Skip to main content
Gassnova
 
Search button icon
  • Nyhetsbrev
  • Nyheter & media
  • Organisasjon
  • Kontakt
  • CCS-ordliste
  • Om Gassnova
    • Karbonfangst og -lagring
    • CCS-kunnskap
    • Om Gassnova
  • Forskning og utvikling (CLIMIT)
    • Hovedside
    • Søk om støtte
    • Prosjekter
    • Om CLIMIT
    • CLIMIT`s prosjektportefølje
    • CLIMIT Summit
    • USA & Norge samarbeid
  • Demo av CO2-fangst (TCM)
  • Erfaring fra Langskip
    • Hovedside
    • Om Langskip
    • Dokumenter/rapporter fra Langskip
    • Tidslinje
View all posts in nyheter Nyheter

26.01.2023

– Nye CCS-teknologier må utvikles nær industrien

– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres.

Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger.

Kaare Helle har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2018. – Jeg har jobbet med CCS i mange år i DNV og får gjennom dette vervet både brukt den kunnskapen jeg har opparbeidet, og samtidig tilfredsstilt min nysgjerrighet på teknologi som kan anvendes for å håndtere CO2. Så må det innrømmes at jeg ikke forstår innhold og detaljer i alle prosjektsøknader vi får til behandling like godt, og da er det godt å kunne lene seg på erfarne og meget kompetente kollegaer rundt bordet. CLIMIT-programmet har over tid vist seg å være et svært viktig verktøy for å frembringe teknologi og løsninger som nå blir tatt i bruk for å realisere ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser fra industrien, sier Helle.



Kaare Helle har mange års erfaring med CCS i DNV og er medlem av programstyret i CLIMIT. Foto: DNV

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de 17 årene jeg har jobbet i DNV har CCS vært mitt viktigste arbeidsfelt, gjennom oppbygging av en organisasjon som gir industrien råd om prosedyrer for kvalitetssikring og sikkerhet i prosjektene. For vel to år siden ble jeg imidlertid utfordret til å lede en nyopprettet investeringsenhet for oppstartsbedrifter, der vi nå er omtrent halvveis til målet om å få en portefølje på 20 virksomheter. Også i dette arbeidet er dekarbonisering en del av mandatet, men mitt overordnede fokus nå er gjennom styrearbeid og coaching å bidra til at små selskaper med interessante teknologier lykkes med å skape forretning av disse. Likevel blir jeg fortsatt rådspurt om problemstillinger som knytter seg karbonfangst og -lagring, som i de senere årene er blitt et viktig forretningsområde for DNV.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Hvis vi ser oss tilbake befant CCS seg internasjonalt i en bølgedal i årene fra 2013 til 2019, mens vi her i landet beholdt «troen» – ikke minst takket være CLIMITs stimulans til forskning på feltet. Det har bidratt til at norske bedrifter nå er svært godt posisjonert som leverandører av teknologi og tjenester til prosjekter som skal realisere fangst og lagring i full skala, både hjemme og internasjonalt. Det viktigste bidraget fremover blir å støtte opp om forskning på kostnadseffektive klimatiltak som på sikt skaper en industri som er levedyktig også uten enorme statlige overføringer.

– Vi skal i denne sammenheng huske at vi på verdensbasis har en lang vei å gå for å oppfylle andelen på 20 prosent av de totale utslippsreduksjonene FNs klimapanel og IEA har forutsatt skal bli oppnådd gjennom karbonfangst og -lagring innen 2050. I DNV har vi beregnet at planlagte og iverksatte prosjekter bare vil gi en reduksjon på 4 prosent. Vi tror imidlertid på en kraftig oppskalering av CCS de neste fem årene.

Han er medlem i programstyret i CLIMIT

Kaare Helle (46) er sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU og arbeider som direktør i Det Norske Veritas (DNV) med ansvar for corporate venture-aktiviteter. Han startet i DNV i 2005 og har hatt flere lederstillinger, hovedsakelig innen energiteknologi og innovasjon. I 2015 – 2020 ledet han oppbyggingen av DNVs aktiviteter knyttet til CCS. Før han begynte i DNV jobbet han som konsulent i Norsk Sikkerhetsrevisjon.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres. Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger. Fangst av CO2 er den største kostnadsdriveren, som innebærer at leting etter neste generasjons fangst-teknologi må prioriteres.  

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– For CLIMIT har det slik jeg ser det vært en utfordring at tilfanget av søknader har vært for litt lite. Mye vil derfor stå og falle på at vi i kjølvannet av Langskip-prosjektet får opp antallet på oppfinnere som har gode idéer for innovasjon og nyskaping med høy kvalitet. Oppmerksomheten rundt CLIMIT-programmet må styrkes for at søknadstilfanget blir bedre, slik at man i større grad kan vrake søknader som ikke holder mål.

– Så vil jeg som en generell betraktning legge til at det kanskje viktigste nå er at virkemiddelapparatet for CCS-investeringer får en innretning som muliggjør flere store prosjekter i Norge. Så lenge det er ubalanse mellom hva det koster industrien å slippe ut CO2 og å iverksette tiltak som begrenser utslipp, må staten bidra med «mellomlegget». Så må målet på noe lengre sikt være at vi får på plass teknologi som gjør CCS lønnsomt for bedriftene. 

footer logo

CLIMIT er et nasjonalt program som i 20 år har gitt økonomisk støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for en mer effektiv CO2-håndtering.

Kontakt oss
E-post: postmottak@gassnova.no
  • linkedin sosial ikon
  • youtube sosial ikon
gassnova © 2025
Webdesign og Webutvikling av Increo
nettredaktør Personvern TILGJENGELIGHETSERKLÆRING