Kilde: gemini.no

CO₂-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning

Ny og energibesparende teknologi for CO₂-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO₂-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.

Anlegget som står i et av SINTEFs laboratorier fanger CO₂ fra røykgass. Gassen inneholder store mengder CO₂ og er et resultat av nesten alle industrielle prosesser. Nå skal forskernes løsning fange CO₂ fra forbrenning av søppel i Bergen.

– Dette er helt nytt. Det unike med denne løsningen er at den faktisk kan brukes på nær sagt alle industrianlegg. Enten det er sementfabrikker, kullkraftverk eller søppelforbrenning. Og den er en av de billigste kjente løsninger for CO₂-fangst, sier forsker Abdelghafour Zaabout i SINTEF.

 

Lagret trygt i årevis

I Utsira-formasjonen i Nordsjøen har CO₂ blitt lagret trygt i årevis. Her er det pipestrukturer som gjør at CO₂ kan flyte mellom ulike sedimentære lag. I Utsira er det også observert pipestrukturer i det forseglende laget over Utsira-formasjonen. Utsira er et tett og trygt lager, men for å kunne finne nye og trygge lagringssteder er det er viktig å forstå hvordan disse pipestrukturene fungerer.

I figuren under er pipestrukturer forklart. Dypt under havbunnen ligger flere sedimentære lag horisontalt. Pipestrukturene er vertikale kanaler som gir en forbindelse mellom de ulike sedimentære lagene. I prinsippet kan en væske flyte i pipestrukturene og dermed bevege seg fra lag til lag.

All CO₂ forblir liggende

Selv om det er observert pipestrukturer i det forseglende laget over Utsira-formasjonen, er det er ingen ting som tyder på at CO₂ beveger seg ut av lageret. All CO₂ som er injisert i Utsira-formasjonen forblir liggende der den skal være.

Figuren nedenfor viser at pipestrukturer er vanlig i tette sedimentære lag.

Viktig å forstå pipestrukturen

CO₂-lageret på Utsira holder tett, men når nye lagringssteder skal tas i bruk er det viktig å forstå pipestrukturer slik at vi kan være sikre på at nye lagringssteder også holder tett.

I prosjektet CO₂-PATHS har forskere fra IFE og NIVA studert pipestrukturer. Forskerne har laget fysiske modeller for hvordan pipestrukturer oppstår, og hvilke egenskaper de har. Prosjektleder Magnus Wangen sier dette har gitt ny og viktig kunnskap.

– Vi har konkludert med at pipestrukturer har såpass «lav» permeabilitet at de vil gi ubetydelig flyt av CO₂ fra et lager. Men for å sikre trygg lagring er det nødvendig å overvåke pipestrukturer som befinner seg over eller i nærheten av CO₂-deponier, påpeker Wangen.

Ny forståelse

Pipestrukturene vi ser i dag har oppstått tilbake i geologisk tid som følge av høyt væsketrykk. Reservoarfluider kan bevege seg i pipestrukturene, og de letteste komponentene vil bevege seg oppover. I prosjektet har forskerne studert hvordan glasiale prosesser skapte høyt poretrykk i sedimentære lag i Utsira-formasjonen. Dette har gitt en ny forståelse for hvordan fluider beveger seg i pipestrukturer. Prosjektet har hatt et spesielt fokus på hvordan pipestrukturene forplanter seg inn i takbergarten som skal hindre at CO₂ kan flyte ut i havet. Forskerne har bygget modeller for trykkoppbygging drevet av glasiale prosesser og de har studert hvordan viskøse deformasjoner kan danne pipestrukturer i sedimentære bassenger.

De nye fysiske modellene som er etablert i CO₂-PATHS vil være nyttige både for forskere og operatører for CO₂-lagre.

– Det vi har lært i CO₂-PATHS vil være til stor nytte når nye lagringssteder skal undersøkes. Vi vet nå mer om pipe-strukturer, og dette vil være nyttig for å forstå hvordan CO₂ kan bevege seg i nye lagringssteder, sier Wangen.

