Blandinger av CO₂ og olje

Injeksjon av CO₂ i oljefelt for å øke oljeproduksjonen er velkjent, men for å sikre at injisert CO₂ forblir lagret trengs kunnskap om hvordan blandinger av CO₂ og olje oppfører seg.

Ying Guo fra NORCE har ledet UNCOVER-prosjektet, finansiert av Forskningsrådet gjennom CLIMIT-programmet. Her har forskerne gjennom eksperimenter og modeller studert hva som skjer når CO₂ blandes med olje. 

– Resultater vi har fått på laboratoriet gir oss ny kunnskap om hvordan storskala CO₂-lagring kombinert med meroljeutvinning kan gjennomføres, påpeker Guo.

Blandinger av CO₂ og olje oppfører seg spesielt. Figuren under er en illustrasjon fra eksperimentene i UNCOVER-prosjektet. Et lag med CO₂ injiseres i utgangspunktet oppå et lag med olje. Etter en stund vil CO₂ (blått i figuren) begynne å blande seg med oljen (rødt i figuren). Dette arter seg som «fingre» av CO₂ som trekker seg ned i oljen.

Når CO₂ (blått) injiseres på toppen av et lag med olje (rødt) vil CO₂ etter en tid begynne å løse seg opp i oljen. CO₂ vil bevege seg som fingre ned i oljefasen. Gjennom UNCOVER-prosjektet er det etablert ny kunnskap om mekanismer som leder til denne prosessen. Illustrasjon: NORCE.

Kunnskapen kommer andre til nytte

– Gjennom eksperimenter og modeller forstår vi nå blandinger av olje og CO₂ mye bedre. Dette er kunnskap vi kan bruke til å designe storskala prosjekter hvor oljen skal dyttes i retning av produksjonsbrønner, samtidig som CO₂ forblir lagret.

UNCOVER-prosjektet har fokusert på grunnleggende forskning. Resultatene fra prosjektet vil være nyttige når CO₂ i fremtiden skal lagres i stor skala. Kunnskapen vil også bli brukt ved simulering av felt.

Prosjektet har resultert i ni publikasjoner i internasjonale tidsskrift, samtidig som en doktorgradsstipendiat har forsvart sin avhandling med stil. Det er også etablert nyttig internasjonalt samarbeid med forskergrupper i England og Brasil.

Sentrale forskere i UNCOVER-prosjektet. Fra venstre: prosjektleder Ying Guo, Widuramina Sameendranath Amarasinghe og Ingebret Fjelde. Foto: NORCE.

 

Nøkkeldata om prosjektet

Tittel: Understanding of CO₂ dissolution in oil by convection driven mixing and wettability alteration (UNCOVER)

Prosjektnummer: 268439

Prosjekteier: NORCE

Partnere: Heriot-Watt University (UK), Federal University of Rio de Janeiro (Brasil)

Prosjektperiode: 2017-2021

Budsjett: 10,9 millioner kroner (finansiert i sin helhet fra Forskningsrådet)

 

 

Doktorgradstipediat Widuramina Sameendranath Amarasinghe viser frem cellen hvor blandinger av olje-CO₂ er studert. Foto fra NORCE.

CLIMIT-FoU utlysninger 2022

CLIMITs hovedmål er å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet finansierer forskning, utvikling og innovasjon som kan bidra til at CO₂-håndtering på sikt kan bli et klimatiltak hvor milliarder av tonn CO₂ fanges og lagres verden over.

Forskningsrådets del av CLIMIT-programmet vil bidra med midler til følgende utlysninger i 2022:

Utlysning	Midler øremerket til CO2-håndtering	Søknadsfrist
Samarbeidsprosjekter	30 mill. kr.	9. februar 2022
Kompetanseprosjekter	30 mill. kr.	9. februar 2022
Innovasjonsprosjekter	20 mill. kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist
Internasjonale prosjekter gjennom ACT	60 mill. kr.	Høsten 2022
Arrangementsstøtte	500 000 kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist
Utenlandsstipend	500 000 kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist

Detaljer om utlysningene er gitt lenger ned i teksten.

