Clean Energy Transition Platform (CETP) er et nytt internasjonalt samarbeid for forskning og innovasjon innen lavkarbonenergiteknologier, inkludert CCS. Høydepunkter vises på den kommende årskonferansen 24.-25. oktober.
Finansieringsbyråer fra mer enn 30 land har gått sammen i CETP og setter opp felles årlige utlysninger for nye forsknings- og innovasjonsprosjekter. CETP kan finansiere prosjekter med effekt for den grønne energiomstillingen.
Alt du trenger å vite om partnerskapet er tilgjengelig på CETPs nettside.
En ny utlysning av prosjektforslag vil bli lansert i september 2023, og utkastet til utlysningsteksten er allerede tilgjengelig her.
CETPartnership er et multilateralt og strategisk partnerskap av nasjonale og regionale forsknings-, utviklings- og innovasjonsprogrammer (RDI) i europeiske medlemsland og assosierte land, som tar sikte på å øke og akselerere energiovergangen og å støtte implementeringen av den europeiske strategiske energiteknologiplanen (SET Plan).
Dere er alle velkommen til å bli med på den første årlige CETP-konferansen 24.-25. oktober. Det er designet for å være en nettbasert samling av ulike interessenter med det felles målet å fremme et globalt skifte mot rene og bærekraftige energisystemer.
Sementfabrikker kan redusere sine CO2-utslipp betraktelig ved å ta i bruk teknologi for CO2-håndtering. Et internasjonalt FoU-prosjekt viser at såkalt oxyfuel-teknologi kan være fremtidens løsning.
Forskningsrådet og Gassnova har i flere år samarbeidet med virkemiddelaktører fra andre land gjennom ACT-plattformen. Dette har gitt flere gode internasjonale prosjekter. Et av prosjektene heter AC2OCEM hvor ledende forskningsmiljøer fra flere land har studert hvordan oxyfuel-teknologi kan gi mer kostnadseffektiv CO2-fangst fra sementfabrikker.
Prosjektet ble ledet av Universitetet i Stuttgart og har hatt partnere fra både Norge, Tyskland, Frankrike, Helles og Sveits. Fra norsk side har SINTEF og NTNU hatt nøkkelroller.
Oxyfuel-teknologien innebærer at forbrenningsprosesser skjer med rent oksygen istedenfor ren luft. Dette vil gi en enklere prosess for CO2-fangst.
I ACT2OCEM-prosjektet er bruk av oxyfuel for sementfabrikker studert. Det er utført eksperimenter i pilotskala og dette er kombinert med numerisk modellering og simulering for å beskrive hvordan komponenter i en sementfabrikk kan designes for å optimalisere CO2-fangsten.
Resultatene fra prosjektet viser at oxyfuel kan være et alternativ i fremtiden for sementfabrikker. Tekno-økonomiske analyser og livssyklusanalyser fra AC2OCEM vil være viktige verktøy for design av CO2-fangstanlegg for sementfabrikker.
Mer detaljer om prosjektet er tilgjengelig fra prosjektets hjemmeside og Forskningsrådets prosjektbank.
Fakta om prosjektet
I AC2OCem ble utført pilotskalaeksperimenter, samt analytiske studier, for å bringe nøkkelkomponentene i oxyfuel sementanlegg til TRL6 med sikte på å redusere tiden til markedet for oxyfuel-teknologien i sementsektoren.
AC²OCem har utforsket 1. generasjons oxyfuel-teknologi for ettermontering, med fokus på optimalisering av oxyfuel-kalsineringsdriften og fremme ovnsbrennerteknologien for forbrenning av opptil 100 % alternative brensler med høy biogenandel for å bringe denne Bio-CCS-løsningen til TRL6.
De eksperimentelle undersøkelsene ble supplert med retrofitabilitets-analyse, tatt i betraktning reelle grenseforhold fra to reelle sementanlegg. Til syvende og sist vil de teknoøkonomiske evalueringene utarbeide en retningslinje for ettermontering av oxyfuel i eksisterende sementanlegg.