Resultatene fra prosjektet er behørig publisert gjennom flere vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift.

Nøkkeldata om prosjektet

• Tittel: CO₂-PATHS -Prediction of CO₂ leakage from reservoirs during large scale storage
• Prosjektnummer: 280567
• Partnere: IFE (prosjekteier) og NIVA
• Prosjektperiode: 2018-2021
• Budsjett: 8,2 MNOK. Finansiert i sin helhet av Forskningsrådet.

IEA har justert TCP-rammeverket og ny avtale inkludert oppdatert strategi vil være klar for IEAGHG (GHG TCP) etter at alle medlemmer har godkjent.

Net Zero by 2050

Det ble gitt en oppdatering fra IEA om status siden siste møte fra Samantha McCulloc som leder CCUS enheten i IEA. En viktig rapport er Net Zero by 2050, som sier at verden må slutte å lete etter olje for at vi skal nå klimamålet. Stor innsats fra alle teknologier vil være nødvendig for å nå nullutslippsmålet i 2050. Det vil være stort behov for CCUS og i 2050 må mer enn 7,6 milliarder tonn CO₂ fanges. Rapporten The role of low-carbon fuels in the clean energy transitions of the power sector viser hvordan lav-karbon hydrogen og ammoniakk kan bidra til økt stabil leveranse av ren kraft. IEA har også gitt ut en analyse som viser utviklingen av produksjon og etterspørsel etter hydrogen Global Hydrogen Review 2021 – Analysis – IEA.

IEAGHG sekretariatet har gitt innspill på IPCC AR6. CDR (Carbon dioxide removal) og fangst fra luft (DACCS) er tema som trekkes mer fram. IEAGHG vil bidra gjennom studier å få økt forståelse for teknologiene og i hvilken grad og hvordan grad de bidrar til klimamålene.

COP-26 blir arrangert i Glasgow 31. oktober -12. november. IEAGHG jobber med et side arrangement sammen med universitetet i Texas, CCS Knowledge Center, Bellona.

Lands bidrag til klimatiltak

Oppdatering av Nationally Determined Contributions (NDA) – landenes bidrag til klimatiltak per juli 2021, er at 86 land har gitt sine innspill og kun åtte har inkludert CCS. Sett i forhold til hva som er nødvendig for å nå klimamålene, ligger summen av disse tiltakene langt unna FNs klimamål.

En viktig del av IEAGHG møtet er gjennomgang av rapporter som er publisert siden sist, de som er underveis og vedtak av nye rapporter.

Studier

Følgende rapporter er publisert siden siste møte, mai 2021

Studie	Kontraktor	Rapport nr
IEAGHG Monitoring Network – ‘Monitoring Expertise Showcase for Post-Closure Monitoring’	IEAGHG	2021- TR03
CCUS in National GHG Inventories	IEAGHG	2021-TR04
White Paper: Towards Improved Guidelines for Cost Evaluation of Carbon Capture and Storage	IEAGHG	2021- TR05

Følgende studier skal snart publiseres:

Studie	Kontraktor	Forventet publiseres
Induced Seismicity Review	BEG, UoTX	Sept 2021
CO2 as Alternative Feedstock	Element Energy	Sept 2021
CO2 Conversion Reality Check: Hydrogenation Pathways	Element Energy	Oct 2021
Criteria for Depleted Reservoirs to Qualify for CO2 Storage	BEG, UoTX	Oct 2021
Techno-economics of Near-term NETs #1	Imperial Consultants (ICON)	Nov 2021
Achieving Deep Decarbonisation in Worldwide Fertiliser Production	Wood (Italy)	Nov 2021
Prime Solvent Candidates for Next Generation of PCC Plants	Khalifa University	Nov 2021
Understanding the Scale and the Global Potential of Direct Air Capture (DAC) Systems	Element Energy	Nov 2021
From Carbon Dioxide to Building Materials – Improving Process Efficiency	Imperial Consultants (ICON)	Nov 2021
Roadmap of Blue Hydrogen Production and Further Assessment of Thermochemical Processes with CO2	Capture Element Energy	Dec 2021