Det er verd å merke seg at det ikke er øremerket midler til CO₂-håndtering på Forskningsrådet utlysning av Forskerprosjekter. Årsaken er at CLIMIT har et begrenset budsjett, og istedenfor å spre midlene tynt utover alle tilgjengelige søknadstyper, vil utlysninger som adresserer brukerpartnere bli prioritert i 2022.

Det er også verd å få med seg at Gassnovas del av CLIMIT-programmet viderefører sin utlysning om utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi i 2022. Detaljer er tilgjengelig her.

Søkerwebinarer

Forskningsrådet setter opp flere webinar for å presentere kommende utlysninger.

18. oktober arrangeres webinar om kompetanse- og samarbeidsprosjekter.
19. november settes det opp et webinar om utlysninger innen miljøvennlig energi og CO₂-håndtering.

Utlysning for kompetanse og samarbeidsprosjekter

Formålet med de to utlysningene for kompetanse- og samarbeidsprosjekter er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal ledes av forskningsmiljøer i samarbeid med brukerpartnere.

I kompetanseprosjekter skal det være minst to norske samarbeidspartnere fra næringslivet som stiller med kontantfinansiering. Forskningsrådets støtte kan maksimalt være fire ganger brukerpartnernes kontantfinansiering.

Samarbeidsprosjekter retter seg mot tema hvor det er vanskelig å få brukerpartnere til å bidra med kontantfinansiering. I samarbeidsprosjekter skal det være minst to brukerpartnere som deltar aktivt i prosjektet. Det er ikke krav til kontantfinansiering, og brukerpartnerne kan motta støtte fra Forskningsrådet, forutsatt at statsstøtteregler følges.

Utlysningene er tilgjengelige på Forskningsrådets hjemmeside:

• Samarbeidsprosjekter
• Kompetanseprosjekter

Innovasjonsprosjekter

I søknader om innovasjonsprosjekter må en bedrift stå som søker. Forskningsorganisasjoner kan delta som partnere. Målsetningen med utlysningen er fornyelse og bærekraftig verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet. Prosjekter som støttes skal også gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelige.

Utlysningen vil bli publisert på Forskningsrådets nettside mot slutten av 2021.

ACTs internasjonale utlysning

Internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkes med implementering av CO₂-håndtering i stor skala. Gjennom ACT-samarbeidet vil det bli satt opp en internasjonal utlysning for forskning- og innovasjonsprosjekter. Her må det være med partnere fra minst tre av landene som deltar i ACT.

En ny ACT-utlysning er under planlegging. Det legges opp til søknadsfrist høsten 2022, og detaljer om utlysningen vil bli lagt ut på ACTs hjemmeside sommeren 2022.

Arrangementsstøtte og utenlandsstipend

Et mindre beløp er satt av til arrangementsstøtte og utenlandsstipend. Utlysningene publiseres mot slutten av 2021.

Kontakt oss

Kontakt gjerne Aage Stangeland hos Forskningsrådet dersom du har spørsmål om utlysningene.

Mål for prosjektet

Prosjektets mål var å verifisere effekten av hurtig Surfactant Alternating Gas (SAG)-injeksjon på oljefelt i Texas. Det vil si korte, alternerende injeksjonssykluser av surfaktant (såpe) og gass, for å generere CO₂-skum dypt inne i reservoaret.

Oljefelt på land i Texas har CO₂ og tilknyttet infrastruktur tilgjengelig, driftskostnadene er lave. CO₂-kompetansen i industrien er høy og pilotresultater kommer raskt på grunn av korte avstander mellom brønnene. Dette er fordelaktig for oppskalering til norsk sokkel.

