Skip to main content
Gassnova
 
Search button icon
  • Nyhetsbrev
  • Nyheter & media
  • Organisasjon
  • Kontakt
  • CCS-ordliste
  • Om Gassnova
    • Karbonfangst og -lagring
    • CCS-kunnskap
    • Om Gassnova
  • Forskning og utvikling (CLIMIT)
    • Hovedside
    • Søk om støtte
    • Prosjekter
    • Om CLIMIT
    • CLIMITs prosjektportefølje
    • CLIMIT Summit
    • USA & Norge samarbeid
  • Demo av CO2-fangst (TCM)
  • Erfaring fra Langskip
    • Hovedside
    • Om Langskip
    • Dokumenter/rapporter fra Langskip
    • Tidslinje
View all posts in nyheter Nyheter
Industriellrørgate sett i lengde retning. Høye industripiper diffust i bakgrunnen mot en svakt gul himmel. Foto

13.06.2025

Slik skal CO₂-håndtering bli tryggere og rimeligere

Tirsdag 17. juni er det offisiell åpning av CCS-prosjektet Langskip. Betydelig kunnskap har kommet Langskips vei gjennom CLIMIT-programmet. I 2025 markerer CLIMIT to tiår med viktige bidrag til slike CCS-løsninger.

«IntoCloud» er et av prosjektene CLIMIT støtter i dag.

Prosjektet skal gjøre fremtidens CO2-håndtering trygger og rimeligere. Nye eksperimenter og modeller skal gi bedre kunnskap om hvordan CO2 oppfører seg ved utilsiktede utslipp, fra rør og tanker. – Vi må forstå mer for å gjøre sikkerheten bedre og løsningene billigere, sier Hans Langva Skarsvåg. Han er forsker og prosjektleder i SINTEF Energi.

Kunnskap for tryggere CO2-infrastruktur

Med stadig flere prosjekter for fangst og lagring av CO2 på gang i Europa, øker behovet for å forstå hva som skjer ved lekkasjer under transport eller mellomlagring. Ifølge Hans Langva Skarsvåg står vi nå ved et veiskille. – CO2-håndtering er en industri i vekst. Da er det helt avgjørende at vi har kunnskap som bidrar til trygge og mer effektive anlegg. For å oppnå det, må vi vite mer om hvordan CO2 faktisk oppfører seg ved utslipp, forklarer han.

Eksisterende beregningsverktøy baserer seg ofte på forenklede antagelser. For eksempel er rollen til tørris ikke godt nok forstått, i tillegg mangler det valideringsdata for lekkasjer fra kalde tilstander, noe som er særlig relevant for mellomlager og skipstransport. Dette er et stort kunnskapshull IntoCloud tar sikte på å tette.

Industrigiganter deltar

Prosjektet ledes av SINTEF Energi. Det gjennomføres i tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN), DNV, SLB Capturi og Aker Solutions – med støtte fra et industritungt konsortium bestående av de norske og internasjonale energiselskapene og gassnettverksoperatørene Equinor, Gassco, TotalEnergies, BP, Open Grid Europe og NaTran.

Ny rigg og nye eksperimenter

– Dette er ikke et akademisk prosjekt isolert fra industrielle anvendelser. Når så mange sterke og erfarne aktører stiller opp med både kompetanse og ressurser, viser det at vi har truffet et reelt behov. De vet at bedre modeller og data er avgjørende for å kunne utvikle CO2-infrastruktur
i stor skala, sier Skarsvåg. Han legger til at dialogen med industripartnerne preges av høy faglig kvalitet og stort engasjement. Partnerne bidrar aktivt, og de tekniske diskusjonene er både dype og konkrete.

I prosjektets første fase har SINTEF og USN forberedt eksperimenter som skal simulere lekkasjer fra rør og tanker, under realistiske forhold. Nå bygges en testrigg ved Universitetet i Sørøst-Norge, der forskerne kan gjøre utslippsforsøk under ulike temperaturer og trykkforhold. Målet er å skaffe data som gir grunnlag for nye, validerte fysikkbaserte modeller av CO2-lekkasje og spredning – med særlig fokus på effekten av tørris. Tørris oppstår når trykksatt CO2 slippes ut og fryser til fast stoff. Dette påvirker både hvordan gassen sprer seg i luft, og hvor raskt den spres. – Når du slipper ut CO2 under trykk, kan du få veldig lave temperaturer. Tørris dannes i store mengder, men vi vet lite om hvor den faktisk havner og hvordan det påvirker sikkerheten, sier Skarsvåg.

Tryggere og rimeligere løsninger

Skarsvåg understreker at god sikkerhetsforståelse også handler om økonomi. Uten innsikt i oppførselen til CO2, må man nå benytte konservative antagelser. Resultatet blir ofte overdimensjonerte og kostbare løsninger. – Hvis du ikke har gode data, må du anta det verste.

Det kan føre til at du bygger unødvendig store sikkerhetssoner, eller installerer utstyr som egentlig ikke trengs. I ytterste konsekvens kan slike valg gjøre at investeringsbeslutninger uteblir, rett og slett fordi det blir for dyrt, forklarer Skarsvåg. Ved å utvikle bedre modeller og datagrunnlag ønsker IntoCloud å bidra til at tryggere anlegg kan bygges, uten å bruke mer penger enn nødvendig.

Resultatene er åpne for alle

Et viktig prinsipp i prosjektet er at alle resultater og data skal publiseres åpent. Det betyr at både forskere og industrien kan bruke dem til å forbedre egne løsninger og verktøy. – Målet med IntoCloud er også å dele kunnskapen åpent, slik at den får størst mulig nytte. Her kan man validere og forbedre de kommersielle verktøyene som brukes i design og sikkerhetsanalyse, sier Ernst Petter Axelsen. Han er Gassnovas representant fra CLIMIT og følger dette prosjektet fra deres side.

IntoCloud har et totalbudsjett på 29,8 millioner kroner og varer til 2029. CLIMIT støtter prosjektet med 11,9 millioner kroner. – Samfunnet har satt ambisiøse mål for klimatiltak i nær fremtid. Om CCS skal spille en reell rolle i klimaarbeidet, må vi både være grundige og raske, avslutter prosjektleder Hans Langva Skarsvåg i SINTEF Energi.

footer logo

CLIMIT er et nasjonalt program som i 20 år har gitt økonomisk støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for en mer effektiv CO2-håndtering.

Kontakt oss
E-post: postmottak@gassnova.no
  • linkedin sosial ikon
  • youtube sosial ikon
gassnova © 2025
Webdesign og Webutvikling av Increo
nettredaktør Personvern TILGJENGELIGHETSERKLÆRING