Studier underveis

Studie	Kontraktor
Mineral Carbonation using Mine Tailings	Åbo Akademi University
The Value of CCUS in an Article 6 Format	Carbon Counts
Start-up and Shutdown Protocol for Power Stations with CO2 Capture	Imperial Consultants (ICON)
CO2 Storage Site Catalogue	IEAGHG
Defining and Measuring the Value of CCS	Greig & Associates Pty Ltd
Applying ISO Standards to Geologic Storage and EOR Projects	DNV
Baseline Techno-Economic Assessment of Small-Scale Carbon Capture for Industrial and Power Systems	Element Energy
Evolution of Conformance and Containment Risk Over Time in CO2 Storage Projects	BGS

Studier i forberedende fase

Cost-curves for Electrochemical CO2 Conversion Technologies

Maturity of CCUS Technologies and Readiness for Deployment

Compatibility of CCUS with Net Zero Power

Components of CCS Infrastructure–Temporary CO2 Storage Options

Forventet oppstart av disse i oktober 2021

Det ble vedtatt å starte fem nye studier

Co-benefits of CCS Deployment in Industry

CCUS and Public Perception

Power CCUS – Potential for Cost reductions and Improvements in the Power Sector

Prospective Integration of Geothermal with CCS

SRMS Derived Total Storage Resources and Storage Coefficients

Tekst fra pressemeldingen til Elkem.

Elkem, a global leader in silicon-based advanced materials, today announces that it will test the world’s first carbon capture pilot for silicon smelters at its plant in Rana, Norway. The project has received financial support from Gassnova CLIMIT and is a follow-up to the company’s recently launched climate roadmap to reduce emissions towards net zero while growing supplies to the green transition.

The carbon capture pilot is a collaboration between Elkem and Mo Industripark, SINTEF, Alcoa, Celsa, Ferroglobe, SMA Mineral, Heidelberg Materials, Norfrakalk, Arctic Cluster Team and Aker Carbon Capture.

The test unit will be installed at Elkem’s plant in Rana, which produces high purity ferrosilicon and Microsilica. In addition, emissions from SMA Mineral will also gradually enter the treatment plant. Aker Carbon Capture delivers the test unit, which is the only one of its kind in Norway.

The project is supported through the CLIMIT-Demo program, by state enterprise Gassnova SF. CLIMIT is Norway’s national programme for research, development and demonstration of CO2 capture and storage technology. The main goal of the project is to verify the technology on real industrial exhaust gases from smelters, in order to prepare a full-scale plant for industrial carbon capture. The program runs over two years.

“Elkem aims to be part of the solution to combat climate change – and to be one of the winners in the green transition. Our mission is to provide advanced material solutions shaping a better and more sustainable future. We have recently launched a climate roadmap detailing our ambitions to reduce emissions while growing our supplies to the green transition. Carbon capture is a key technology to reach net zero by 2050,” says Elkem’s CEO, Helge Aasen.

Elkem recently launched a global climate roadmap detailing how the company plans to reduce its total CO2 emissions by 28% from 2020-31 while growing its supplies to the green transition, thereby delivering 39% improvement of its product carbon footprint in the same period.

As a part of this work towards carbon-neutral materials production, Elkem has conducted a feasibility study for the establishment of carbon capture and storage (CCS). The purpose of the study has been to assess the technical and economic feasibility of installing carbon capture at its Norwegian plants in Bjølvefossen, Bremanger, Rana, Salten and Thamshavn.

Great relevance to other plants

“The test unit installation at Elkem Rana means that we are now moving one step forward. The work to be done in Rana will also be of great relevance to other plants both in Elkem and for other players in the industry,” says Trond Sæterstad, climate director in Elkem.

Mo Industrial Park will be the project owner and SINTEF will have a leading role in the project management of the program.

“In total the partners have identified 1.5 million tonnes of potential CO2 capture in the region. This corresponds to three percent of Norway’s total emissions, and almost one third of the emissions from the metal industry,” says Jack Ødegård, Vice President Research in SINTEF.