Nok en pilot er klar for å teste muligheter for CO2-fangst. Denne gang fra Returkrafts søppelforbrenningsanlegg i Kristiansand. Det er stor spenning til resultatene, da denne kunnskapen kan komme andre forbrenningsanlegg til nytte.
«Det blir spennende å se hvordan denne piloten med Air Products membranteknologi vil fungere i et forbrenningsanlegg», sier Jørild Svalestuen, saksbehandler i CLIMIT, på vei til Kristiansand.
Testing av Air Products kommersielle membraner på avgass fra et industrianlegg har aldri vært utført tidligere. Membranene brukes vanligvis – for eksempel – til å skille metan og CO2 i biogassanlegg. Det vil ha stor betydning for Air Products dersom disse membranene også kan benyttes i industrianlegg til å fjerne CO2 fra avgassen. Det er spesielt CO2-fangstgrad og -renhet (permeabilitet og selektivitet) som vil være interessant å få svar på i denne pilottesten.
Returkraft startet testingen i mai og har nå allerede fått kjørt piloten i noen dager. – Alt fungerer etter planen, sier prosjektleder Ketil Bergmann, og legger til at de henter ut røykgassen med en temperatur på ca. 60 0C, som ser ut til å gå svært bra. Membranene fra Air Products svarer godt på røykgassen og CO2-fangsten fungerer».
For Returkraft er piloteringen en viktig del av planen om realisering av et fullskala fangstanlegg i 2030.
Returkraft får gjennom pilottesten verdifull informasjon omkring drift av fangstanlegget. Samt integrering med eksisterende produksjon som kan deles med andre når forsøkene er over.
Returkraft AS sitt forbrenningsanlegg ligger i fem km fra Kristiansand sentrum. Anlegget ble satt i drift i 2010 for å håndtere avfall fra Agder. Eierne består hovedsakelig av kommunene i Agder, der Kristiansand og Vennesla er hovedeiere (49 %).
Returkraft håndterer årlig totalt ca. 130 000 tonn restavfall og spesialavfall. Energien fra
avfallsforbrenningen produserer 95 GWh elektrisk kraft per år. I tillegg produseres 250 GWh
fjernvarme hvert år. Årlig utslipp av CO2 ligger på 140-150 000 tonn hvorav ca. 55 % er biogent CO2.
Kristiansand kommune har et mål om 80 % reduksjon av sitt CO2-utslipp innen 2030. For å innfri sine mål på Kristiansands største punktutslipp bidra. Returkrafts anlegg er et 44 MW, der 99 % av fjernvarmen går til innbyggerne i Kristiansand. Et fortrinn ved dette anlegget er at det ikke vil bli direkte påvirket av å få påkoblet et fangstanlegg. Det er allerede lagt til rette for å kunne gi et fangstanlegg både varmeenergi og kjøling.
De forsøkene som nå kjøres her vil kunne være med å påvirke hvordan kommende anlegg bygges. – Akkurat dette er veldig bra sier Jørild, da CLIMIT-støtten vil bidra til at kostnader for karbonfangst reduseres. Vi ønsker også at CLIMIT-prosjekter, så langt det er mulig, deler erfaringer og kunnskap. Her har Returkraft sammen med de største avfallsanleggene i Norge gått foran og samarbeider for å få CCS realisert gjennom å dele sine respektive erfaringer og kunnskap (KAN – Klimakur for Avfallsforbrenning i Norge).
Del av amerikanske Air Products and Chemcials Inc. (APCI) og Air Products Prism Membranes (APPM), en av verdens største membranprodusenter.
Air Products er et Kristiansand basert selskap med lang erfaring fra produksjon av utstyr for luftseparasjon basert på membranteknologi. Firmaet ble opprinnelig opprettet for å dekke behovet for nøytralgassanlegg til skip, men har senere utviklet teknologien for andre anvendelser – bl.a. CO2-separasjon (ref. også pilotforsøkene med NTNUs CO2-membraner teknologi lisensiert til Air Porducts ved Norcem, Brevik). I dag er CO2-fangst en av satsingsområdene til Air Products, hvor det brukes en membrankvalitet som Air Products har lang erfaring med. Det pågår arbeid ved Air Products i USA innenfor nye fangstkonsepter ved bruk av membraner
Ketil Bergmann er tydelig på at «toget» må gå nå om de skal nå målene om drift av fangstanlegget i 2030. Det jobbes fortiden med å få neste prosjektfase på plass. Bergmann understreker at KAN-samarbeidet er nyttig. KAN består av avfallsforbrenningsanlegg med igangsatte CCUS-prosjekter som jobber sammen for å finne hvilke rammer og løsninger som er de beste og best mulige for avfallsforbrenning.
