– Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling på håndtering av CO2 blir enda viktigere i årene som kommer. CLIMIT-programmet gir oss mulighet til å ha en betydningsfull rolle.
Marie Bysveen har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2015. – Norge er blant de landene i Europa som i en årrekke har hatt høye ambisjoner og satset tålmodig på karbonfangst og -lagring. Forskning og utvikling i regi av CLIMIT har i så måte vært svært viktig. Arbeidet i programstyret er interessant, både fordi det gir god innsikt i alt som foregår på feltet, og fordi styret har en balansert sammensetning av kompetente personer med ulike erfaringer og innfallsvinkler til de utfordringene som utvikling av teknologi og gode forretningsmodeller skal bidra til å løse. Jeg har i tillegg et ansvar som leder av CCS-programmet i EERA (European Energy Research Alliance), og er derfor særlig opptatt av at prosjekter som støttes av CLIMIT også inkluderer internasjonalt samarbeid og partnerskap.
– Det gjør jeg hele tiden – i veldig mange sammenhenger. Konkret har jeg i løpet av den siste tiden blant annet deltatt på GHGT i Lyon; det store internasjonale treffpunktet annethvert år for forskere og industrielle aktører som arbeider med teknologi og prosjekter for CCS. Der stod jeg på stand og promoterte forskningsaktivitetene i EERA. Videre deltok jeg i en paneldebatt om viktigheten av CCUS på SET-plan konferansen i Praha, og på styremøte i EU-prosjektet ACCESS, som ledes av SINTEF Energi. For tiden jobber jeg konkret sammen med regionale aktører på å utvikle prosjekter for fangst og lagring av CO2 i tilknytning til avfallsforbrenningsanlegg.
– CLIMIT er og skal være en pådriver for utvikling av teknologier som skaper gode CCS-løsninger som bidrar til reduksjon i klima-utslipp og skaper nye arbeidsplasser. Programmet er viktig for å skape de endringene Norge og verden sårt trenger.
Hun er medlem i programstyret i CLIMIT
Marie Bysveen (54) har doktorgrad i forbrennings- og drivstoff-teknologi fra NTNU, og arbeider som markedssjef Dr. Ing i SINTEF Energi. Hun startet karrieren som forsker ved NTNU, og jobbet deretter i Kværner Olje og Gass og i TecnoConsult. Hun begynte i SINTEF Energi i 2006 der hun har hatt flere stillinger innen forskning, ledelse, forretningsutvikling og strategi.
– Det er viktig å redusere både kostnad og risiko knyttet til karbonfangst og -lagring, og CLIMIT må derfor fortsatt prioritere prosjekter som kan resultere i mer effektive løsninger i hele verdikjeden. Fremover blir det særlig viktig å ha fokus på økning i lagringskapasiteten, sikkerhet i CO2-transporten – samt videreutvikle gode fangst-teknologier. Dessuten må det satses på teknologier som på sikt kan realisere negative utslipp i stort omfang, det vil si CO2-fangst fra atmosfæren. Så er jeg i tillegg opptatt av at vi i større grad inkluderer de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene i hvordan denne industrielle satsingen kan implementeres på en måte som befolkningen aksepterer og har tillit til.
– CLIMIT benytter deler av den finansieringen programmet får tildelt som bidrag til internasjonale prosjekter for håndtering av CO2. Dette har vært viktig for mobiliseringen av CCS som relevant verktøy i klimakampen i Europa, og bidratt til at det er skapt et marked for teknologi som blant annet er utviklet i Norge. Gjennom CETP (Clean Energy Transition Partnership) satser EU nå stort og målrettet på forskning innen CCS, og jeg mener det strategisk er svært viktig at CLIMIT følger opp den gode dialogen og samarbeidet vi har etablert. Men i tillegg til internasjonal satsing må CLIMIT fortsatt gi støtte til gode prosjekter og initiativ nasjonalt, og bidra til at våre forskningsmiljøer får muligheter til fortsatt å lede an i utvikling av nye fangst- og lagringsløsninger.
Flere IEAGHG-rapporter ble ferdigstilt i 2022; to innen CO2-lagring og to innen CO2-fangst. Du kan lese mer fra dem her.
