– Vi opplever et større engasjement

Kari-Lise Rørvik (45) tok 1. november over som sekretariatsleder for CLIMIT-programmet etter Ingrid Sørum Melaaen, som er blitt teknologisjef i Gassnova. Rørviks ambisjon er å bidra til at Norge beholder ledertrøyen internasjonalt på forskning, utvikling og implementering av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂.  

– Det betyr likevel ikke at vi i Norge skal være oss selv nok. Tvert imot, videreføring av vårt omfattende internasjonale samarbeid er en avgjørende forutsetning for at også vi skal lykkes med å bekjempe klimaendringene med karbonfangst og -lagring som viktig virkemiddel.

Syv medarbeidere

CLIMIT-programmet er et samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd. Forskningsrådets prosjekter omtales ofte som CLIMIT-FoU, mens Gassnovas del omtales som CLIMIT-Demo. I sekretariatet er det syv medarbeidere som hver har definert ansvar for oppfølging og kontroll av porteføljen med forskningsprogrammer som støttes av CLIMIT. Som sekretariatsleder er Rørvik blant annet ansvarlig for rapportering til styret og dialog med myndighetene og samarbeidspartnere internasjonalt. Virksomheten ledes av et programstyre med ti medlemmer fra industrien, forskningsinstitusjoner og myndighetene. Styret foretar en revisjon av programmet hvert annet år for å sikre at forskningsinnsatsen er “up to date” i forhold til ny kunnskap og innfallsvinkler som kan gi grunnlag for utvikling av teknologi og løsninger som samsvarer med samfunnets behov.  

Langskip et stjerneeksempel

– Programmet ble opprettet i 2005 og er rettet mot bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, ofte i samarbeid med internasjonale selskaper og forskningsinstitusjoner, som kan bidra til å fremskynde kommersialiseringen av CCS. Det mest håndgripelige resultatet så langt er Langskip-prosjektet, der forskningsinnsats støttet av CLIMIT og teknologitesting på Technology Centre Mongstad (TCM) nå gjør det mulig realisere industriell fangst, transport og lagring av CO₂ med fremragende teknologier.

Kari-Lise Rørvik påpeker at CLIMIT gir støtte til forskning på håndtering av alle mulige CO₂-kilder, ikke bare fra punktutslipp i industrien. I forhold til Energi21, den altomfattende forsknings- og innovasjonsstrategien på fornybar energi og klimavennlige energiteknologier, har CLIMIT et ansvar for det som handler om håndtering av CO₂.

Tre satsingsområder

CLIMITs programplan for teknologiutvikling har tre satsingsområder: A. Avkarbonisering av industri og energiressurser, B. Storskala CO₂-lagring på norsk sokkel og C. Nyskapende teknologiutvikling og – løsninger.

– Aker Carbon Captures utvikling av solventen som skal benyttes til fangst av CO₂ på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik mottok støtte fra CLIMIT allerede i 2005. At Aker har lykkes med å få ned kostnader og redusere risiko med sin teknologi har stor betydning for utvikling av så vel verdikjede som verdiskaping knyttet til CCS. Tilsvarende gjelder Northern Lights som er første skritt på veien for å skape den infrastrukturen både Norge og Europa vil trenge for sikker lagring av CO₂, ikke minst med hensyn til overvåking av lagre i ulike geologiske formasjoner. Men det er også særdeles viktig å støtte utvikling av helt nye teknologier som kan bidra til reduksjon i kostnadene ved å håndtere CO₂. På dette området samarbeider vi med andre deler av virkemiddelapparatet om finansiering av prosjekter.

Rørvik viser i den sammenheng til CLIMIT deltar i et samarbeid med Forskningsrådet, Enova, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova om grønn vekst. Hensikten er å bidra til en raskere vei fra idé til marked for klimavennlige produkter og tjenester i Norge og internasjonalt.

CCS “løsner” internasjonalt

Med over seks år bak seg som saksbehandler i CLIMIT registrerer Kari-Lise Rørvik nå et betydelig større engasjement, både i Europa og i andre deler av verden, for å gjøre karbonfangst og -lagring til del av klimaløsningen.

– Vi har samarbeidet godt med flere europeiske land, USA, Canada og India i ACT (Accelerating CCS Technologies), et initiativ som nå blir tatt videre i CETP (Clean Energy Transition) som inngår i Horizon Europe-satsingen. Vi har forventninger til at dette vil føre til enda flere innovative prosjekter, der norske forskere og teknologiutviklere tar del.

Med USA inngikk Norge i 2004 en bilateral avtale om forskning, utvikling og demonstrasjon på energifeltet; et samarbeid som både TCM og CLIMIT har bidratt til og som har ført til at en rekke teknologiutviklere har funnet hverandre over Atlanterhavet.

Mission Innovation er et globalt initiativ som med utgangspunkt i Paris-avtalen arbeider for å katalysere handling og investering i forskning, utvikling og demonstrasjon som skal gjøre ren energi rimelig og tilgjengelig – på veien mot netto null-samfunnet. Her har Norge påtatt seg ansvar for å delta i utvikling av teknologier for Carbon Dioxide Removal (CDR), det vil si fangst av CO₂ fra atmosfæren med trygg lagring. Målet er netto reduksjon av 100 millioner tonn CO₂ globalt innen 2030. – Denne satsingen er betinget av at virkemiddelapparatet stiller opp med støtte til prosjekter som har som mål å realisere CDR.

Vil kreve mer av næringslivet

– Gitt de ambisiøse målene for reduksjon I klimagassutslipp, vil behovet for statlig støtte til prosjekter for håndtering av CO₂ være stort også i årene som kommer. Myndighetene har også en viktig oppgave med å bidra til at det på universiteter og høyskoler utvikles den kompetansen vi trenger i form av forskere på høyt internasjonalt nivå. Men samtidig er det viktig at næringslivet tar sin del av risikoen som følger med utvikling av nye teknologier. Et godt samspill mellom næringsliv og virkemiddelapparat er nøkkelen til fortsatt CCS-fremgang, sier hun.