Pilot-E inviterer aktører på CCS-feltet til et dialogmøte onsdag 28. juni.
Bakgrunnen er at Pilot-E vurderer å lyse ut CCS som ett av to tema nå i høst, og derfor vil avstemme utlysingen med de ambisjoner og behov som er i næringen.
PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Nylig har også Siva og Gassnova kommet med. Målet med PILOT-E er å få gode løsninger raskere ut i markedet samtidig som nytt og eksisterende næringsliv utvikles.
I 2021 gjennomførte THEMA Consulting en omverdensanalyse for Energi21. Siden den gang har det skjedd mye i verden som både har konsekvenser for funnene i omverdensanalysen og for Energi21 strategiens satsningsområder.
Kilde: Energi21
Denne overordnede oppdateringen tar for seg seks viktige hendelser og trender de siste to årene, og ser på hvilke konsekvenser det har for funnene i den opprinnelige omverdensanalysen og for Energi21s strategiske områder.
I 2021 gjennomførte THEMA Consulting en omverdensanalyse for Energi 21. Siden den gang har det skjedd mye i verden som både har konsekvenser for funnene i omverdensanalysen og for Energi 21 strategiens satsningsområder.
Denne overordnede oppdateringen tar for seg seks viktige hendelser og trender de siste to årene, og ser på hvilke konsekvenser det har for funnene i den opprinnelige omverdensanalysen og for Energi 21s strategiske områder.
I del 1 gir vi en oppsummering av de overordnede endringene siden 2021 og en gjengivelse av områdene i omverdensanalysen, før vi oppsummerer seks viktige hendelser og trender de siste årene og konsekvensen av disse inn mot omverdensanalysen og Energi 21 strategiens satsningsområder. I tillegg til gir en vurdering av hvilke områder som vi være relevant for Energi 21 å følge opp videre. I del 2 til 7 går vi dypere ned i de seks viktige hendelsene, bakgrunnen for de og konsekvensen for omverdensanalysen.
For å møte klimautfordringene må vi lagre store volumer av CO2. I Nordsjøen er det en svært stor teoretisk lagringskapasitet.
Det finnes mange teknologier for å måle hvordan CO2 beveger seg i et lager, og det er fullt mulig å fange opp CO2 på avveie slik at tiltak kan iverksettes for å holde CO2-en intakt i lageret. Men det trengs et verktøy som gjør det mulig å sette opp et kostnadseffektivt system som sikrer nøyaktig CO2-overvåkning til en lav kostnad.
Universitetet Bergen har i et internasjonalt FoU-prosjekt laget et slikt verktøy for overvåking av CO2-lagre. Sammen med forskere fra Nederland, England og USA er det utviklet et verktøy som kan være nyttig både for myndigheter og selskaper som planlegger storskala CO2-lagring.
I ACTOM-prosjektet har forskerne studert marin overvåking for offshore CO2-lagringsprosjekter. Det er i tillegg inkludert nasjonale og internasjonale regler og retningslinjer for CO2-overvåkning, samt også samfunnsmessige utfordringer knyttet til lagring av CO2. Prosjektet er tverrfaglig, deltagere i prosjektet har bakgrunn fra jus, geologi, marin kjemi, matematikk, modellering og Ansvarlig Forskning og Innovasjon (RRI). Hovedleveransen fra prosjektet er et simuleringsverktøy for utforming av overvåkningsprogrammer for geologiske lagringssteder til havs. Rutiner for å oppdage svake signaler fra en lekkasje i et svært varierende havmiljø står sentralt i dette nye verktøyet. Verktøyet kan hjelpe operatører i deres planleggingsfase med å definere overvåkningsprogrammer som er i tråd med nasjonale og internasjonale regler og retningslinjer.
