Mål for prosjektet

Prosjektets mål var å verifisere effekten av hurtig Surfactant Alternating Gas (SAG)-injeksjon på oljefelt i Texas. Det vil si korte, alternerende injeksjonssykluser av surfaktant (såpe) og gass, for å generere CO₂-skum dypt inne i reservoaret.

Oljefelt på land i Texas har CO₂ og tilknyttet infrastruktur tilgjengelig, driftskostnadene er lave. CO₂-kompetansen i industrien er høy og pilotresultater kommer raskt på grunn av korte avstander mellom brønnene. Dette er fordelaktig for oppskalering til norsk sokkel.

En energiovergangsteknologi, utviklet ved Universitetet i Bergen, benyttet CO₂-skummobilitetskontroll i kombinert CO₂-EOR og CO₂-lagring som en del av CCUS.

Dette viser forskningsresultatene

Forskningsresultater fra laboratoriet og feltpilotdemonstrasjon viste at CO₂ -skum:

• lagret mer CO₂ enn vanlig CO₂-injeksjon
• redusert CO₂-mobilitet og forbedret CO₂-«feieeffektivitet» (fortrengningseffektivitet)
• produserte mer olje enn vanlig CO₂-EOR
• forbedret CO₂-utnyttelse
• reduserte driftskostnadene og økte inntekter

Samtaler med aktører om implementering av innovasjonen

– Resultatene er ferske, men vi har allerede samtaler med flere kommersielle aktører for implementering av innovasjonen, sier prosjektleder Arne Graue fra Universitetet i Bergen.

Han tilføyer at potensialet for teknologien er at den muliggjør en bærekraftig økonomi for industriell deltagelse i CO₂-lagring globalt. Teknologien kan bidra til at land med høye CO₂-utslipp kan realisere CCUS, spesielt i Sørøst-Asia, sier Graue.

Leveranse og utblanding av surfaktantløsning direkte ved brønnhodet på landbaserte oljefelt i Texas.

CLIMIT-støtte har vært avgjørende

CLIMIT har bevilget støtte til to prosjekter kalt SWAP (Strategic Well Acquisition Project) og SWAP2, som er ledet av Equinor. Målet med prosjektene har vært å samle inn tilleggsdata i to konvensjonelle letebrønner som kan gi informasjon om områdets videre potensial for storskala CO₂-lagring.
Nå viser resultatene at begge brønnene det har blitt lett i er tørre. Brønnene indikerer dermed potensial for storskala CO₂-lagring. Dette har ført til en rask modning av lagrene på Smeaheia, og nå også sør for Northern Lights. – Støtten fra CLIMIT i SWAP og SWAP2 har vært avgjørende for å realisere begge prosjektene. Resultatene vil kunne bidra til en raskere oppskalering av CO₂-lagring på norsk sokkel, sier prosjektleder i Equinor Rune Thorsen.

Oppskaleringsmuligheter for lagringsaktører

Områdene kan dermed benyttes som mulig back up- eller oppskaleringsløsning for Northern Lights-prosjektet, men også for andre fremtidige lagringsaktører på norsk sokkel. Tilgang på data og tidlig modning av områder kan ha stor verdi med tanke på realisering av fremtidige prosjekter for norsk industri og olje- og energibransjen. For eksempel knyttet til de ulike hydrogenrelaterte initiativene foreslås også i Norge.

Innsamlingen av data gir store besparelser og reduserer usikkerhet

Datainnsamlingen reduserer usikkerheten til et kritisk ledd i den fremtidige verdikjeden (CO₂-lager), og gir store besparelser ved å slippe en fremtidig dedikert verifiseringsbrønn for CO₂-lagring. Besparelsen kan være på flere hundre millioner kroner. Prosjektene har gitt økt geologisk forståelse av et strategisk viktig område.

