninger for å oppnå et fungerende transportsystem for karbondioksid.
I begynnelsen av oktober i år holdt ACT-konsortiet en vellykket workshop i Paris.
Målet var å sikre fruktbar kunnskapsdeling og øke samarbeidet mellom de ACT-finansierte prosjektene og engasjere andre CCUS-initiativer og interessenter. Alt i tråd med den overordnede ACT-ambisjonen om å legge til rette for forskning og innovasjon av CO2-fangst, -transport og
-lagringsteknologi.
ACT har som mål å akselerere og modne CCUS-teknologier ved å finansiere internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter. Seksten land, regioner og provinser jobber sammen i ACT med ambisjon om å finansiere forskning, utvikling og innovasjon i verdensklasse, som resulterer i sikker og kostnadseffektiv teknologi.
Hovedfokus under de to dagene i Paris var å dele kunnskap, erfaringer og resultater oppnådd i de pågående ACT3-prosjektene, og kunnskapen og ambisjonene til ACT4-prosjektene. Arrangementet viste seg å være utmerket for å frembringe nye ideer og å bygge nettverk.
Temaer under arrangementet var «Building industrial case for CO2 capture», «Building business cases for sustainable CO2 utilisation», «Upscaling to CO2 storage in giga-ton scale» og «Research and innovation needed for CCUS deployment».
Åpningssesjonen 4. oktober ble ledet av Gerdi Breembroek, etterfulgt av en presentasjon av det franske utdanningsdepartementet ved Xavier Montagne.
Av Gerdi Breembroek (.pdf)
Arrangementet ga en utmerket mulighet til å forbedre forståelsen og dra nytte av det økende momentumet for CCS, CCU og CDR.
Arrangementet ble holdt hos Agence Nationale de la Recherche (ANR).
Presentasjonene fra workshopen kan lastes ned så snart ACT har fått bekreftet fra presentatøren at presentasjonen kan publiseres. Listen på denne lenken vil fortløpende bli oppdatert så snart de hører fra de ulike innlederne.
Se presentasjonene på ACT Knowledge Sharing Workshop.
ACT is an international initiative to establish CO2 capture, utilisation and storage (CCUS) as a tool to combat global warming.
ACT means Accelerating CCS Technologies, and the ambition of the 16 partners is to fund research and innovation projects that can lead to safe and cost-effective CCUS technology.
Since ACT’s start in 2015 participating organizations have allocated 108 million euro in funding for 39 international research, development and innovation (RD&I) projects.
CSLF TG (Carbon Sequestration Leadership Forum Technical Group) hadde møte 13.-14. juni i Warszawa.
CSLF TG er en multinasjonal organisasjon som fokuserer på utvikling av og tilrettelegging for implementering av kostnadseffektive teknologier for CO2-håndtering. Møtet ble avholdt i Warszawa fordi man ønsket å koble det med en workshop om CO2-håndtering i Øst-Europa. Som vanlig ble møtet åpnet med en orientering om strategi og utvikling av CO2-håndtering i vertslandet, denne gang av Piotr Dziadzio fra Klima- og miljødepartementet i Polen.
CSLF PIRT (Project Interaction and Review Team) hadde fått inn søknader fra to prosjekter som ønsket å bli anerkjent som CSLF-prosjekt:
Kriteriene for å bli anerkjent som et CSLF-prosjekt er bl.a. at prosjektet bringer noe nytt inn i implementeringen av CO2-håndtering. Begge prosjektene ble godkjent. Det var positivt at det kom søknader om prosjekter fra Brasil og Kina og at CO2-håndtering er høyt på agendaen i disse landene.
Videre i møtet ble det arrangert to paneldiskusjoner. Den første ble ledet av Tim Dixon fra IEAGHG og omhandlet industrielle klynger og infrastrukturer. Tim Dixon introduserte med en oversikt over alle aktivitetene til IEAGHG. Så ble det gitt en oversikt over aktiviteter om klynger og infrastruktur i Storbritannia og USA. Deretter var det en kort introduksjon om industrielle klynger fra industrien representert ved INEOS, Battelle og ExxonMobil. I diskusjonen ble det påpekt betydningen av partnerskap fra både industri, myndigheter og også lokalsamfunnet ellers for å kunne bygge opp effektive klynger.
Den andre paneldiskusjonen ble ledet av Ceri Vincent fra BGS/CO2GeoNe Ceri, som innledet med å introdusere aktivitetene til CO2GeoNet. Hensikten med diskusjonen var å belyse erfaringsoverføring fra piloter og prosjekter under oppføring. Den ble innledet med presentasjon av de tre prosjektene
Samt korte oppsummeringer av Northern Lights og Tomakomai.
I diskusjonen ble det satt søkelys på betydningen av oppstart av prosjektet, erfaring fra tidligere prosjekter, nødvendigheten av å opprettholde fokus.
Det ble også gitt korte oppdateringer fra CEMCCUS Initiative, Mission Innovation CDR og Clean Energy Transition Partnerskap (CETP). Alle disse initiativene har gode synergier med CSLF.
De videre aktivitetene til CSLF TG og samarbeid med CEMCCUS vil bli fulgt opp i løpet av høsten.
Alle presentasjoner fra møtet vil etter hvert bli gjort tilgjengelig på nett.