“It is very relevant for CLIMIT to support the world’s first CO2-capture from ferrosilicon and silicon industry. In this project, there are nine international industries collaborating in development of cost-effective CCS solutions. Important research work will be carried out by SINTEF as well. Knowledge from development of the full scale CCS project Longship is also applicable for this Elkem pilot,” says Ingrid Sørum Melaaen, Gassnovas´ Head of Secretariat CLIMIT.

“The mobile test unit is for all practical purposes a large facility in miniature. It is very exciting that we can now follow up the feasibility study and test that the technology is also suitable for large-scale smelters,” says Jon Christopher Knudsen, Chief Commercial Officer in Aker Carbon Capture

“It is necessary to cut carbon emissions. In addition, this project will create new jobs and ensure the competitiveness of the industry. This is also aligned with Mo Industrial Park’s sustainability strategy and the initiative will add important cutting-edge expertise to the region,” says Jan Gabor, Executive Vice President Property Development in Mo Industrial Park.

The project has a total budget of NOK 23.6 million, of which Gassnova CLIMIT will contribute 13.8 million and the industry will contribute with the remaining amount.

For more information

Odd-Geir Lyngstad
VP Finance & Investor Relations
Tel: +47 976 72 806
Email: odd-geir.lyngstad@elkem.com

Hans Iver Odenrud
Corporate Communication Manager
Tel: +47 958 16 230
Email: hans.iver.odenrud@elkem.com

About Elkem

Elkem is one of the world’s leading providers of advanced material solutions shaping a better and more sustainable future. The company develops silicones, silicon products and carbon solutions by combining natural raw materials, renewable energy and human ingenuity. Elkem helps its customers create and improve essential innovations like electric mobility, digital communications, health and personal care as well as smarter and more sustainable cities. With a strong track record since 1904, its global team of more than 6,800 people has a joint commitment to stakeholders: Delivering your potential. In 2020, Elkem was rated among the world’s top 5% on climate and achieved an operating income of NOK 24.7 billion. Elkem is listed on the Oslo Stock Exchange (ticker: ELK).

Blandinger av CO₂ og olje

Injeksjon av CO₂ i oljefelt for å øke oljeproduksjonen er velkjent, men for å sikre at injisert CO₂ forblir lagret trengs kunnskap om hvordan blandinger av CO₂ og olje oppfører seg.

Ying Guo fra NORCE har ledet UNCOVER-prosjektet, finansiert av Forskningsrådet gjennom CLIMIT-programmet. Her har forskerne gjennom eksperimenter og modeller studert hva som skjer når CO₂ blandes med olje. 

– Resultater vi har fått på laboratoriet gir oss ny kunnskap om hvordan storskala CO₂-lagring kombinert med meroljeutvinning kan gjennomføres, påpeker Guo.

Blandinger av CO₂ og olje oppfører seg spesielt. Figuren under er en illustrasjon fra eksperimentene i UNCOVER-prosjektet. Et lag med CO₂ injiseres i utgangspunktet oppå et lag med olje. Etter en stund vil CO₂ (blått i figuren) begynne å blande seg med oljen (rødt i figuren). Dette arter seg som «fingre» av CO₂ som trekker seg ned i oljen.

Når CO₂ (blått) injiseres på toppen av et lag med olje (rødt) vil CO₂ etter en tid begynne å løse seg opp i oljen. CO₂ vil bevege seg som fingre ned i oljefasen. Gjennom UNCOVER-prosjektet er det etablert ny kunnskap om mekanismer som leder til denne prosessen. Illustrasjon: NORCE.

Kunnskapen kommer andre til nytte

– Gjennom eksperimenter og modeller forstår vi nå blandinger av olje og CO₂ mye bedre. Dette er kunnskap vi kan bruke til å designe storskala prosjekter hvor oljen skal dyttes i retning av produksjonsbrønner, samtidig som CO₂ forblir lagret.