Om brønnen i SWAP 2

Brønnen (31/1-1) i PL785S ligger i den sørlige delen av Hordaplattformen og dekker den sørligste utbredelsen av reservoarene på Trollfeltet. Brønnen avdekket også godt utviklede sandsteiner i Johansen-formasjonen. Dette er det samme reservoaret som man planlegger å bruke i Northern Lights-prosjektet, som er like nord for PL785S. Brønn 31/1-1 er ca. 5 km sør for grensen til utnyttelseslisens EL001, og brønnen kan derfor også bidra til å de-riske store deler av det sørligste området i EL001. Dette er et område som kan bli veldig viktig dersom man ønsker å skalere opp utover den planlagte infrastrukturkapasiteten til Northern Lights, det vil si utover 5 Mt/år. Les mer om boringen på Oljedirektoratet sine sider.

Her kan du lese mer om SWAP og SWAP 2-prosjektene.

Vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg

Carbon Centric, som er en spinn-off av Østfold Energi, vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg som både er raskere og rimeligere enn det som har vært mulig til nå. Selskapet spesialiserer seg på karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer med utslipp av mellom 10 000 og 100 000 tonn CO₂ i året. Nå skal de hente inn penger for å bygge et karbonfangstanlegg på Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg i Rakkestad.

Deler kunnskap og erfaringer

Østfold Energi har vært med i de CLIMIT-demostøttede prosjektene rundt Øra-klyngen og BorgCO₂ fra starten av. Her er også Fortum Oslo Varme (FOV), som er en del av Langskip-prosjektet med å dele sin kompetanse og erfaring. Målet med Langskip-prosjektet er å bane vei for nye CCS-prosjekter, slik at sannsynligheten for å nå målene i Parisavtalen øker. Alle som er involvert i Langskip er forpliktet til å dele kunnskap og erfaring utover det som er vanlig for et industriprosjekt.

– Vi har lært mye fra dette klyngesamarbeidet, hvor man har sett på alt i fra ulike karbonfangstteknologier til hvordan bygge opp en komplett verdikjede innen CCS, sier Häger.

Samarbeider med leverandøren av piloten til Fortum Oslo Varme

Det er det norske selskapet KANFA som har utviklet designet Carbon Centric nå skal bruke. Ved bruk av mindre og standardiserte dimensjoner, mener de det kan produseres modulbaserte karbonfangstanlegg nesten som hyllevare. Det gjør, ifølge pressemeldingen, at forbrenningsanlegg kan kutte sine klimagassutslipp på en raskere, rimeligere og trygg måte.

Det var KANFA som leverte piloten til FOV, som i hovedsak ble finansiert av fullskalaprosjektet. De har også være sentrale i de kostnadsreduserende tiltakene FOV har gjort etter forprosjektet «DG3».
Selskapet var også med i et CLIMIT-demoprosjekt kalt Offshore CCS, som så på design av CO₂-fangstanlegg offshore. Prosjektet var ledet av oljeselskapet OKEA. 

Mulighetsstudiets leveranser

Mulighetsstudiet har bidratt til ny kunnskap og erfaring innen tekniske løsninger som terminalløsninger, logistikk og fangstteknologi, bidratt til å utvikle nye strategier og forretningsmodeller samt økt forståelse og engas­jement for de muligheter karbonfangst kan gi Viken-regionen innen klima og næringsutvikling.

Studien har blant annet dokumentert mengder og kvalitet på røykgass som er relevant for CCS-prosjektet. Det ble klarlagt at kildenes røykgasskvalitet er egnet for karbonfangst og at de forskjellige kildene kan være egnet for ulike typer fangstteknologier. Man har også fått god innsikt i tekniske forutsetninger som må hensyn tas når fangstanleggene skal designes og tilpasses kilde. Det er avdekket et behov for ytterligere dialog med aktuelle teknologileverandører samt pilotering eller demonstrasjon på enkelte kilder for å kartlegge fangstteknologiens robusthet. Videre er det kartlagt behov for pilotering av produksjon av flytende CO₂ («flytendegjørings-prosessen»), for å vurdere hele verdikjedens robusthet og kostnader, samt det samlede anleggets evne til å levere flytende CO₂ som møter kvalitetskriteriene til Northern Lights over tid.