Workshopen som ble organisert hadde søkelys på å dele kunnskap og erfaring fra CO2-håndteringsprosjekter i Øst-Europa. Status og aktiviteter i Polen og andre øst-europeiske land ble gitt. Under workshopen ble det gjennomført en paneldebatt om forskning og utvikling, kapasitet og kompetanse samt hvordan bygge infrastruktur. Det ble også gjennomført et gruppearbeid på allmenn aksept av CO2-håndteringsprosjekter.
IEAGHG ExCo hadde sitt vårmøte 17.-18. mai på Bali i Indonesia med Institute Technology Bandung (ITB) som vertskap.
Møte var både fysisk og virtuelt, med kun delvis norsk deltagelse virtuelt.
IEAGHG er observatør til IPCC sin Synthesis Report (SYR) of the 6th Assessment Report (AR6) som ble publisert 20. mars 2023. IEAGHG har bidratt med flere review innspill.
Sommerskolen til IEAGHG ble sist gjennomført hos ITB, Bandun, Indonesia i november 2022. Hvert år blir det gitt en pris til de beste studentene. I år var det en norsk student som fikk pris, Katherine Jimenez fra NORCE i tillegg til Debanjan Chandra fra Delft i Nederland.
Det er laget en oppsummering av GHGT-16 som ble gjennomført i Lyon oktober 2022. På GHGT-konferansene er det en tradisjon at det utgis en «Greenman award» til personer som har bidratt betydelig innenfor CO2-håndtering. På GHG-16 konferansen i 2022 fikk Trude Sundset, tidligere direktør for Gassnova, «Greenman award».
En viktig del av IEAGHG-møtet er gjennomgang av rapporter som er publisert siden sist, de som er underveis og vedtak av nye rapporter.
Technical Reports (ieaghg.org)
| Studie | Kontraktor | Rapport nr. |
| Integrating CCS in international cooperation and carbon markets under Article 6 of the Paris Agreement | Carbon Counts | 2023-01 |
| Studie | Kontraktor | Studienr. | Publiseringsdato |
| Baseline Techno-Economic Assessment of Small-Scale Carbon Capture for Industrial and Power Systems | Element Energy | 58-12 | May 2023 |
| The Role of Indices in Assessing the Maturity of CCUS Technologies and Readiness for Deployment | Foresight Transitions Ltd | 58-03 | May 2023 |
| Cost-curves for Electrochemical CO2 Conversion Technologies | TNO | 59-03 | June 2023 |
| Components of CCS Infrastructure – Temporary CO2 Storage Options | TNO | 59-05 | June 2023 |
| Co-benefits of CCS Deployment in Industry | Element Energy | 60-02 | June 2023 |
| Power CCUS – Potential for Cost reductions and Improvements | Element Energy | 60-03 | June 2023 |
| Prospective Integration of Geothermal Energy with CCS | BRGM | 60-11 | June 2023 |
| SRMS-Derived Total Storage Resources and Storage Coefficients | BGS | 60-10 | July 2023 |
| Studie | Kontraktor |
| Evolution of Conformance and Containment Risk Over Time in CO2 Storage Projects | BGS |
| Compatibility of CCUS with Net Zero Power | Wood Italiana Srl |
| Reviewing the Environmental and Public Health Implications of CO2 Migration to the Surface or Shallow Subsurface | CSIRO |
| Clean Steel: Environmental and Technoeconomic Outlook of a Disruptive Technology | Element Energy |
| International Standards and Testing for Novel Carbonaceous Building Materials | Imperial Consultants (ICON) |
| Monitoring, Reporting and Verification (MRV) for Greenhouse Gas Removals (GGRs) | Carbon Counts |
| CCUS and Public Perception (Stage 1) | Curtin University |
| Comparative analysis of electrolytic hydrogen production technologies with low-carbon (CCS-abated) hydrogen production pathways | Element Energy |
| Seal Integrity Review | CO2CRC |
| Multi-metric Analysis of Dispatchable Gas and Coal Power Plants with CCS in the Energy Storage Industry | Red Vector Ltd |
| Nye studier vedtatt |
| Transport and storage cost review |
| Review of CO2 storage in basalt, risks and monitoring |
| CO2 transportation & storage availability – expected rates and options for improvements |
| CO2 fiscal metering |
| Critical study on waste-to-(low carbon) hydrogen |
De vedtatte studiene var i stor grad i overenstemmelse med den norske prioriteringen.
Clean Energy Transition Platform (CETP) er et nytt internasjonalt samarbeid for forskning og innovasjon innen lavkarbonenergiteknologier, inkludert CCS. Høydepunkter vises på den kommende årskonferansen 24.-25. oktober.
Finansieringsbyråer fra mer enn 30 land har gått sammen i CETP og setter opp felles årlige utlysninger for nye forsknings- og innovasjonsprosjekter. CETP kan finansiere prosjekter med effekt for den grønne energiomstillingen.
Alt du trenger å vite om partnerskapet er tilgjengelig på CETPs nettside.
En ny utlysning av prosjektforslag vil bli lansert i september 2023, og utkastet til utlysningsteksten er allerede tilgjengelig her.
CETPartnership er et multilateralt og strategisk partnerskap av nasjonale og regionale forsknings-, utviklings- og innovasjonsprogrammer (RDI) i europeiske medlemsland og assosierte land, som tar sikte på å øke og akselerere energiovergangen og å støtte implementeringen av den europeiske strategiske energiteknologiplanen (SET Plan).
Dere er alle velkommen til å bli med på den første årlige CETP-konferansen 24.-25. oktober. Det er designet for å være en nettbasert samling av ulike interessenter med det felles målet å fremme et globalt skifte mot rene og bærekraftige energisystemer.
