CLIMIT; Kvitebjørn Varme tar karbongrep i arktisk miljø

Målet med å avvente bindingen til én spesifikk teknologi eller leverandør for å fange og lagre CO₂, er å redusere kommersiell risiko ved å tilrettelegge for mange tilbydere – når prosjektet nærmer seg investeringsbeslutning. Med dette holdes mulighetene åpne for den best tilgjengelige løsningen når implementeringen står for tur. Det gir også organisasjonen styringen i utviklingen av konseptet, og bidrar til intern kompetansebygging. Dette er viktig, både under prosjektmodningen og når anlegget skal overtas av driftsoperatører.

Prosjektet i Tromsø er støttet av CLIMIT med 3,5 millioner kroner. Charlotte Tiller er prosjektleder.

Hvorfor karbonfangst?

Karbonfangst-teknologien er spesielt viktig for anlegg som forbrenner avfall, der det ellers ville blitt sluppet ut store mengder CO₂. Ved Kvitebjørn Varme brenner de årlig 60 000 tonn restavfall. Dette vil snart øke til 110 000 tonn når en ny forbrenningslinje står klar i 2025.

Siden 2022 har Kvitebjørn Varme arbeidet med en plan for å kunne fange CO₂ fra røykgassen i avfallsforbrenningen. Project Ashlad har som mål å ha et fungerende karbonfangstanlegg innen 2030.

Hvordan startet det hele?

– Prosjektet hadde allerede gjennomført en idéstudie da jeg tok over som prosjektleder i 2023. Jeg startet med å bygge forståelse for hvordan karbonfangst fungerer, og leste en rapport fra TCM om ulike kjemiske stoffer som ofte forekommer i røykgass – og som kan skade karbonfangstprosessen, sier Charlotte. – Jeg kjente mange av disse stoffene fra den tiden jeg jobbet med utslippsovervåkning i Kvitebjørn Varme. Vi vet at forekomsten av de fleste stoffene som kan skade karbonfangsten som regel er lave. Men under driftsforstyrrelser eller ved feil på rensesystemet, kan de i perioder bli høyere enn det et karbonfangstanlegg har godt av, sier hun videre.

I motsetning til de fleste industrier som etablerer karbonfangst er røykgass fra avfallsforbrenning i sin natur mer heterogen, siden brenselet består av variert avfall. Driftserfaringen fra karbonfangst i avfallsforbrenningsbransjen er fortsatt beskjeden. – Det finnes kun ett avfallsforbrenningsanlegg som har driftet karbonfangstanlegg over flere år. Heterogeniteten gjelder også for CO₂-konsentrasjon, temperatur og røykgassvolum, som er viktig for dimensjoneringen. Jeg ble nysgjerrig på hvordan vi designer et karbonfangstanlegg med hensyn til disse variasjonene, men fant lite kunnskap om dette i litteratursøk, sier prosjektlederen.

Et godt miljøtiltak lokalt

– Det er viktig for oss at Ashlad ikke bare blir et positivt klimatiltak globalt, men også et godt miljøtiltak lokalt. Jeg leste meg tidlig opp på hvordan karbonfangst kan påvirke nærmiljøet og ble oppmerksom på at solinnstråling, lokal hydrologi og bioaktivitet kan påvirke hvordan omgivelsene responderer. Siden Arktisk typisk preges av stor sesongvariasjon for disse faktorene, bestemte vi oss for å gjøre en utredning tidligere enn det som er vanlig i slike prosjektprosesser. Dermed har vi god tid til å iverksette de riktige tiltakene for våre omgivelser. Anlegget blir designet med miljøet som premissgiver helt fra starten av.

I Tromsø produseres ikke damp fra anlegget, noe som medfører en mer komplisert energiintegrasjon hos KVAS enn det som er vanlig. Til gjengjeld er det tilgang på kaldt sjøvann året rundt, som åpner for en mer effektiv kjøleløsning til CO₂-fangstanlegget. Sjøtilgang gjør det også mulig å etablere egen kai for utskipning av CO₂. Dette kan bli en stor fordel for effektiv transport av CO₂ til permanente lager.