Studien skal gi innsikt i mulighetene både teknisk og økonomisk hvordan depletede reservoarer kunne betyr for framtidig CO2-lagring. Langsiktig, sikker lagring av CO2 avhenger av injeksjon i godt karakteriserte geologiske reservoarer, slik som saltholdige akviferer eller depletede olje- og gassfelt (DO&GF). Den potensielle CO2-lagringskapasiteten i saltholdige formasjoner er godt forstått, og målet med denne IEAGHG-studien var spesifikt å fokusere på et sett med lagringsforhold som gjelder for utarmete hydrokarbonfelt
Denne studien gjennomgikk risikoen for indusert seismisitet ved CO2-lagringssteder. Fenomenet har flere årsaker, inkludert avløpsvann, geotermisk energi og gruvedrift. Naturlig seismisitet er også en utbredt forekomst og kan oppdages i de samme regionene som industrielle aktiviteter knyttet til indusert seismisitet. Følgelig må deteksjonen av eventuell seismisitet skilles klart.
Målet med studien er å gjennomgå mulige solventer og prosessdesign for å akselerere utplassering av CO2-fangstteknologier. Med tanke på omfattende forskning av solventer og utvikling er en rask og pålitelig screeningsprotokoll avgjørende for at bedrede prosesser.
Studien har undersøkt hvordan CO2 kan brukes i bygningsmaterialer som sement og betong. Fangst prosessene ble undersøkt og inkluderer casestudier der prosessene som benyttes.
CLIMIT Award går til forkjempere for CO2-håndtering som i en årrekke har jobbet for å nå CLIMIT sine målsetninger, og ble delt ut for første gang under CLIMIT SUMMIT 2023 som fant sted i Larvik 7. – 9. februar. Denne gang var det to vinnere.
Den ene er Ragnhild Rønneberg som med stor entusiasme og solid innsatsvilje har etablert det internasjonale samarbeidet «ACT» og gjort dette til en plattform hvor forskere fra flere land kan jobbe sammen om å løse utfordringer knyttet til fangst, transport og lagring av CO2.
Ragnhild har med sitt pågangsmot og sine diplomatiske evner sørget for at ACT ikke bare er en samling med internasjonale prosjekter, men at ACT også fungerer som en plattform for kunnskapsdeling og solid FoU-samarbeid over landegrenser.
Ragnhild har vært ansatt i Forskningsrådet de siste 22 år og gikk av med pensjon 1. februar i år. Hun skal fremover vie tiden sin til frivillig arbeid, blant annet gjennom Røde Kors. Men med den entusiasmen Ragnhild har vist for CO2-håndtering skal vi ikke se bort fra at vi treffer henne igjen på en spennende møteplass for CO2-håndtering.
Den andre vinneren er Eva Halland, som har hatt ulike stillinger i Oljedirektoratet (OD) og har vært medlem av ledergruppen der i mer enn 17 år. Eva har pensjonert seg, men er i full gang i eget selskap, CarbonGeo consulting. Så vi er nok flere som vil treffe Eva igjen i ulike CCS-sammenhenger.
Eva har vært en guru innenfor CO2-lagring med stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Hun er nestleder i programstyret for CLIMIT, styremedlem i NORSAR og prosjektleder i CCUS Norge.
Hun er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen.
ACT står for «Accelerating CCS technologies» og er en arena hvor virkemiddelaktører fra flere land setter opp fellesutlysning. 39 prosjekter har blitt støttet siden starten i 2016 med 108 millioner euro i offentlig støtte. Resultatene fra ACT kan du lese mer om her.
7. – 9. februar samlet nærmere 250 forskere og industripartnere fra 11 land i hele verden seg på konferansen CLIMIT SUMMIT for å utveksle kunnskap om karbonfangst og lagring (CCS).
Hele 70 eksperter fra ulike deler av industrien presenterte under konferansen, som ble ledet av moderator Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO. Ved siden av foredrag, ble det også arrangert «speed dating» hvor aktører med forskjellig CCS-bakgrunn fikk fem minutter hver til å presentere hva de jobbet med. Dette ble tatt godt imot.
Over 400 personer fulgte streaming disse to dagene og mer enn 500 har sett opptakene i ettertid.