Kostnadene må ned

For å skape en ny lønnsom industri, viser mulighetsstudiet at kostnadene må ned, at det må etableres et marked og gode forretningsmodeller utvikles. Borg CO₂ har også fulgt utviklingen av mulige sertifiseringsordninger for Bio-CO₂, samt utviklingen av ETS-kostnader og CO₂-utgiften(e).

Forretningsmodell for å utvikle CCUS

Borg CO₂ har landet på en forretningsmodell som omhandler å utvikle CCUS som en tjeneste ved å tilby BOO-løsninger (build, own, operate), basert på en bred portefølje av demonstrert og verifisert fangstteknologi – optimalisert for hver kilde.

CCS-kompetanseoverføring

CCS-klyngen vil danne grunnlag for etablering av karbonfangst fra utslipp fra regional energigjenvinning og prosessindustri, der kompetansen i neste omgang kan overføres til andre regioner i Norge og internasjonalt. Potensialet i en fullskala klynge er maksimalt 630.000 tonn fanget CO₂ per år, hvorav mer enn 400.000 tonn er biogent CO₂.

CLIMIT-støtte

Prosjektet har fått støtte av CLIMIT. CLIMIT har også gitt støtte til et utvidet mulighetsstudie som skal utvikle konsept og «basis of design» for to prototype verdikjeder i halvindustriell skala, foreløpig basert på fangstteknologi fra CO₂ Capsol og Compact Carbon Capture («3C»), med henholdsvis Norske Skog Saugbrugs og Sarpsborg Avfallsenergi som kilder. 

Verdikjeder defineres her som all nødvendig infrastruktur, tilkobling til røykgass hos kilde, forbehandling av røykgass, CO₂-fangst, kvalitetskontroll og eventuell etterbehandling av fanget CO₂, flytendegjøring samt transport og mellomlagring av flytende CO₂.

Målet er å utvikle forretningsmodeller, samt utvikle og verifisere kostnadseffektiv teknologi. Dette skal ha høyt innslag av norske leverandører og norsk teknologi som basis for utvikling av en ny karbonfangstindustri – både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet tar sikte på å fange opp og lagre opptil 90 % av CO₂-utslippene fra de involverte industriområdene, og spille en viktig rolle i å bidra til Parisavtalens mål, FNs bærekraftsmål og de norske nasjonale målene for reduksjon av utslipp.

Betydningen av samarbeidet

• Landmark project aims to capture and store up to 630,000 tonnes of carbon dioxide (CO₂) emissions annually – including ~70% that are biogenic – from three main locations.
• Borg CO₂ and Baker Hughes aim to progress plans for CO₂ capture, liquefaction, and transportation on a waste-to-energy plant in Sarpsborg and develop plans for emitters in Fredrikstad using Baker Hughes’ technology.

Skape verdier for norsk næringsliv

Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp å skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO – Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.

– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Hydrogen – spennende muligheter for Norge

Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet. – Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Enklere å finne rett støtteordning

Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.

Portefølje av hydrogenprosjekter

Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.

Økende interesse for IEAGHG sitt arbeid

IEAGHG ExCo hadde sitt halvårige møte, også denne gangen virtuelt, 4.-6. mai 2021. Det er stadig økende interesse for arbeidet til IEAGHG og flere selskaper har vist interesse for å bli medlem. Endelig avtaler var imidlertid ikke avklart til dette møtet.

Som en del av arbeidet er evaluering av teknologier, bidra til internasjonalt samarbeid og implementering samt kommunikasjon om CCS viktig. I den nye strategien vil dette arbeidet fortsette, men det er også arbeide på bruk av CO₂, bio-CCS og fangst av CO₂ direkte fra lufta (DAC).

Det ble gitt en presentasjon fra Samantha McCulloc som leder CCUS enheten i IEA. En viktig rapport fra IEA som kom etter møtet er Net Zero by 2050 som sier at verden må slutte å lete etter olje for at vi skal nå klimamålet. En annen rapport fra IEA er Global Energy Review 2021 som viser at 2021 er et år hvor økningen av CO₂-utslipp vil være den nest største i historien, drevet av etterspørsel av kraft fra kull. Det arbeides med en CCUS rapport om CO₂-fangst fra luft. 