En energiovergangsteknologi, utviklet ved Universitetet i Bergen, benyttet CO₂-skummobilitetskontroll i kombinert CO₂-EOR og CO₂-lagring som en del av CCUS.

Dette viser forskningsresultatene

Forskningsresultater fra laboratoriet og feltpilotdemonstrasjon viste at CO₂ -skum:

• lagret mer CO₂ enn vanlig CO₂-injeksjon
• redusert CO₂-mobilitet og forbedret CO₂-«feieeffektivitet» (fortrengningseffektivitet)
• produserte mer olje enn vanlig CO₂-EOR
• forbedret CO₂-utnyttelse
• reduserte driftskostnadene og økte inntekter

Samtaler med aktører om implementering av innovasjonen

– Resultatene er ferske, men vi har allerede samtaler med flere kommersielle aktører for implementering av innovasjonen, sier prosjektleder Arne Graue fra Universitetet i Bergen.

Han tilføyer at potensialet for teknologien er at den muliggjør en bærekraftig økonomi for industriell deltagelse i CO₂-lagring globalt. Teknologien kan bidra til at land med høye CO₂-utslipp kan realisere CCUS, spesielt i Sørøst-Asia, sier Graue.

 

Leveranse og utblanding av surfaktantløsning direkte ved brønnhodet på landbaserte oljefelt i Texas.

CLIMIT-støtte har vært avgjørende

CLIMIT har bevilget støtte til to prosjekter kalt SWAP (Strategic Well Acquisition Project) og SWAP2, som er ledet av Equinor. Målet med prosjektene har vært å samle inn tilleggsdata i to konvensjonelle letebrønner som kan gi informasjon om områdets videre potensial for storskala CO₂-lagring.
Nå viser resultatene at begge brønnene det har blitt lett i er tørre. Brønnene indikerer dermed potensial for storskala CO₂-lagring. Dette har ført til en rask modning av lagrene på Smeaheia, og nå også sør for Northern Lights. – Støtten fra CLIMIT i SWAP og SWAP2 har vært avgjørende for å realisere begge prosjektene. Resultatene vil kunne bidra til en raskere oppskalering av CO₂-lagring på norsk sokkel, sier prosjektleder i Equinor Rune Thorsen.

Oppskaleringsmuligheter for lagringsaktører

Områdene kan dermed benyttes som mulig back up- eller oppskaleringsløsning for Northern Lights-prosjektet, men også for andre fremtidige lagringsaktører på norsk sokkel. Tilgang på data og tidlig modning av områder kan ha stor verdi med tanke på realisering av fremtidige prosjekter for norsk industri og olje- og energibransjen. For eksempel knyttet til de ulike hydrogenrelaterte initiativene foreslås også i Norge.

Innsamlingen av data gir store besparelser og reduserer usikkerhet

Datainnsamlingen reduserer usikkerheten til et kritisk ledd i den fremtidige verdikjeden (CO₂-lager), og gir store besparelser ved å slippe en fremtidig dedikert verifiseringsbrønn for CO₂-lagring. Besparelsen kan være på flere hundre millioner kroner. Prosjektene har gitt økt geologisk forståelse av et strategisk viktig område.

Om brønnen i SWAP 2

Brønnen (31/1-1) i PL785S ligger i den sørlige delen av Hordaplattformen og dekker den sørligste utbredelsen av reservoarene på Trollfeltet. Brønnen avdekket også godt utviklede sandsteiner i Johansen-formasjonen. Dette er det samme reservoaret som man planlegger å bruke i Northern Lights-prosjektet, som er like nord for PL785S. Brønn 31/1-1 er ca. 5 km sør for grensen til utnyttelseslisens EL001, og brønnen kan derfor også bidra til å de-riske store deler av det sørligste området i EL001. Dette er et område som kan bli veldig viktig dersom man ønsker å skalere opp utover den planlagte infrastrukturkapasiteten til Northern Lights, det vil si utover 5 Mt/år. Les mer om boringen på Oljedirektoratet sine sider.