UNCOVER-prosjektet har fokusert på grunnleggende forskning. Resultatene fra prosjektet vil være nyttige når CO₂ i fremtiden skal lagres i stor skala. Kunnskapen vil også bli brukt ved simulering av felt.

Prosjektet har resultert i ni publikasjoner i internasjonale tidsskrift, samtidig som en doktorgradsstipendiat har forsvart sin avhandling med stil. Det er også etablert nyttig internasjonalt samarbeid med forskergrupper i England og Brasil.

Sentrale forskere i UNCOVER-prosjektet. Fra venstre: prosjektleder Ying Guo, Widuramina Sameendranath Amarasinghe og Ingebret Fjelde. Foto: NORCE.

 

Nøkkeldata om prosjektet

Tittel: Understanding of CO₂ dissolution in oil by convection driven mixing and wettability alteration (UNCOVER)

Prosjektnummer: 268439

Prosjekteier: NORCE

Partnere: Heriot-Watt University (UK), Federal University of Rio de Janeiro (Brasil)

Prosjektperiode: 2017-2021

Budsjett: 10,9 millioner kroner (finansiert i sin helhet fra Forskningsrådet)

 

 

Doktorgradstipediat Widuramina Sameendranath Amarasinghe viser frem cellen hvor blandinger av olje-CO₂ er studert. Foto fra NORCE.

CLIMIT-FoU utlysninger 2022

CLIMITs hovedmål er å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet finansierer forskning, utvikling og innovasjon som kan bidra til at CO₂-håndtering på sikt kan bli et klimatiltak hvor milliarder av tonn CO₂ fanges og lagres verden over.

Forskningsrådets del av CLIMIT-programmet vil bidra med midler til følgende utlysninger i 2022:

Utlysning	Midler øremerket til CO2-håndtering	Søknadsfrist
Samarbeidsprosjekter	30 mill. kr.	9. februar 2022
Kompetanseprosjekter	30 mill. kr.	9. februar 2022
Innovasjonsprosjekter	20 mill. kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist
Internasjonale prosjekter gjennom ACT	60 mill. kr.	Høsten 2022
Arrangementsstøtte	500 000 kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist
Utenlandsstipend	500 000 kr.	Løpende utlysning uten søknadsfrist

Detaljer om utlysningene er gitt lenger ned i teksten.

Det er verd å merke seg at det ikke er øremerket midler til CO₂-håndtering på Forskningsrådet utlysning av Forskerprosjekter. Årsaken er at CLIMIT har et begrenset budsjett, og istedenfor å spre midlene tynt utover alle tilgjengelige søknadstyper, vil utlysninger som adresserer brukerpartnere bli prioritert i 2022.

Det er også verd å få med seg at Gassnovas del av CLIMIT-programmet viderefører sin utlysning om utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi i 2022. Detaljer er tilgjengelig her.

Søkerwebinarer

Forskningsrådet setter opp flere webinar for å presentere kommende utlysninger.

18. oktober arrangeres webinar om kompetanse- og samarbeidsprosjekter.
19. november settes det opp et webinar om utlysninger innen miljøvennlig energi og CO₂-håndtering.

Utlysning for kompetanse og samarbeidsprosjekter

Formålet med de to utlysningene for kompetanse- og samarbeidsprosjekter er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal ledes av forskningsmiljøer i samarbeid med brukerpartnere.

I kompetanseprosjekter skal det være minst to norske samarbeidspartnere fra næringslivet som stiller med kontantfinansiering. Forskningsrådets støtte kan maksimalt være fire ganger brukerpartnernes kontantfinansiering.

Samarbeidsprosjekter retter seg mot tema hvor det er vanskelig å få brukerpartnere til å bidra med kontantfinansiering. I samarbeidsprosjekter skal det være minst to brukerpartnere som deltar aktivt i prosjektet. Det er ikke krav til kontantfinansiering, og brukerpartnerne kan motta støtte fra Forskningsrådet, forutsatt at statsstøtteregler følges.