En viktig del av IEAGHG møtet er gjennomgang av rapporter som er publisert siden sist, de som er underveis og vedtak av nye rapporter.

Studier som er publisert siden sist

Studier som snart publiseres

Studier underveis

Det ble vedtatt følgende nye studier som skal startes

Veikartet til CSLF

Anbefalingene fra veikartet vil bli lagt fram for Clean Energy Ministerial (CEM) av CEM-CCUS Initiative i forbindelse med CEM-møtet 31.mai-6.juni 2021.

På CSLF TG møtet ble det også gitt en oppdatering av Storbritannias planer for støtte til framtidig utvikling av CO₂-håndtering. Storbritannia har forpliktet seg til å investere opptil 1 milliard pund i løpet av de neste årene til blant annet i å investere i to industriklynger innen midten av 2020-tallet og ytterligere to klynger innen 2030.  Det er også etablert et nytt Net Zero Hydrogen Fund på £ 240 millioner som har som vil støtte Storbritannias ambisjon om å produsere 5 GW med hydrogen med lav karbonproduksjonskapasitet innen 2030.

Samarbeid med ACT

I tillegg ble status for Clean Energy Transition Partnerskip (CETP) presentert og mulighetene for at videre finansiering av det multilaterale samarbeidet Accelerating CCUS Technologies (ACT) kan bli en del av dette.

Det ble gitt en kort oppsummering av aktiviteter fra IEAGHG, Global CCS Institute og CO2GeoNet Association i tillegg til diskusjoner om videre planer for arbeidet til CSLF TG.

Møtet samlet totalt 40 stykker fra 16 land hvorav 21 var delegater til CSLF TG. Informasjon om møtet og alle presentasjoner ligger her.

Det blir arrangert en virtuell pressekonferanse fredag 16. april klokken 8:30. Arrangementet streames på www.borgco2.no.

Borg CO₂ har fått støtte gjennom CLIMIT-programmet.

Tekst: Borg CO₂ og Northern Ligths

Samarbeid mellom 18 partnerbedrifter

Borg CO₂ er et samarbeidsprosjekt mellom 18 partnerbedrifter, inkludert Norske Skog Saugsbrugs, FREVAR, Sarpsborg Avfallsenergi, Kvitebjørn Bio-El og Borregaard, samt Borg Havn som vert for en fremtidig CO₂ terminal. Prosjektet har siden januar 2018 kartlagt muligheten for etablering av karbonfangst og lagring (CCS) fra utslippskilder i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Industribedriftene i CCS-klyngen sysselsetter ca. 1400 personer og står for årlige utslipp av nesten 700 000 tonn CO₂. Prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90 % av utslippene (630.000 tonn).

CO₂-en planlegges transportert fra industribedriftene til en felles terminal ved Borg Havn (Øra i Fredrikstad) og vil derfra transporteres med skip til en mottaksterminal i Øygarden for midlertidig lagring, før den transporteres for permanent lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen.

Northern Lights leverer transport og lagring av CO₂ som en tjeneste og har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa. Selskapet eies av Equinor, Total og Shell.

Samarbeidet med Northern Lights er viktig for det videre arbeidet i utviklingen av fangst- og lagringsløsninger i regionen. Uten det pionerarbeidet Northern Lights har gjort i å etablere et tredjepartslager hadde det ikke vært mulig å etablere karbonfangst i vår region, sier Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO₂ og Havnedirektør i Borg Havn.

For mer informasjon, se pressemelding

Hvem er med i denne runden?

ALIGN, ACORN, DETECT, 3DCAPS, ECOBASE, ELEGANCY, GASTECH, PRE-ACT.

Norges Forskningsråd og Gassnova er norske partnere i ACT.

16 land og regioner samarbeider i ACT med ambisjonen om å finansiere FoU-innovasjoner i verdensklasse som kan føre til sikker og kostnadseffektiv CCS-teknologi