Olje- og energiminister Terje Aasland åpnet konferansen med å fortelle om Regjeringens CCS-politikk. – Vi må fortsette å støtte teknologisk utvikling, testing og pilotprosjekter, da det vil føre til kostnadsreduksjoner og bane vei for kommersielt attraktive CCS-prosjekter senere, sa olje- og energiministeren.
– CCS er nødvendig for å redusere CO2-utslipp og sikre en vellykket energiomstilling, men det nåværende tempoet er for lavt. Løsningen forener industrielle aktører og forskning som arbeider på tvers av hele CCS-verdikjeden med felles mål, sa prosjektleder i Aker Solutions, Rikard Kinn.
Rune Volla fra Norges Forskningsråd sa at storskala utrulling av CCS er avhengig av omfattende FoU. – CLIMIT-programmet vil spille en nøkkelrolle, mente han.
Ulike CLIMIT-prosjekter ble vist frem under tre ulike temaer; «fangst», «transport og verdikjede» og «lagring», deriblant disse:
Det ble også gitt en statusoppdatering fra Langskip-prosjektet og vist korte filmsnutter fra partnerne i prosjektet som du kan se her:
– Langskip-prosjektet vil generere viktig spesifikk læring til fremtidige prosjekter innen sement- og avfall til energisektoren. Støtteavtalene med staten sørger for at denne kunnskapsoverføringen faktisk skjer, sa administrerende direktør i Gassnova, Roy Vardheim.
CLIMIT Award går til forkjempere for CO2-håndtering som i en årrekke har jobbet for å nå CLIMIT sine målsetninger, og ble delt ut for første gang under årets CLIMIT SUMMIT. Denne gang var det to vinnere; Ragnhild Rønneberg og Eva Halland.
Takk til alle som var til stede og som deltok digitalt!
Konferansen ble arrangert av CLIMIT, et tett samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd.
Her finner dere alle presentasjonene som ble presentert under CLIMIT SUMMIT 2023.
I overkant av 240 personer vil møtes fysisk i Larvik 7.-9. februar. Av disse vil hele 70 eksperter holde en presentasjon.
Det arrangeres også seks ulike side-events i tilknytningen til Summiten som viser at interessen og bredden er stor innenfor CCS-fagfeltet.
Vi gleder oss til å komme i gang og presentere masse spennende resultater fra CLIMITs prosjektportefølje, samt høre fra CCS-verden og avslutte det hele med en oppdatering fra Langskip-aktørene.
CLIMIT-sekretariatet er også glade for å kunngjøre at hovedsesjonene i programmet vil bli streamet slik at flere vil kunne få anledning til å følge årets summit.
Vi håper dere er aktive og deler på sosiale medier og vi bruker #CLIMITSUMMIT2023.
I etterkant vil vi dele presentasjoner og opptak.
– Knapphet på kompetanse kan bli et hinder for bygging av en stor og levedyktig CCS-industri. Derfor er det viktig at myndighetene fortsatt tilfører ressurser til forskning og utvikling på feltet. Det sier Marianne Ryghaug som har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2019.
– Arbeidet i programstyret er givende fordi det gir meg førstehånds kunnskap om et spennende forskningsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Jeg synes det er interessant å kunne påvirke strategiske valg for forskning og teknologiutvikling som har betydning for hvordan Norge og andre land skal nå målene for karbonfangst og -lagring, som er et viktig element i den totale innsatsen for å innfri ambisiøse, men helt nødvendige kutt i utslipp av klimagasser. At diskusjonene rundt bordet skjer på tvers av faglig tilhørighet og erfaringsbakgrunn er utviklende og skjerpende.
Hun er medlem av programstyret i CLIMIT
Marianne Ryghaug (51) har en doktorgrad i statsvitenskap og er professor i teknologi og vitenskapsstudier ved NTNU. Hun leder Senter for teknologi og samfunn (STS) ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. I 2009 – 2019 var Ryghaug visedirektør for Senter for studier av bærekraftig energi (FME CenSES), et nasjonalt senter for miljøvennlig energiforskning. Hennes kompetanseområder inkluderer energi- og klimapolitikk, bærekraftsomstillinger og innovasjonspolitikk, og studier av brukere, praksis og offentlig engasjement.
