Forskningsrådet; CLIMIT blir enda viktigere i 2024

Inngangen til et nytt år

– Klimaspørsmålet står selvsagt sterkt. I kjølvannet av dette har både Forskningsrådet og Gassnova porteføljer av interessante forsknings- og utviklingsprosjekter. Mange av dem vil bli relevante for kommende storskala CCS-prosjekter, noe som i seg selv støtter opp om gevinstrealiseringsmålene i Langskip..

Aage trekker også frem samarbeidet mellom Enova, Innovasjon Norge, Gassnova og Forskningsrådet om utvikling av industriell karbonfangst, gjennom PILOT-E. Utlysningen er for prosjekter som skal utvikle og kvalifisere teknologi og løsninger, slik at karbonfangst tas i bruk innen 2030. – Tett og godt samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet blir enda viktigere fremover. Slik at statens investeringer får best mulig samlet effekt. For at dette skal skje må teknologien levere verdiskaping.

Les også intervju med CLIMITS sekretariatsleder Kari-Lise Rørvik «CLIMIT; tilbakeblikk på 2023 og et frampek»

Nåløyet blir trangere 

Et par måneder før nyttår var alle prosjektstøttemidlene i både CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo fordelt, noe som bringer Aage over på kuttene i statsbudsjettet de siste årene. – Med noen få unntak har forsknings- og utviklingsarbeidet vårt fått stadig mindre å dele ut til nye prosjekter. Dette må vi selvsagt forholde oss til. Samtidig er den uunngåelige effekten at CLIMIT-programmet må prioritere sterkere. Dermed får færre aktører prosjektstøtte enn det vi skulle ønske oss. Vi får tilfang av mange spennende prosjekter som vi dessverre må nedprioritere.    

Aage mener det er viktig at CLIMITs bidrag til CCS-prosjekter stadig blir mer tydelige og synlige. Dette er også i tråd med statens forventinger til CLIMIT-programmet. – Alt fra utviklingen av aminteknologier og fangst ved bruk av membraner, til nye konsepter for monitorering av CO₂-lagre, er eksempler på prosjekter der vi har bidratt. Mye av det vi involverer oss i er fremtidige fangstteknologier og nye CO₂-lagre, som kan bli operative om noen år.      

Internasjonalt samarbeid av stor betydning 

Resultatene av den internasjonale orienteringen mener Aage vi så under CLIMIT Summit for snart ett år siden, da internasjonale representanter var å finne både på scenen og blant tilhørerne. – Suksessen med CLIMIT Summit symboliserer på en utmerket måte det gode partnerskapet og samarbeidet mellom Gassnova og Forskningsrådet. Dette gir oss viktig energi i det videre CLIMIT-samarbeidet, som startet helt tilbake i 2005.

– Jeg må også trekke fram det spennende internasjonale samarbeidet vi er med i, blant annet gjennom «Clean Energy Transition Partnership» (CETP). Første utlysning herfra endte i 10 nye prosjekter, der flere hadde norske partnere. Det blir spennende å følge disse videre.

At norske og internasjonale forskningsmiljøer samarbeider og skaper verdier i fellesskap, er noe vi ønsker å utvikle videre. CLIMITs sekretariat samarbeider også med det amerikanske energidepartementet (DOE), og sist høst hadde vi et fruktbart bilateralt møte. USA er en svært viktig aktør i CCS-sammenheng. Fordi utbredelsen av relevant miljøteknologi der også får store positive klimaeffekter globalt. Utveksling av erfaring og kunnskap mellom Norge og USA kommer begge land til gode.   

God dialog med industrien blir viktig i 2024 

– For CLIMITs del bør vi ideelt sett ha knyttet flere prosjekter til Langskips gevinstrealisering. Vi er helt avhengig å spille på lag med industrien. Uten samspillet med industrien kan vi glemme å nå noen klimamål, overhodet. Når vi feirer nyttår 2024 bør vi også kunne se tilbake på et enda mer fruktbart samarbeid med CETP og andre internasjonale aktører, i tillegg til det øvrige virkemiddelapparatet her til lands.

– Et genuint ønske om samarbeid mellom ulike fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt, vil være nøkkelen til fremgangen vi ønsker oss i 2024. Dette har vi i CLIMIT høstet erfaring fra i snart 20 år, avslutter Aage Stangeland.