Rimeligere overvåkning av CO₂-lagre til havs

Prosjektet startet da Pierre Cerasi, seniorforsker ved SINTEF Industri, kom i kontakt med Geniwind under en konferanse i Bergen. Med bakgrunn fra offshore vind, presenterte Geniwind et autonomt overvåkningskonsept for havbunnen. – Dette tenkte jeg vi kunne bruke til overvåkning av CO₂-lagre til havs, på en langt rimeligere måte enn dagens seismiske kampanjer, sier Cerasi.

Moderate budsjetter

Samarbeidet ble starten på et idéutviklingsprosjekt støttet av CLIMIT-Demo. Totalbudsjettet var på 300 000 kroner, der halvparten ble dekket av CLIMIT. SINTEF finansierte resten med interne midler. Dette forstadiet ble avsluttet i mars 2025.

Hvordan overvåke CO₂-lagring i «evig tid»?

Lagring av CO₂ i undergrunnen krever langtids overvåking for å sikre at gassen holder seg der den skal. Men hvem tar kostnaden for overvåking i tiår eller hundreår? Pierre Cerasi peker på at nye løsninger må være både kostnadseffektive og driftsvennlige. – Hvis vi kan installere overvåkningsutstyr dypt under havbunnen, reduseres støyen av all aktivitet i havet og komplikasjoner med lydbølgerefleksjoner fra havbunnen. Når vi klarer å holde oss under 100 meters dyp, unngår vi mye av støyen og kan installere utstyr med enkel mekanisk boring, forklarer han videre.

Løsningen SINTEF og Geniwind foreslår består av:

• Grunne brønner som kan hamres ned i havbunnen, uten behov for borerigg. De utstyres med fiberoptikk og sensorer som måler trykk, temperatur og deformasjon
• Autonome undervannsfartøy som henter ut data fra brønnene og havbunnsnoder
• Minimal installasjon – ingen behov for komplekse eller kostbare operasjoner til havs

Kostnadene må ned

En viktig del av utviklingen har vært å finne rett dybde; dypt nok til å få pålitelige data, men grunt nok til å holde kostnadene nede. Fiberoptiske kabler gir høy oppløsning og mange målepunkter. Dessuten gir det fleksibilitet i fremtidig vedlikehold. – Dette prosjektet har blant annet vurdert erfaringene fra Shells Quest-prosjekt i Canada, som benytter svært avansert teknologi. Pierre Cerasi og hans kollegaer konkluderer med at de fleste målinger kunne vært gjort med enklere og billigere metoder. Dette er svært viktig lærdom fordi kostnadene i hele kjeden må ned for å lykkes med CCS globalt, sier Ernst Petter Axelsen. Han er Gassnova-representant i CLIMIT og rådgiver for dette prosjektet i regi SINTEF og Geniwind.

Hva finnes på markedet allerede?

Kartleggingen i prosjektet viste at det allerede finnes et stort utvalg sensorer – blant annet for kjemiske parametere, trykk, og seismikk. De tåler trykket og temperaturen i brønner ned mot 100 meter. Det gjør det mulig å sette sammen et overvåkingssystem uten å måtte utvikle all teknologi fra bunnen av. Målet er et system som er lett å installere, enkelt å vedlikeholde – og billig nok til å rulles ut i stor skala.

Samarbeid på tvers av grenser

Nå er neste steg å utvide til et større internasjonalt prosjekt. SINTEF er i den franske hoved-søknaden, men selskapet må søke separat i Norge. Det vurderes også støtte fra bilaterale programmer mellom Norge og Frankrike. SINTEF har god erfaring fra denne typen samarbeid, eksempelvis CLIMIT-Demo prosjektet SNOWPACCS sammen med Sveitsiske Swisstopo, for noen år siden.

Mot en ny standard for overvåking?

Ved å kombinere autonome droner, fiberoptikk og strategisk plasserte sensorer, peker SINTEF og Geniwind mot en ny generasjon overvåkingssystemer for CO₂-lagring. Ikke bare kan dette redusere kostnader, det kan også gjøre det praktisk mulig å overvåke lagre i hundreår fremover.