– Som forsker møter jeg CCS-relaterte problemstillinger direkte i flere av prosjektene vi jobber med. Det gjelder for eksempel en studie av bærekraftsomstillinger for havner, der karbonfangst og -lagring griper inn og er et viktig tema både når det gjelder transport og ilandføring av gods, og i forbindelse med omstilling til energiproduksjon basert på hydrogen. Også i andre prosjekter der formålet er å skape mer bærekraftig produksjon og verdikjeder inngår CCS stadig oftere som element i vurderinger av hvordan man skal nå mål om CO2-reduksjoner eller null utslipp. For egen del har dette vært bidratt at den skepsis jeg tidligere hadde til CCS som klimaløsning er endret med en bevissthet om at dette er en av flere nødvendige løsninger for å realisere de store utslippskuttene kloden trenger.
– Det har vært en riktig prioritering å innrette programmet mot forskning og teknologiutvikling for fangst av CO2 i forbindelse med utslipp fra «hard to abate»-sektorer, typisk produksjon av sement og kjemikalier. Generelt har de gode rammevilkårene for forskning på feltet bidratt til å gi norske teknologimiljøer et fortrinn internasjonalt, som både gir disse betydelige markedsmessige muligheter og legger grunnlag for gode klimatiltak både i Norge og ute i verden. Utfordringen nå er å legge til rette for forskning på et høyere TRL-nivå – det vil si skape teknologier med enda større modenhet – for derved å bidra til akselerasjon i CCS-aktivitetene i mange ulike bransjer.
– Jeg er ikke teknolog og er med mitt perspektiv opptatt av at søkelyset ikke bare rettes mot forbedring av teknologier for fangst og lagring av CO2, men mot hele verdikjeden for CCS. Hvor er det skoen trykker, hva må til for å realisere CCS-prosjekter i det omfanget som må til for å realisere betydelige utslippskutt både lokalt, nasjonalt og globalt? Mye handler om å bygge infrastruktur rundt prosjektene, herunder lovregulering og aksept blant alle dem som blir berørt. CLIMIT-programmet bør derfor også gi støtte til forskningsprosjekter som går i dybden på relevante samfunnsmessige temaer knyttet til CCS.
– CLIMIT har en berettigelse i den grad man fortsatt klarer å bidra til forskning og utvikling som setter fart på gode CCS-prosjekter. Vi ser at antallet søknader er økende og at kvaliteten på disse gjennomgående er god. Så behovet for CLIMIT er utvilsomt; det er tilgangen på midler og ressurser som vil avgjøre om dette kan dekkes. Jeg tror det i denne sammenheng er viktig å påpeke at knapphet på kompetanse kan bli et hinder for bygging av en stor og levedyktig CCS-industri, og at det derfor er viktig at staten fortsatt tilfører ressurser til forskning og utvikling på feltet. CLIMIT bør også kunne ta en rolle som fasilitator for idéutvikling og kompetansebygging – skape arenaer for dialog mellom forskere i ulike prosjekter. Det vil bringe CCS og verden fremover!
– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres.
Kaare Helle har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2018. – Jeg har jobbet med CCS i mange år i DNV og får gjennom dette vervet både brukt den kunnskapen jeg har opparbeidet, og samtidig tilfredsstilt min nysgjerrighet på teknologi som kan anvendes for å håndtere CO2. Så må det innrømmes at jeg ikke forstår innhold og detaljer i alle prosjektsøknader vi får til behandling like godt, og da er det godt å kunne lene seg på erfarne og meget kompetente kollegaer rundt bordet. CLIMIT-programmet har over tid vist seg å være et svært viktig verktøy for å frembringe teknologi og løsninger som nå blir tatt i bruk for å realisere ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser fra industrien, sier Helle.
– I de 17 årene jeg har jobbet i DNV har CCS vært mitt viktigste arbeidsfelt, gjennom oppbygging av en organisasjon som gir industrien råd om prosedyrer for kvalitetssikring og sikkerhet i prosjektene. For vel to år siden ble jeg imidlertid utfordret til å lede en nyopprettet investeringsenhet for oppstartsbedrifter, der vi nå er omtrent halvveis til målet om å få en portefølje på 20 virksomheter. Også i dette arbeidet er dekarbonisering en del av mandatet, men mitt overordnede fokus nå er gjennom styrearbeid og coaching å bidra til at små selskaper med interessante teknologier lykkes med å skape forretning av disse. Likevel blir jeg fortsatt rådspurt om problemstillinger som knytter seg karbonfangst og -lagring, som i de senere årene er blitt et viktig forretningsområde for DNV.