Her kan du lese mer om SWAP og SWAP 2-prosjektene.

Vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg

Carbon Centric, som er en spinn-off av Østfold Energi, vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg som både er raskere og rimeligere enn det som har vært mulig til nå. Selskapet spesialiserer seg på karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer med utslipp av mellom 10 000 og 100 000 tonn CO₂ i året. Nå skal de hente inn penger for å bygge et karbonfangstanlegg på Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg i Rakkestad.

Deler kunnskap og erfaringer

Østfold Energi har vært med i de CLIMIT-demostøttede prosjektene rundt Øra-klyngen og BorgCO₂ fra starten av. Her er også Fortum Oslo Varme (FOV), som er en del av Langskip-prosjektet med å dele sin kompetanse og erfaring. Målet med Langskip-prosjektet er å bane vei for nye CCS-prosjekter, slik at sannsynligheten for å nå målene i Parisavtalen øker. Alle som er involvert i Langskip er forpliktet til å dele kunnskap og erfaring utover det som er vanlig for et industriprosjekt.

– Vi har lært mye fra dette klyngesamarbeidet, hvor man har sett på alt i fra ulike karbonfangstteknologier til hvordan bygge opp en komplett verdikjede innen CCS, sier Häger.

Samarbeider med leverandøren av piloten til Fortum Oslo Varme

Det er det norske selskapet KANFA som har utviklet designet Carbon Centric nå skal bruke. Ved bruk av mindre og standardiserte dimensjoner, mener de det kan produseres modulbaserte karbonfangstanlegg nesten som hyllevare. Det gjør, ifølge pressemeldingen, at forbrenningsanlegg kan kutte sine klimagassutslipp på en raskere, rimeligere og trygg måte.

Det var KANFA som leverte piloten til FOV, som i hovedsak ble finansiert av fullskalaprosjektet. De har også være sentrale i de kostnadsreduserende tiltakene FOV har gjort etter forprosjektet «DG3».
Selskapet var også med i et CLIMIT-demoprosjekt kalt Offshore CCS, som så på design av CO₂-fangstanlegg offshore. Prosjektet var ledet av oljeselskapet OKEA. 

Mulighetsstudiets leveranser

Mulighetsstudiet har bidratt til ny kunnskap og erfaring innen tekniske løsninger som terminalløsninger, logistikk og fangstteknologi, bidratt til å utvikle nye strategier og forretningsmodeller samt økt forståelse og engas­jement for de muligheter karbonfangst kan gi Viken-regionen innen klima og næringsutvikling.

Studien har blant annet dokumentert mengder og kvalitet på røykgass som er relevant for CCS-prosjektet. Det ble klarlagt at kildenes røykgasskvalitet er egnet for karbonfangst og at de forskjellige kildene kan være egnet for ulike typer fangstteknologier. Man har også fått god innsikt i tekniske forutsetninger som må hensyn tas når fangstanleggene skal designes og tilpasses kilde. Det er avdekket et behov for ytterligere dialog med aktuelle teknologileverandører samt pilotering eller demonstrasjon på enkelte kilder for å kartlegge fangstteknologiens robusthet. Videre er det kartlagt behov for pilotering av produksjon av flytende CO₂ («flytendegjørings-prosessen»), for å vurdere hele verdikjedens robusthet og kostnader, samt det samlede anleggets evne til å levere flytende CO₂ som møter kvalitetskriteriene til Northern Lights over tid.

Kostnadene må ned

For å skape en ny lønnsom industri, viser mulighetsstudiet at kostnadene må ned, at det må etableres et marked og gode forretningsmodeller utvikles. Borg CO₂ har også fulgt utviklingen av mulige sertifiseringsordninger for Bio-CO₂, samt utviklingen av ETS-kostnader og CO₂-utgiften(e).

