08.06.2022
Renere avfallsforbrenning
Forbrenning av avfall danner store mengder CO2 som i dag går rett ut i atmosfæren. Statkrafts anlegg på Heimdal slipper ut 240 000 tonn årlig.
Nå arbeider selskapet – sammen med nasjonale og internasjonale aktører, CCS-klyngen CCS Midt-Norge, Trondheim havn og Trondheim kommune – med en mulighetsstudie for å se på hvordan CO2 kan fanges, transporteres og lagres.
Statkrafts anlegg på Heimdal forbrenner avfall fra hele Midt-Norge. Fjernvarme-anlegget sender varmt vann i rør til borettslag og institusjoner som St. Olavs hospital, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Lerkendal stadion og Nidarosdomen.
«Innholdet i mulighetsstudien er tredelt», forklarer Statkrafts Bjørn Hølaas, direktør for CO2-fangst og -lagring. «I den tekniske delen vurderer vi ulike løsninger for fangstanlegg, transport, mellomlager og permanent lager. I den kommersielle delen ser vi på hvordan rammebetingelser – som insentiver, markedsplasser, inntektskilder, avgifter, etc. – utvikler seg. Deretter ser vi på hvordan utviklingen av den sirkulære økonomien vil påvirke reduksjon av det fossile innholdet i restavfallet, i hovedsak plast – – for dette vil kutte fossile utslipp.»
Moden teknologi
Statkraft har valgt å dele mulighetsstudien i to deler. En del der det er utviklet et tekmisk basis konsept sammen med Rambøll Danmark, Prosject Invest og TCM. Del to består av å verifisere, forbedre og optimalisere basiskonseptet sammen med leverandører.
«I basiskonseptet har vi lagt vekt på å etablere et robust konsept», sier Bjørn Hølaas. «Vi har valgt en standard monoetanolamin-løsning (MEA). Vi trenger derfor ikke å ta hensyn til patenter. Aminteknologien er gjennomtestet, og det foreligger omfattende dokumentasjon. Vi ville forsikre oss om at vi hadde et byggbart konsept, slik at vi hadde et godt utgangspunkt for arbeidet i del to av mulighetsstudien med å verifisere, forbedre og optimalisere konseptet».
Plassering av aktører inkludert i verdikjeder for CO2-transport. Sirkler er skalert med totale
CO2-utslipp i 2018. Ill. SINTEF/Statkraft
Verdien av et samarbeid
En av de største utfordringene ved fangst og lagring av CO2 ved varmeanlegget på Heimdal, dreier seg om transport og mellomlagring. Fremdeles er nesten 40 prosent av kostnadene i basis-konseptet knyttet til transport, mellomlagring og permanent lagring. Og denne kostnaden må ned.
Uavhengig om Statkraft velger å hekte seg opp til Northern Lights-infrastrukturen – eller finner et annet alternativ – så vil selskapet trenge et mellomlager for fanget CO2. I basis-konseptet er det beregnet et mellomlager på 3 600 tonn. Det vil i praksis si under en halv båt fra Northern Lights.
«Så det vi da har gjort, er å søke sammen med de andre aktørene i CCS Midt-Norge. Klarer vi å samarbeide om løsninger for transport og mellomlager i Trøndelag, og dermed få ned kostnadene for oss alle, kan løsninger for transport og mellomlager la seg realisere», sier Bjørn Hølaas.
CCS Midt-Norge springer ut av Midt-Norge Industriklynge. Aktører som Franzefoss, Elkem Thamshavn, Wacker og Equinor på Tjeldbergodden, deltar i dette samarbeidet om å utvikle en regional infrastruktur for transport og mellomlagring av CO2 fra produksjonsprosessene.
Regime i støpeskjeen
En viktig del av mulighetsstudien dreier seg om å opparbeide en god oversikt over det kommersielle rammeverket rundt CO2.
Stor interesse knytter seg til EUs sertifiserings-ordninger for karbonfjerning, som vil foreligge mot slutten av året.
«EUs nye direktiv vil gi oss viktige føringer for hvordan vi skal overvåke, og rapportere på, kritiske parametere langs hele verdikjeden. Det er også interessant for oss å se hvordan Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia har innrettet sine regimer på CO2-håndtering.»
Frivillige markedsplasser knyttet til CO2-avgift og biogene utslipp, er også i spennende utvikling. Disse er i ferd med å komme – gjennom Puro Earth og andre aktører – og vil bli helt avgjørende.
«I Statkraft ser vi viktigheten at vi jobber sammen med andre sentrale aktører – i et bredt samarbeid med relevante myndigheter – for å få på plass bærekraftige rammebetingelser», sier Bjørn Hølaas.
«En sak er rammebetingelser som gjør det forutsigbart for aktørene å realisere anlegg. Flere anlegg er meget viktig for økt læring og kostnadsreduksjoner. Det vil ta noe tid før CO2- fangst kommersielt kan stå på egne ben så vi og andre aktører er avhengig av at myndighetene bidrar økonomisk.»
CLIMIT-støtte gir resultater
Hvor viktig har CLIMITs rolle vært?
«Den økonomiske støtten er definitivt viktig. Men det kanskje viktigste, er at dere støtter så mange andre CCS-prosjekter. Den informasjonen som blir samlet gjennom CLIMIT, er minst like mye verdt som den støtten vi får til våre egne prosjekter. Og det er fint at CLIMIT legger vekt på å formidle utad resultatene fra de ulike prosjektene. Jeg tror også at for oss som jobber med CCS i de ulike industriselskapene, så gir offentlig støtte gjennom CLIMIT større legitimitet internt, til de prosjektene vi foreslår», sier Bjørn Hølaas.