– Må prioritere nasjonale prosjekter

Olje- og energidepartementet oppnevnte tidligere i år Jan Gabor som medlem av programstyret i CLIMIT, og han deltok på sitt første møte i oktober. – Det var både hyggelig og svært motiverende å få denne henvendelsen og jeg gleder meg til å gjøre en innsats, sier programstyrets ferskeste medlem.

– Det jeg tror blir mest interessant er å komme tett inn på hvordan myndighetene og de ulike fagmiljøene tenker om håndtering av CO₂, og å sette meg inn i mange kompetente søknader om støtte til teknologiutvikling. Så for meg vil dette vervet innebære svært mye og nyttig læring.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I Mo Industripark installeres nå et pilotanlegg for fangst av CO₂, der vi skal kjøre en testkampanje over seks måneder med røykgass fra Elkem Rana og SMA Mineral. Prosjektet, som støttes av Gassnova gjennom CLIMIT-Demo, benytter teknologi fra Aker Carbon Capture, og blir det første i sitt slag i verden for utslipp fra smelteovner i metallindustrien. Prosjektet skal gi nødvendig kunnskap for å kunne gå videre i arbeidet med planlegging av et fangstanlegg og lagring av CO₂ i full skala. Prosjektet vurderer også mulige koblinger mot CCU, altså bruk av CO₂ som råvare i industrielle prosesser.

– Det jobbes også med et prosjekt for å benytte hydrogen i forbindelse med at Celsa Armeringsstål bygger en ny emneovn som skal fase ut CO-gass og redusere CO₂-utslipp med 60 000 tonn årlig. Ved å erstatte fossil energi med grønt hydrogen på valseverket i industriparken er selskapet dermed i rute med å nå sine klimamål om 50 prosent reduksjon innen 2030, og nullutslipp i 2040.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Det korte svaret er at CLIMIT må bidra til å realisere teknologiløsninger som gir vesentlig reduksjon i utslipp av CO₂. Målet om 50 – 55 prosent lavere utslipp i 2030 er svært utfordrende, og derfor må vi sikre treffsikker bruk av de midlene CLIMIT disponerer.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Min oppfatning er at CLIMIT i noe sterkere grad må prioritere nasjonale satsinger på fangst av CO₂. Det innebærer å gi støtte til teknologiutvikling som er viktig for å realisere prosjekter som er under planlegging. Det blir viktig å identifisere hvor i disse prosjektene det tekniske kan forbedres, ingen utslippspunkter er helt like og det er høy grad av innovasjon og teknologiutvikling i hvert enkelt tilfelle. CLIMITs rolle er å stimulere til teknologiutvikling, men for å realisere utslippsreduksjoner i industrien som monner må det statlige virkemiddelapparatet bli tilført ressurser som er store nok til å sikre at gryteklare prosjekter faktisk lar seg gjennomføre. Det er her jeg ser det største gapet når det gjelde å nå de krevende nasjonale målene for reduksjon av utslipp.

–  Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Behovet vil være stort for å skape løsninger for lagring av CO₂ som teknisk er tilpasset de enkelte store utslippspunktene i Norge. For de av disse som ligger ved kai vil systemer for transport og lagring i utgangspunktet være enklere å få til enn for de som ikke har slik plassering. Men uansett bør lagrings-aspektet stå sentralt for CLIMIT i årene som kommer. Samtidig bør det også sees på løsninger som kan bidra til etablering av fangstanlegg på alle type lokasjoner i Norge, hvor deponi kanskje ikke er den eneste løsningen.