Økt måloppnåelse gjennom internasjonalt samarbeid

ACT er et nettverk hvor 16 land og regioner samarbeider om utlysninger og kunnskapsdeling. Forskningsrådet er koordinator for ACT og fra norsk side er også Gassnova med som partner.

Oppnådd gode resultater

ACT startet i 2016 og signerte da en femårskontrakt med Europakommisjonen. Da kontrakten gikk ut mot slutten av 2021, markerte dette en viktig milepæl for ACT. Svært gode resultater har blitt oppnådd, samtidig som nye muligheter nå utforskes for videreføring av ACT.

ACT står for Accelerating CCS Technologies, og målsetningen er som navnet sier – akselerere utviklingen av teknologi for CO₂-håndtering. Samarbeidet startet som et såkalt ERA NET Cofund. Dette var et virkemiddel under EUs program for forskning og innovasjon, Horisont Europa, hvor Europakommisjonen gikk inn med tilleggsfinansiering når europeiske land samarbeidet om forskning og utvikling på sentrale tema. De ble etablert mange ERA NET Cofund på et bredt spekter av tema, men ACT var det eneste ERA NET Cofund innen CO₂-håndtering.

33 forsknings- og innovasjons­prosjekter

ACT har i løpet av perioden 2016-2021 gjennomført tre utlysninger hvor FoU-miljøer har fått muligheten til å søke om finansiering til nye prosjekter innen CO₂-håndtering. Dette har resultert i 33 forsknings- og innovasjons­prosjekter med samlet budsjett på 1,4 milliarder kroner hvor ACT har støttet med nærmere 1 milliard kroner.

Prosjektene fra den første ACT-utlysningen er avsluttet, mens prosjektene fra den andre utlysningen nå er inne i sitt avsluttende år. 13 prosjekter fra den tredje ACT-utlysningen er i sin oppstartsfase. 

Norge har vært et viktig foregangsland i ACT, og det er norske partnere i 23 av 33 prosjekter. Støtten fra ACT til norske partnere summeres til rundt 230 millioner kroner, hvorav rundt 200 millioner kroner kommer fra CLIMIT, mens drøyt 30 millioner kroner kommer fra Europakommisjonen. ACT har med andre ord vært en stor og viktig satsing for CLIMIT, og ACT-prosjekter utgjør rundt en femdel av CLIMITs totale portefølje.

Solide resultater

Resultatene etter fem år med ACT er solide. Først og fremst har prosjektene støttet av ACT gitt betydelig teknologiutvikling helt i tråd med CLIMITs programplan. Gjennom ACT er det etablert ny kunnskap og kompetanse, og vi har fått nye og lovende innovasjoner innen både fangst, transport og lagring av CO₂. Resultatene og effektene av ACT går imidlertid langt utover teknologiske nyvinninger:

• Gjennom ACT har flere land delt på finansieringen av prosjektene. Denne kostnadsdelingen gjør at hvert land får mer kunnskap og kompetanse for hver investert krone enn hva som ville vært mulig gjennom nasjonale utlysninger.
• ACT har bidratt til å samkjøre forskningsprioriteringer på tvers av landegrenser.
• Gjennom ACT har flere land investert betydelig mer midler på forskning og innovasjon innen CO₂-håndtering enn hva de ville gjort uten ACT.
• ACT-prosjektene har tiltrukket seg industrielle partnere. ACT har dermed mobilisert industrien.
• ACT-prosjektene har gjennomført formidlingsaktiviteter som har gitt både beslutningstakere og industriaktører økt forståelse for CO₂-håndtering.
• Både ACT-prosjektene og virkemiddelaktørene som står bak ACT har lagt til rette for en meget god kunnskapsdeling på tvers av landegrensene.

ACT leverte før jul sin sluttrapportering til Europakommisjonen, og dette er tilgjengelig på ACTs hjemmeside.

Flere ACT-prosjekter har levert resultater som trengs for å bygge storskala Co2-håndteringsanlegg, og noen eksempler er listet opp nedenfor

• Prosjektet Pre-ACT, ledet av SINTEF, har studert hvordan trykkoppbygging kan håndteres når CO₂ Dette har gitt ny kunnskap som er viktig for partnerne i Northern Light.
• ELEGANCY, også et prosjekt ledet av SINTEF, har studert hvordan verdikjeder for hydrogenproduksjon kombinert med CO2-håndtering kan etableres. Resultatene er svært viktige nå som hydrogen har blitt en viktig satsing i både Norge og flere andre land.
• Flere pågående prosjekter studerer teknologier for overvåkning av CO₂-lagre. Når CO₂ skal bygges i stor skala trengs nøyaktig og kostnadseffektiv teknologi som kan dokumentere hvordan CO₂ flyter i et lager, slik at vi kan sikre at CO₂ forblir trygt lagret. Prosjektene DigiMon (ledet av NORCE), SENSE (ledet av NGI) og ACTOM (ledet av Universitetet i Bergen) studerer ulike teknologier fo overvåkning av lagre.
• Prosjektet NEWEST-CCUS forsker på nye løsninger for CO₂-fangst fra avfallshåndteringsanlegg. SINTEF og flere norske industriaktører fra avfallsbransjen deltar i prosjektet.
• Prosjektet AC2OCEM utvikler ny teknologi for CO2-fangst fra sementfabrikker. Fra norsk side deltar SINTEF og NTNU. Flere store industriaktører er med i prosjektet.
• Et nystartet prosjekt, RETURN, ledet av SINTEF skal studere hvordan tomme olje- og gassfelt kan brukes til CO₂-lagring.
• Et annet nystartet prosjekt, CEMENTEGRITY, ledet av IFE, skal forske frem sement som kan brukes i CO₂-brønner.

Alle virkemiddelaktørene som deltar i ACT er innstilt på å fortsette samarbeidet. Det er en målsetning å videreføre ACT gjennom EUs nye partnerskap Clean Energy Transition Partnership (CETP) som er i sin startfase våren 2022. Enkelte av landene som deltar i ACT planlegger også en ACT4-utlysningen. Denne utlysningen vil være tilgjengelig på ACTs hjemmeside i april eller mai 2022.