Forretningsmodell for å utvikle CCUS

Borg CO₂ har landet på en forretningsmodell som omhandler å utvikle CCUS som en tjeneste ved å tilby BOO-løsninger (build, own, operate), basert på en bred portefølje av demonstrert og verifisert fangstteknologi – optimalisert for hver kilde.

CCS-kompetanseoverføring

CCS-klyngen vil danne grunnlag for etablering av karbonfangst fra utslipp fra regional energigjenvinning og prosessindustri, der kompetansen i neste omgang kan overføres til andre regioner i Norge og internasjonalt. Potensialet i en fullskala klynge er maksimalt 630.000 tonn fanget CO₂ per år, hvorav mer enn 400.000 tonn er biogent CO₂.

CLIMIT-støtte

Prosjektet har fått støtte av CLIMIT. CLIMIT har også gitt støtte til et utvidet mulighetsstudie som skal utvikle konsept og «basis of design» for to prototype verdikjeder i halvindustriell skala, foreløpig basert på fangstteknologi fra CO₂ Capsol og Compact Carbon Capture («3C»), med henholdsvis Norske Skog Saugbrugs og Sarpsborg Avfallsenergi som kilder. 

Verdikjeder defineres her som all nødvendig infrastruktur, tilkobling til røykgass hos kilde, forbehandling av røykgass, CO₂-fangst, kvalitetskontroll og eventuell etterbehandling av fanget CO₂, flytendegjøring samt transport og mellomlagring av flytende CO₂.

Målet er å utvikle forretningsmodeller, samt utvikle og verifisere kostnadseffektiv teknologi. Dette skal ha høyt innslag av norske leverandører og norsk teknologi som basis for utvikling av en ny karbonfangstindustri – både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet tar sikte på å fange opp og lagre opptil 90 % av CO₂-utslippene fra de involverte industriområdene, og spille en viktig rolle i å bidra til Parisavtalens mål, FNs bærekraftsmål og de norske nasjonale målene for reduksjon av utslipp.

Betydningen av samarbeidet

• Landmark project aims to capture and store up to 630,000 tonnes of carbon dioxide (CO₂) emissions annually – including ~70% that are biogenic – from three main locations.
• Borg CO₂ and Baker Hughes aim to progress plans for CO₂ capture, liquefaction, and transportation on a waste-to-energy plant in Sarpsborg and develop plans for emitters in Fredrikstad using Baker Hughes’ technology.

Skape verdier for norsk næringsliv

Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp å skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO – Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.

– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Hydrogen – spennende muligheter for Norge

Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet. – Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Enklere å finne rett støtteordning

Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.

Portefølje av hydrogenprosjekter

Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.

Økende interesse for IEAGHG sitt arbeid

IEAGHG ExCo hadde sitt halvårige møte, også denne gangen virtuelt, 4.-6. mai 2021. Det er stadig økende interesse for arbeidet til IEAGHG og flere selskaper har vist interesse for å bli medlem. Endelig avtaler var imidlertid ikke avklart til dette møtet.

Som en del av arbeidet er evaluering av teknologier, bidra til internasjonalt samarbeid og implementering samt kommunikasjon om CCS viktig. I den nye strategien vil dette arbeidet fortsette, men det er også arbeide på bruk av CO₂, bio-CCS og fangst av CO₂ direkte fra lufta (DAC).

Det ble gitt en presentasjon fra Samantha McCulloc som leder CCUS enheten i IEA. En viktig rapport fra IEA som kom etter møtet er Net Zero by 2050 som sier at verden må slutte å lete etter olje for at vi skal nå klimamålet. En annen rapport fra IEA er Global Energy Review 2021 som viser at 2021 er et år hvor økningen av CO₂-utslipp vil være den nest største i historien, drevet av etterspørsel av kraft fra kull. Det arbeides med en CCUS rapport om CO₂-fangst fra luft. 

En viktig del av IEAGHG møtet er gjennomgang av rapporter som er publisert siden sist, de som er underveis og vedtak av nye rapporter.