Utlysningene er tilgjengelige på Forskningsrådets hjemmeside:

• Samarbeidsprosjekter
• Kompetanseprosjekter

Innovasjonsprosjekter

I søknader om innovasjonsprosjekter må en bedrift stå som søker. Forskningsorganisasjoner kan delta som partnere. Målsetningen med utlysningen er fornyelse og bærekraftig verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet. Prosjekter som støttes skal også gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelige.

Utlysningen vil bli publisert på Forskningsrådets nettside mot slutten av 2021.

ACTs internasjonale utlysning

Internasjonalt samarbeid er viktig for å lykkes med implementering av CO₂-håndtering i stor skala. Gjennom ACT-samarbeidet vil det bli satt opp en internasjonal utlysning for forskning- og innovasjonsprosjekter. Her må det være med partnere fra minst tre av landene som deltar i ACT.

En ny ACT-utlysning er under planlegging. Det legges opp til søknadsfrist høsten 2022, og detaljer om utlysningen vil bli lagt ut på ACTs hjemmeside sommeren 2022.

Arrangementsstøtte og utenlandsstipend

Et mindre beløp er satt av til arrangementsstøtte og utenlandsstipend. Utlysningene publiseres mot slutten av 2021.

Kontakt oss

Kontakt gjerne Aage Stangeland hos Forskningsrådet dersom du har spørsmål om utlysningene.

Mål for prosjektet

Prosjektets mål var å verifisere effekten av hurtig Surfactant Alternating Gas (SAG)-injeksjon på oljefelt i Texas. Det vil si korte, alternerende injeksjonssykluser av surfaktant (såpe) og gass, for å generere CO₂-skum dypt inne i reservoaret.

Oljefelt på land i Texas har CO₂ og tilknyttet infrastruktur tilgjengelig, driftskostnadene er lave. CO₂-kompetansen i industrien er høy og pilotresultater kommer raskt på grunn av korte avstander mellom brønnene. Dette er fordelaktig for oppskalering til norsk sokkel.

En energiovergangsteknologi, utviklet ved Universitetet i Bergen, benyttet CO₂-skummobilitetskontroll i kombinert CO₂-EOR og CO₂-lagring som en del av CCUS.

Dette viser forskningsresultatene

Forskningsresultater fra laboratoriet og feltpilotdemonstrasjon viste at CO₂ -skum:

• lagret mer CO₂ enn vanlig CO₂-injeksjon
• redusert CO₂-mobilitet og forbedret CO₂-«feieeffektivitet» (fortrengningseffektivitet)
• produserte mer olje enn vanlig CO₂-EOR
• forbedret CO₂-utnyttelse
• reduserte driftskostnadene og økte inntekter

Samtaler med aktører om implementering av innovasjonen

– Resultatene er ferske, men vi har allerede samtaler med flere kommersielle aktører for implementering av innovasjonen, sier prosjektleder Arne Graue fra Universitetet i Bergen.

Han tilføyer at potensialet for teknologien er at den muliggjør en bærekraftig økonomi for industriell deltagelse i CO₂-lagring globalt. Teknologien kan bidra til at land med høye CO₂-utslipp kan realisere CCUS, spesielt i Sørøst-Asia, sier Graue.

 

Leveranse og utblanding av surfaktantløsning direkte ved brønnhodet på landbaserte oljefelt i Texas.

CLIMIT-støtte har vært avgjørende

CLIMIT har bevilget støtte til to prosjekter kalt SWAP (Strategic Well Acquisition Project) og SWAP2, som er ledet av Equinor. Målet med prosjektene har vært å samle inn tilleggsdata i to konvensjonelle letebrønner som kan gi informasjon om områdets videre potensial for storskala CO₂-lagring.
Nå viser resultatene at begge brønnene det har blitt lett i er tørre. Brønnene indikerer dermed potensial for storskala CO₂-lagring. Dette har ført til en rask modning av lagrene på Smeaheia, og nå også sør for Northern Lights. – Støtten fra CLIMIT i SWAP og SWAP2 har vært avgjørende for å realisere begge prosjektene. Resultatene vil kunne bidra til en raskere oppskalering av CO₂-lagring på norsk sokkel, sier prosjektleder i Equinor Rune Thorsen.