– Hvis vi ser oss tilbake befant CCS seg internasjonalt i en bølgedal i årene fra 2013 til 2019, mens vi her i landet beholdt «troen» – ikke minst takket være CLIMITs stimulans til forskning på feltet. Det har bidratt til at norske bedrifter nå er svært godt posisjonert som leverandører av teknologi og tjenester til prosjekter som skal realisere fangst og lagring i full skala, både hjemme og internasjonalt. Det viktigste bidraget fremover blir å støtte opp om forskning på kostnadseffektive klimatiltak som på sikt skaper en industri som er levedyktig også uten enorme statlige overføringer.
– Vi skal i denne sammenheng huske at vi på verdensbasis har en lang vei å gå for å oppfylle andelen på 20 prosent av de totale utslippsreduksjonene FNs klimapanel og IEA har forutsatt skal bli oppnådd gjennom karbonfangst og -lagring innen 2050. I DNV har vi beregnet at planlagte og iverksatte prosjekter bare vil gi en reduksjon på 4 prosent. Vi tror imidlertid på en kraftig oppskalering av CCS de neste fem årene.
Han er medlem i programstyret i CLIMIT
Kaare Helle (46) er sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU og arbeider som direktør i Det Norske Veritas (DNV) med ansvar for corporate venture-aktiviteter. Han startet i DNV i 2005 og har hatt flere lederstillinger, hovedsakelig innen energiteknologi og innovasjon. I 2015 – 2020 ledet han oppbyggingen av DNVs aktiviteter knyttet til CCS. Før han begynte i DNV jobbet han som konsulent i Norsk Sikkerhetsrevisjon.
– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres. Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger. Fangst av CO2 er den største kostnadsdriveren, som innebærer at leting etter neste generasjons fangst-teknologi må prioriteres.
– For CLIMIT har det slik jeg ser det vært en utfordring at tilfanget av søknader har vært for litt lite. Mye vil derfor stå og falle på at vi i kjølvannet av Langskip-prosjektet får opp antallet på oppfinnere som har gode idéer for innovasjon og nyskaping med høy kvalitet. Oppmerksomheten rundt CLIMIT-programmet må styrkes for at søknadstilfanget blir bedre, slik at man i større grad kan vrake søknader som ikke holder mål.
– Så vil jeg som en generell betraktning legge til at det kanskje viktigste nå er at virkemiddelapparatet for CCS-investeringer får en innretning som muliggjør flere store prosjekter i Norge. Så lenge det er ubalanse mellom hva det koster industrien å slippe ut CO2 og å iverksette tiltak som begrenser utslipp, må staten bidra med «mellomlegget». Så må målet på noe lengre sikt være at vi får på plass teknologi som gjør CCS lønnsomt for bedriftene.
– Forskning og utvikling handler om å finne ut av ting, også å ekskludere idéer som ikke har livets rett. Det innebærer at CLIMIT også må kunne støtte prosjekter som i utgangspunktet virker interessante, men som viser seg ikke så smarte likevel.
Hanne Lerche Raadal ble medlem av programstyret i CLIMIT i 2019. – Arbeidet er givende fordi det både gir svært god innsikt i alt som foregår av forskning og utvikling for å håndtere CO2, samtidig som vi i styret legger føringer for forskningsinnsats fremover gjennom forslag til revisjoner av programplanen. For meg som jobber mye med utvikling av forskningsprosjekter, har det også vært interessant å få innblikk i organisering og arbeidsdeling mellom CLIMIT, Gassnova og Olje- og Energidepartementet på dette feltet.