Studier som er publisert siden sist

Studie	Kontraktor	Rapport*
Beyond LCOE: Value of technologies in different generation and grid scenarios  April 2021	Imperial College	2020-11
CCS and the Sustainable Development Goals	TNO	2020-14
IEAGHG High Temperature Solid Looping Cycles Network – Combined meeting report		2020-13
Techno-economic Potential of Biorefineries with CCS	VTT	2021-01
IEAGHG Risk Management Network Webinar December 2020		2021-TR01
Exporting CO2 for Offshore Storage – The London Protocol’s Export Amendment and Associated Guidelines and Guidance		2021-TR02

Studier som snart publiseres

Studie	Kontraktor	Forventet publiseres
Induced Seismicity Review BEG	University of Texas	June 2021
Techno-economics of Near-term NETs #1	Imperial Consultants (ICON)	June 2021
CO2 Utilization Reality Check	Element Energy	June 2021
CO2 as Alternative Feedstock	Element Energy	July 2021
Achieving Deep Decarbonisation in Worldwide Fertiliser Production	Wood (Italy)	July 2021
Criteria for Depleted Reservoirs to Qualify for CO2 Storage	BEG, University of Texas	July 2021
Prime Solvent Candidates for Next Generation of PCC Plants	Khalifa University	May 2021

Studier underveis

Studie	Kontraktor
Roadmap of Blue Hydrogen Production and Further Assessment of Thermochemical Processes with CO2 Capture	Element Energy
Mineral Carbonation using Mine Tailings	Åbo Akademi
The Value of CCUS in an Article 6 Format	Carbon Counts
Understanding the Scale and the Global Potential of Direct Air Capture (DAC) Systems	Element Energy
From Carbon Dioxide to Building Materials – Improving Process Efficiency	Imperial Consultants(ICON)
CO2 as Alternative Feedstock	Element Energy
Start-up and Shutdown Protocol for Power Stations with CO2 capture	ICON
CO2 Storage Site Catalogue Equinor, ExxonMobil	IEAGHG
Defining and Measuring the Value of CCS	Greig & Associates Pty Ltd
Applying ISO Standards to Geologic Storage and EOR Projects	DNV

Det ble vedtatt følgende nye studier som skal startes

Compatibility of CCUS with net zero power

Cost-curves for Electrochemical CO2 Conversion Technologies

Evolution of conformance and containment risk over time in CO2 storage projects – the link to post closure stewardship and handover

Components of CCS Infrastructure – Temporary CO2 Storage Option

Maturity of CCUS Technologies and readiness for deployment

Veikartet til CSLF

Anbefalingene fra veikartet vil bli lagt fram for Clean Energy Ministerial (CEM) av CEM-CCUS Initiative i forbindelse med CEM-møtet 31.mai-6.juni 2021.

På CSLF TG møtet ble det også gitt en oppdatering av Storbritannias planer for støtte til framtidig utvikling av CO₂-håndtering. Storbritannia har forpliktet seg til å investere opptil 1 milliard pund i løpet av de neste årene til blant annet i å investere i to industriklynger innen midten av 2020-tallet og ytterligere to klynger innen 2030.  Det er også etablert et nytt Net Zero Hydrogen Fund på £ 240 millioner som har som vil støtte Storbritannias ambisjon om å produsere 5 GW med hydrogen med lav karbonproduksjonskapasitet innen 2030.

Samarbeid med ACT

I tillegg ble status for Clean Energy Transition Partnerskip (CETP) presentert og mulighetene for at videre finansiering av det multilaterale samarbeidet Accelerating CCUS Technologies (ACT) kan bli en del av dette.

Det ble gitt en kort oppsummering av aktiviteter fra IEAGHG, Global CCS Institute og CO2GeoNet Association i tillegg til diskusjoner om videre planer for arbeidet til CSLF TG.

Møtet samlet totalt 40 stykker fra 16 land hvorav 21 var delegater til CSLF TG. Informasjon om møtet og alle presentasjoner ligger her.