Oppskaleringsmuligheter for lagringsaktører

Områdene kan dermed benyttes som mulig back up- eller oppskaleringsløsning for Northern Lights-prosjektet, men også for andre fremtidige lagringsaktører på norsk sokkel. Tilgang på data og tidlig modning av områder kan ha stor verdi med tanke på realisering av fremtidige prosjekter for norsk industri og olje- og energibransjen. For eksempel knyttet til de ulike hydrogenrelaterte initiativene foreslås også i Norge.

Innsamlingen av data gir store besparelser og reduserer usikkerhet

Datainnsamlingen reduserer usikkerheten til et kritisk ledd i den fremtidige verdikjeden (CO₂-lager), og gir store besparelser ved å slippe en fremtidig dedikert verifiseringsbrønn for CO₂-lagring. Besparelsen kan være på flere hundre millioner kroner. Prosjektene har gitt økt geologisk forståelse av et strategisk viktig område.

Om brønnen i SWAP 2

Brønnen (31/1-1) i PL785S ligger i den sørlige delen av Hordaplattformen og dekker den sørligste utbredelsen av reservoarene på Trollfeltet. Brønnen avdekket også godt utviklede sandsteiner i Johansen-formasjonen. Dette er det samme reservoaret som man planlegger å bruke i Northern Lights-prosjektet, som er like nord for PL785S. Brønn 31/1-1 er ca. 5 km sør for grensen til utnyttelseslisens EL001, og brønnen kan derfor også bidra til å de-riske store deler av det sørligste området i EL001. Dette er et område som kan bli veldig viktig dersom man ønsker å skalere opp utover den planlagte infrastrukturkapasiteten til Northern Lights, det vil si utover 5 Mt/år. Les mer om boringen på Oljedirektoratet sine sider.

Her kan du lese mer om SWAP og SWAP 2-prosjektene.

Vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg

Carbon Centric, som er en spinn-off av Østfold Energi, vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg som både er raskere og rimeligere enn det som har vært mulig til nå. Selskapet spesialiserer seg på karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer med utslipp av mellom 10 000 og 100 000 tonn CO₂ i året. Nå skal de hente inn penger for å bygge et karbonfangstanlegg på Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg i Rakkestad.

Deler kunnskap og erfaringer

Østfold Energi har vært med i de CLIMIT-demostøttede prosjektene rundt Øra-klyngen og BorgCO₂ fra starten av. Her er også Fortum Oslo Varme (FOV), som er en del av Langskip-prosjektet med å dele sin kompetanse og erfaring. Målet med Langskip-prosjektet er å bane vei for nye CCS-prosjekter, slik at sannsynligheten for å nå målene i Parisavtalen øker. Alle som er involvert i Langskip er forpliktet til å dele kunnskap og erfaring utover det som er vanlig for et industriprosjekt.

– Vi har lært mye fra dette klyngesamarbeidet, hvor man har sett på alt i fra ulike karbonfangstteknologier til hvordan bygge opp en komplett verdikjede innen CCS, sier Häger.

Samarbeider med leverandøren av piloten til Fortum Oslo Varme

Det er det norske selskapet KANFA som har utviklet designet Carbon Centric nå skal bruke. Ved bruk av mindre og standardiserte dimensjoner, mener de det kan produseres modulbaserte karbonfangstanlegg nesten som hyllevare. Det gjør, ifølge pressemeldingen, at forbrenningsanlegg kan kutte sine klimagassutslipp på en raskere, rimeligere og trygg måte.

Det var KANFA som leverte piloten til FOV, som i hovedsak ble finansiert av fullskalaprosjektet. De har også være sentrale i de kostnadsreduserende tiltakene FOV har gjort etter forprosjektet «DG3».
Selskapet var også med i et CLIMIT-demoprosjekt kalt Offshore CCS, som så på design av CO₂-fangstanlegg offshore. Prosjektet var ledet av oljeselskapet OKEA.