– Stadig oftere! I NORSUS utvikler vi kunnskap og metoder for bærekraft i samfunnet, der vi sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger og reduserer miljøbelastninger. For egen del har jeg jobbet mye med miljødokumentasjon og optimalisering av produkter og prosesser på energi- og avfallsområdet, spesielt vindkraft, vannkraft og biogass, samt forbrenningsanlegg. Våre miljø- og bærekrafts vurderinger er basert på livsløps-metodikk (LCA), som vi også ser er anvendelig og viktig for oppdrag inn mot verdikjeden for CCS og CCUS. Det gjelder når vi for eksempel skal vurdere netto gevinst av å fjerne CO2 direkte fra atmosfæren, en teknologi som ennå er i sin spede begynnelse. Det trengs helhetlige analyser av verdikjedene til de nye systemene man ønsker å bygge opp. Analysene må inkludere energiforbruk og andre faktorer som har betydning for ulike typer miljøpåvirkninger, slik at man får frem den totale miljøpåvirkningen fra systemene som sammenlignes. Dette er viktig for videre beslutningsprosesser.
Hun er medlem i programstyret i CLIMIT
Hanne Lerche Raadal er sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad fra NMBU med klimautslipp fra kraftproduksjonssystemer, og i denne forbindelse sporing og krav i miljørapportering, som tema. Hun startet i 1996 som forsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), tidligere Østlandsforskning, og har siden 2020 vært instituttets forskningssjef. Raadal er også førsteamanuensis II ved NMBU, der hun underviser ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
– CLIMITs rolle har vært og må fortsatt være å sette fart på innovasjon og utvikling av fremtidsrettede løsninger, basert på grundig dokumentasjon. Realisering av fangst, transport og lagring av CO2 i Langskip-prosjektet er i så måte et godt eksempel på CLIMIT-programmets viktige funksjon som fødselshjelper. Men samtidig må CLIMIT også kunne bruke penger på prosjekter som i utgangspunktet virker å ha noe for seg, men som viser seg ikke så smarte likevel. Forskning og utvikling handler om å finne ut av ting, også å ekskludere idéer som ikke har livets rett. Det bør man finne ut av så tidlig som mulig – før det er gjort unødvendig store investeringer. Slik kunnskap blir derfor nyttig for å komme videre på et område av vital betydning for verden og menneskeheten.
– Den siste revisjonen av programplanen innebærer at innsatsen blir mer fokusert mot teknologiutvikling som kan bidra til reduksjon i risiko og kostnader i fullskala fangst- og lagringsprosjekter som er på beddingen. Det er en riktig prioritering gitt de betydelige utslipps-kuttene industrien må levere frem mot 2030. Samtidig må det også være rom for forskning på nye fangstmetoder og forretningsmodeller. Jeg mener også det er positivt at samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til hvordan klima- og andre miljøproblemer håndteres blir ivaretatt i programmet, samt at hydrogenproduksjon kombinert med CO2-håndtering, DAC og verdien av å fange biogent CO2har fått økt fokus. Det grønne skiftet handler ikke bare om teknologi i seg selv, men også hvordan man kan utvikle gode forretningsmodeller for karbonreduksjon og -fjerning, herunder bruk av BECCS (Bioenergy with carbon capture and storage), CDR (Carbon Dioxide Removals) og tilsvarende, basert på helhetlig dokumentasjon.
– CLIMITs rolle er å stimulere til forskning og utvikling som skaper de teknologiene Norge og verden trenger for å lykkes med karbonfangst og -lagring som virkemiddel i klimakampen. Vi er kommet et stykke på vei, men skal programplanen oppfylles kreves sterk innsats i minst fem år til.
– Når det nå startes flere store prosjekter for karbonfangst og -lagring både hjemme og ute, må forskningen konsentreres om å ta læring fra prosessene og utvikle enda bedre og kostnadseffektive teknologier.
Men jeg vil også utfordre de samfunnsøkonomiske miljøene til å bidra med kunnskap om hva satsingen på CCS innebærer av verdiskaping for det norske samfunnet.
Eystein Leren har vært medlem av programstyret i CLIMIT i fem år og gleder seg over at teoretisk kunnskap om hvordan CO2 skal håndteres settes ut i industriell praksis.
