– Må bygge bro til morgendagens teknologier

Sveinung Hagen kom inn som medlem i programstyret i 2016. – Det mest interessante er de diskusjonene vi har når vi overfor Gassnova, Norges Forskningsråd og myndighetene skal anbefale profil og retning for prosjekter som skal støttes av CLIMIT. Jeg tror nøkkelen for å lykkes med CCS fremover er kommersialisering og standardisering av løsninger som industrien ser seg tjent med å ta i bruk, og at forskningsmiljøene derfor må stimuleres til å utvikle anvendelig teknologi både for de store og de litt mindre fangst- og lagringsprosjektene. Jeg opplever at det i programstyret er stor grad av enighet om dette.

Han peker i den sammenheng på at utviklingen av teknologien som skal benyttes til fangst av CO₂ på Norcems sementfabrikk i Brevik er det enkeltprosjektet som gjennom årene har mottatt mest støtte fra CLIMIT. – Dette er teknisk krevende og bidragene fra CLIMIT har vært helt avgjørende for at prosjektet nå blir realisert, fremholder han.  

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de siste 15 årene har CCS vært mitt fokus i Equinor. Utgangspunktet var at selskapet i 1996 startet fangst og injeksjon av CO₂ i forbindelse med gassproduksjonen på Sleipner-feltet med svært gode resultater, og et ønske om å gjøre CCS til et forretningsmessig satsingsområde. Min rolle ble å drive geologisk forskning og utredning, inntil jeg for to år siden ble rådgiver i enheten som jobber med å utvikle markedet for lagring. I fjor kunngjorde Equinor en ambisjon om at vi innen 2035 skal lagre 15 – 30 millioner tonn CO₂ årlig, først og fremst i Nordsjø-bassenget.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMITs rolle er å bidra til å bygge bro med teknologi som nå tas i bruk for å realisere fangst og lagring av CO₂ i full skala, og til morgendagens mer effektive løsninger. Både FNs klimapanel og IEA er helt tydelige på at klimamålene ikke blir nådd uten avkarbonisering både i industrien og i produksjonen av energi, i tillegg til CDR (carbon dioxide removal) teknologier. Men skal vi lykkes krever det enda mer og intensiv forskning og utvikling av ny teknologi, som er CLIMITs «hjemmebane».

– Så mener jeg CLIMIT også har en viktig oppgave med å støtte forskning på CCS i et samfunnsmessig perspektiv. Vi trenger blant annet å vite mer om hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i befolkningen om CCS som fenomen og virkemiddel i klimakampen, og om potensialet for sysselsetting og verdiskaping. Med slik kunnskap i bakhånd vil det være lettere å forebygge mulige konflikter rundt prosjektene, og å forbedre regulatoriske rammeverk for blant annet sikkerhet ved lagring av CO₂ i geologiske formasjoner.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– CLIMIT må fortsatt må stimulere forskning og utvikling av teknologier som reduserer kostnadene ved CCS. Jeg mener også det er relevant at forskere ser grundig på hvordan en voksende industri for CCS kan benytte infrastruktur som olje- og gassnæringen etter hvert vil etterlate seg. Det er også nødvendig med tillit til teknologien, og der spiller forskningsmiljøene en viktig rolle som uavhengig aktør.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Det har skjedd mye gledelig de siste årene når det gjelder håndtering av CO₂. Men det er viktig å understreke at vi fortsatt har en vei å gå, både med fangst, transport og lagring av utslipp fra industrien, og å utvikle teknologier som fjerner CO₂ og andre klimagasser fra atmosfæren. Det må med andre ord fortsatt satses på forskning og innovasjoner som gir oss nye verktøy, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid, særlig inn mot EU. Jeg ser også behov for prosjekter som løfter samfunnsrelaterte problemstillinger, inklusive forretningsmodeller som er viktige både for politikere, myndigheter og folk flest.