Nøkkeldata for prosjektet
Tittel: Act on offshore monitoring (ACTOM)
Prosjektleder: Guttorm Alendal, Universitetet i Bergen
Partnere:
Fra USA: Los Alamos National Laboratory og Universitetet i Texas, Austin
Fra UK: Plymouth Marine Laboratory og Universitetet i Dundee
Fra Nederland: TNO
Fra Norge: Universitetet i Bergen, NORCE og OCTIO Environment.
Budsjett: 2 millioner euro
Finansiering: ACT har bidratt med 1,5 millioner euro, resten er egenfinansiering.
Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation; RRI) er en tilnærming for å forutse og vurdere implikasjoner og forventninger til nye teknologier basert på humaniora og samfunnsvitenskapene, et rammeverk som i økende grad blir brukt i marine miljøstudier, innen bioteknologi og innovasjon. For første gang har denne tilnærmingen blitt brukt på CO2-håndtering. Potensielle juridiske konflikter mellom lagringsprosjekter, og mellom lagringsprosjekter og annen bruk av havområdene, adresseres med tanke på marin arealplanlegging. Simuleringsverktøyet kan også analysere usikkerheter og styrker ved planlagte overvåkningsprogram. Det er tatt hensyn til internasjonale og nasjonale regler og retningslinjer og hvilke krav dette setter for CO2-overvåkningen.
Clean Energy Transition Partnership (CETP) arbeider for tiden med en ny FoU-utlysning. CCS er ett av mange temaer som prioriteres i denne utlysningen.
Den kommende CETP-utlysningen vil bli publisert i juni, og CETP kommer til å ha flere arrangementer for å skape blest om utlysningen. En fullstendig oversikt over disse arrangementene finner du hos CETP på https://cetpartnership.eu/events/all
Vi vil spesielt anbefale tre webinarer knyttet til CCS:
Eventuelle spørsmål kan rettes til Aage Stangeland i Forskningsrådet, ast@rcn.no
Fangst og lagring av CO2 blir sett på som en av mange løsninger på klimautfordringene. Utfordringene er å gjøre teknologien billig nok.
I et spennende forskningsprosjekt har det blitt utviklet et verktøy som enkelt gjør det mulig å vurdere om olje- og gassbrønner kan gjenbrukes til CO2-injeksjon. Dette kan redusere kostnadene for CO2-lagring.
Det finnes mangfoldige olje- og gassbrønner som potensielt kan gjenbrukes for CO2-injeksjon og permanent lagring av CO2 i undergrunnen. Målet med prosjektet REX-CO2 har vært å utforske metoder og verktøy som gjør det enkelt å vurdere anvendbarheten av eksisterende brønner for CO2-injeksjon. En betydelig del av arbeidet i prosjektet har vært eksperimentelle laboratoriestudier, med hovedvekt på forståelse av brønnintegritet og brønnbarrierer. En annen betydelig del av prosjektet var utvikling av et vurderingsverktøy som systematisk kan vurdere et felt og dets brønner for gjenbruk til CO2-lagring.
REX-CO2 har vært finansiert gjennom ACT hvor virkemiddelaktører fra flere land samarbeider om fellesutlysninger av midler til forskning og utvikling. TNO (Nederland) har vært koordinator for prosjektet. Tre norske partnere deltok i prosjektet, med SINTEF som forskningspartner sammen med de to industripartnerne Equinor og ReStone. Andre utenlandske partnere var BGS (England), IFP-EN (Frankrike) og Los Alamos National Laboratory (USA).
Forskingen i REX-CO2 har fokusert på interaksjonene mellom brønnmaterialene sement og stålrør, med mål om å kunne forstå systemet og minimere feil og lekkasjerisiko. Samarbeidet mellom forskningspartnere og industripartnere har vært avgjørende for å etablere ny kunnskap og kompetanse.
Hovedresultatet fra REX-CO2 er et verktøy som gjør det mulig å evaluere gjenbruk av brønner til CO2-injeksjon. Verktøyet kan fritt lastes ned fra prosjektets hjemmeside.