– Arbeidet i programstyret er en meget god utkikkspost for å følge med på utvikling av teknologier for håndtering av CO2 og CCS-prosjekter i full skala, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Styret gir dessuten faglige anbefalinger til Gassnova, Norges Forskningsråd og Olje- og energidepartementet om strategi og retning på programplanen, som det selvsagt både er interessant og meningsfullt å påvirke. Jeg vil også trekke frem at styrearbeidet tilrettelagt med gode saksgrunnlag fra sekretariatet, som med hensyn til tidsbruk gjør oppgaven overkommelig i en ellers travel hverdag.
– Ammoniakk produseres ved hjelp av hydrogen og nitrogen. Hydrogen som brukes i prosessen blir tradisjonelt fremstilt fra naturgass, og restproduktet CO2 slippes ut i atmosfæren. Ammoniakken kalles da «grå». Dekarbonisering av ammoniakk har derfor lenge stått på agendaen av miljømessige årsaker, men for oss i Yara Clean Ammonia er poenget også å skape bærekraftig forretning fra null-utslipp ammoniakk. For hvis CO2-utslippene fra prosessen blir fanget og lagret (CCS), blir sluttproduktet «blått». For å bli «grønt» må det fremstilles gjennom elektrolyse av vann med fornybar energi. Vår oppgave er derfor å utvikle nye segmenter i ammoniakkmarkedet i tillegg til gjødsel; blant annet som drivstoff til skip, som kraftkilde der ammoniakk benyttes til produksjon av strøm, samt til langdistanse transport av hydrogen. I alle de nye segmentene er det kun lav- og null-utslipp ammoniakk som gjelder.
– I arbeidet med å utvikle produksjon av blå og grønn ammoniakk ser vi på flere CCS-prosjekter både i Nordsjøen og i USA. Igangsettelsen av Langskip er i så måte vært svært viktig for videre utvikling av industrielle løsninger som blant annet kan ivareta våre og andre aktørers behov for deponier.
– CCS er en teknologi og verdikjede som skal sikre overgangen fra det fossile til et samfunn basert på fornybar energi. CLIMIT har i så måte vært et viktig instrument for forskning og utvikling både i tidlig fase og for industrinære prosjekter. Når CCS nå realiseres som industri i full skala, vil det åpenbart avdekkes behov for mer effektiv og kostnadsreduserende teknologi som støtter opp under disse satsingene. CLIMITs relevans vil fortsatt være høy hvis programmet defineres til i hovedsak å fylle dette behovet. Jeg opplever lite uenighet i programstyret om at dette bør være den strategiske retningen for CLIMIT fremover.
Han er medlem i programstyret i CLIMIT
Eystein Leren (59) er Cand. scient. (M.Sc.) i kjemi fra UiO og bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har i mer enn 25 år jobbet med prosjekter og forretningsutvikling innen gassteknologi i Norsk Hydro og Yara. I 2019 ble Yara Clean Ammonia etablert som datterselskap, der Leren har en sentral rolle i utvikling av nye markeder og industrier for grønn ammoniakk, med fokus på drivstoff til skip og energiapplikasjoner.
– I prinsippet alt som kan føre til akselerasjon i prosessene for investeringer i karbonfangst og -lagring i industrien til en så lav kostnad som mulig. Risikoen ved å deponere CO2 i geologiske formasjoner er etter mitt skjønn liten, men ytterligere dokumentasjon av sikkerheten i reservoarene vil likevel være viktig for å få opp tempoet i satsingen på CCS.
– Så har vi i programstyret i noen år både ønsket og etterlyst mer forskning på de samfunnsmessige virkningene av CCS, med andre ord hvilken betydning denne satsingen vil ha for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse av Langskip i begrenset omfang. Men vi trenger å vite mer – ikke minst for at både politikere og folk flest skal skjønne hvor viktig og betydningsfull denne innsatsen er, både for klimaet og for vår felles velferd. Kanskje har CLIMITs utlysninger ikke vært tydelige nok for å adressere dette behovet. Derfor benytter jeg anledningen til å utfordre de samfunnsøkonomiske fagmiljøene til å utarbeide gode prosjektsøknader som gir oss den kunnskapen og de analysene vi trenger.
– Lykkes vi med å stimulere til forskning og teknologiutvikling basert på erfaringer fra fullskala-prosjekter både i Norge, Europa og USA, vil CLIMIT-programmet fylle en viktig misjon også i årene som kommer. For CCS-industrien blir prosesslæring uhyre viktig fremover.
