14.03.2022
Prosjektene SWAP og SWAP 2 har vist at lagringskapasiteten for CO2 i Smeaheia-området, er så stor som forventet. Nå kan industrien og forskerne presentere data som bekrefter tidligere estimater med større grad av sikkerhet.
Våren 2018 ble Equinor tildelt en letelisens helt sør i Smeaheia-området. Leteboringen på Gladsheim-strukturen høsten 2019, representerte en sjelden mulighet for å samle inn viktige undergrunnsdata med tanke på fremtidig CO2-lagring. Det CLIMIT-støttede prosjektet SWAP (Strategic Well Acquisition Project) ble etablert i 2019 for å høste data som operatørene normalt ikke samler inn ved leteboringer.
«Tanken var at dersom en brønn viser seg å være tørr i et område som er veldig prospektivt for CO2-lagring, så er det allikevel viktig å samle omfattende data fra undergrunnen», forklarer Equinors Rune Thorsen, prosjektleder i SWAP.
En stor del av ekstrainnsamlingen besto av data fra takbergarten for å bekrefte at den er solid og vil være tett dersom man injiserer CO2 i reservoarene under. Det ble foretatt både kjernetaking og berg-mekaniske tester for å finne kvaliteten og styrken til takbergarten. Equinor målte blant annet porøsitet, permabilitet og oppsprekkingstrykk til bergarten i en tykk skifer kalt Draupneformasjonen.
I tillegg ble det foretatt trykkmålinger i de ulike reservoarene for å måle graden av kommunikasjon med Troll-feltet.
«Vi fikk bekreftet at reservoaret er svært godt egnet for lagring av CO2. Det har god kommunikasjon med Troll-feltet. Kjerneprøvene tatt i Gladsheim-brønnen bekrefter at styrken på takbergarten – selve «lokket» i reservoaret – er god. Det betyr at vi kan injisere svært store volumer av CO2», sier Thorsen.
I SWAP 2-prosjektet ble det foretatt innsamling av ekstra data ved enda en leteboring, denne gangen på Stovegolvet, i den sørlige delen av Hordaplattformen.
En viktig hensikt med SWAP-prosjektene var å legge til rette for en raskere kommersialisering av CO2-lagring.
«Når vi leteborer på Horda-plattformen rundt Troll, kan sjansene for å gjøre kommersielle funn av hydrokarboner typisk være rundt 20-30 prosent. Men vi har en god forståelse for at dette området uansett kan brukes til CO2-lagring. Ved omfattende datainnsamling ved leteboring, slipper vi å måtte starte med injeksjon av et mindre volum, for deretter å bygge opp flere års injeksjonserfaring, før vi kan øke volumene. SWAP åpnet for tilgang til direkte data allerede ved leteboringen, slik at injeksjonsvolumet kan skaleres opp raskere», forteller Thorsen.
Og dette er svært spennende tider for CCS-folket. Equinor nominerte Smeaheia for lagring i juni 2021. Området for det som blir det neste store CO2-lageret på norsk sokkel, ble først utlyst i september. Equinor var et av fem selskaper som søkte.
«På Smeaheia har vi tilbudt å bygge ut en lagerløsning for 20 millioner tonn CO2 per år. Dette representerer en formidabel og nødvendig økning i den globale injeksjonskapasiteten for CO2, og må sees som en gevinst-realisering fra pionerprosjektet Langskip», sier Thorsen.
Equinor har ambisiøse planer om å være en ledende aktør på CO2-lagring.
«Vi håper jo at vi får tildelt lisens på Smeaheia, og at den andre brønnen på Stovegolvet kan bidra til fremtidige utlysninger av CO2-lagre i området. Jeg tror at hele Horda-plattformen – både dagens Northern Lights-lisens, Stovegolvet, Smeaheia og områdene rundt – virkelig kan bli et stort sentral-lager for CO2 på norsk sokkel.»
«CLIMIT ga finansielle bidrag som gjorde det mulig å gjennomføre SWAP og SWAP 2. Uten denne støtten, og resultater fra leteboringen, ville lagring av CO2 på Smeaheia sannsynligvis blitt utsatt i flere år», sier Rune Thorsen.
Partnere i SWAP var Equinor og lisenspartnerne i PL921: Lundin Norge, Petoro og DNO Norge AS. Partnere i SWAP 2 var Equinor og lisenspartneren i PL785S, TotalEnergies.
CLIMIT-støtte har vært avgjørende CLIMIT har bevilget støtte til to prosjekter kalt SWAP (Strategic Well Acquisition Project) og SWAP2, som er ledet av Equinor. Målet med prosjektene har vært å samle inn tilleggsdata i to konvensjonelle letebrønner som kan gi informasjon om områdets videre potensial for storskala CO2-lagring. Nå viser resultatene at begge brønnene det …
Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, Universitet i Illinois, Equinor og IEAGHG. En digital plattform med kvalitetssikrede datasett «CO2 DataShare» skal gi tilgang til veldokumenterte datasett spesielt med tanke på å understøtte forskning og utvikling. I første fase har prosjektet tatt for seg lagringsdata, men ser for seg å utforske muligheten for å dele data …