Prosjektet har i tillegg bygget opp ny kunnskap om CO2-bestandig sement til bruk i CO2-brønner. Det er også etablert ny forståelse om materialer som kan gi god brønnintegritet.
Prosjektet startet i 2019 og ble fullført mot slutten av 2022.
Som prosjektnavnet antyder, skal prosjektet gjennomføre en teknologikvalifisering av skipstransport med CO2 ved lavt trykk. Prosjektet ledes av DNV i samarbeid med følgende partnere: Equinor, Shell, TotalEnergies og Gassco.
Prosjektet har et kostnadsbudsjett på 26 MNOK og fikk innvilget 32 % støtteandel fra CLIMIT-Demo i 2021.
I dag transporteres CO2 i flytende form på skip med trykk og temperatur i området 15 barg og -25 deg C, som kalles «mellom-trykk (engelsk: MP)». Samtidig ser prosjektets partnere mulige fordeler med bruk av lavere trykk for skipstransport av større volumer av CO2. Det aktuelle trykk/temperatur-området er 6 barg og -50 degC, og kalles for «lavt trykk (engelsk: LP)». Den potensielle fordelen med LP-transport er at lavere trykk gjør det mulig å bygge større tanker og skip, som igjen kan gi lavere kostnader per tonn lastekapasitet for LP-skip enn for MP-skip.
LP-transport er en uprøvd løsning med høyere risiko enn MP-transport. LP trykk, og temperatur ligger nærmere trippelpunktet til CO2 enn MP. I trippelpunktet møtes de tre fasene fast stoff (tørr-is), gass og væske. LP-transport har dermed mindre margin til en uønsket fase-endring enn MP, noe som medfører en teknisk risiko som må defineres og minimaliseres med god design av prosessene i transportkjeden. Partnerskapet i prosjektet ønsker å kvalifisere LP-transport for å ha muligheten til å kunne bruke denne løsningen i framtidige faser av Northern Lights og andre framtidige CCS-kjeder med behov for transport av større volumer CO2.
Prosjektet skal gjennomføres i henhold til DNVs anbefalte praksis “DNV GL RP-A203 Technology Qualification”, og består av to hovedaktiviteter:
1) Design av skip med lastekapasitet på 30 ktonn, lastesystem (tanker laste/losse-system), og anlegg for flytendegjøring av CO2.
2) Simulering og eksperimentell testing: Utvikling av prosess-simulerings-verktøy for lasting/lossing (bedre definisjon av risiko for dannelse av tørris), og eksperimentell testing i nærheten av trippelpunktet som underlag til å bestemme sikkerhetsmarginer.
Hensikten med prosjektet er å redusere risiko til LP transport og prosjektets mål er å kvalifisere LP transport til bruk i framtidige CCS-kjeder.
Gabriele har bakgrunn i sjøarkitektur og marint ingeniørfag fra Universitetet i Genova, Italia.
Ansatt i DNV i 2007 og jobbet som konstruksjonsingeniør i Maritime Advisory med fokus på ultimate styrken til fartøy og offshore-strukturer, regelutvikling, FoU, designverifisering, feilsøking. Medlem av ISSC siden 2015, han er for tiden med i «Renewable Energy»-komiteen.
Gabriele bidro i prosjekter innen produksjon, transport og lagring av flytende gass og konseptutvikling med økende søkelys på frakt av CO2 i sammenheng med CCS og CCU. For tiden, på vegne av DNV, leder han JIP om teknologikvalifisering av lavtrykkstransportløsninger.
Denne rapporten gir en analyse av eksisterende patentdata innen CO2-fangstteknologi og er basert på et samarbeid mellom Patentstyret (NIPO) og Gassnova.
Formålet med rapporten å avdekke muligheter og utfordringer innen immaterielle rettigheter (IPR) ved å kartlegge patentlandskapet i det tekniske området karbonfangst. Rapporten er delt inn i åtte teknologiområder, som anses som de viktigste forskningsområdene innen CO2-fangst.
Dataene er analysert på et globalt, overordnet nivå, men vi ser også nærmere på hvordan norske aktører hevder seg innen karbonfangstteknologi.