Intern støtte

Tilnærmingen til prosjektet er godt mottatt internt i Kvitebjørn Varme. Tiller forteller om bred støtte for å være grundige på miljø og ivareta teknologinøytraliteten for å ta ned risiko. Dette gir dem mulighet for å gjøre korrigeringer i design tidlig i prosessen, noe som kan forhindre uventede og kostbare endringer senere. Ved å ta denne posisjonen kan de også bedre vurdere de ulike teknologitilbudene de mottar, særlig med tanke på lokal miljøpåvirkning i Arktis.

Ukjente variabler

Charlotte forteller om mange aspekter ved karbonfangst i avfallsforbrenningsanlegg som ikke har klare retningslinjer, særlig når det gjelder reguleringer av utslipp og røykgasskvalitet over tid.
– Vi har måttet undersøke om det er tilstrekkelig å basere seg på gjennomsnittsverdier over tid, eller om vi må ha mer detaljerte målinger for å sikre at fangstprosessen fungerer optimalt. Det har vist seg å være en utfordring, siden det er vanskelig å finne gode svar både nasjonalt og internasjonalt, og det vil trolig være noe anleggsspesifikt. For å møte usikkerheten må vi ivareta bevisstheten rundt dette når vi utvikler prosjektet videre. Dette blir en sentral del av strategiarbeidet framover.

Internasjonalt samarbeid

For å møte utfordringene har Kvitebjørn Varme også samarbeidet med andre forbrenningsanlegg i Norge, og har dialog med tilsvarende anlegg i utlandet. – Vi har dialog med teknologileverandører for å forstå hvordan de tenker rundt spørsmålene i prosjektet. Mange tar for gitt at standardmetoder vil fungere, men vi ønsker å grave dypere for å sikre at vi har all nødvendig informasjon før vi gjør store investeringer, sier Charlotte.

Veien videre

Prosjektet er nå i «pre-feasibility»-fase med oppstart i februar i år, ved tildelingen av CLIMIT-støtte. I Q1 2025 går prosjektet over til «feasibility»-fasen der målsettingen er å foreta et teknologivalg. Deretter kommer planleggingsfasen, som skal skaffe et fullstendig grunnlag for investeringsbeslutning i 2027. – Målet er å være i drift med karbonfangst innen 2030. Det er en ambisiøs tidsplan, men vi jobber målrettet, sier Charlotte.

Kvitebjørn Varme vurderer samarbeid med andre prosjekter, og ser på transportløsninger for å levere CO₂ til ulike lagringslokasjoner – både individuelle og kollektive.

– Lokalt skal vi redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig energiløsning for Tromsø –
og skape nye arbeidsplasser i kjølvannet. Til nå har vi hatt god nytte av sparring med andre i bransjen, og håper at vår åpenhet om erfaringene fra mulighetsstudiet kan være et bidrag tilbake, slik at vi kan fortsette å modnes videre i felleskap. Prosjektet vurderer muligheten for å søke om ytterligere midler for å fortsette kunnskapsutviklingen, sier prosjektleder Charlotte Tiller.

Seniorrådgiver Ernst Petter Axelsen i Gassnova er CLIMITs ansvarlige for Kvitebjørn Varme-prosjektet. Han er også deres rådgiver. – Å etablere et karbonfangstanlegg av dette omfanget, med en ny og spennende teknologivinkling, er en stor investering for selskapet. Det er mange faktorer som spiller inn når kostnadene skal vurderes. Derfor er det viktig med nok ressurser og riktig kompetanse for å håndtere alle aspektene av utviklingen. Dessuten er kunnskapsutvekslingen med bransjen avgjørende, og noe som Kvitebjørn Varme vektlegger. Som myndighetsaktør er dette noe vi legger spesielt merke til, sier Axelsen i Gassnova.