Et renere raffineri

Preem har ambisjoner om å fange CO₂ fra sine to raffinerier på den svenske vestkysten. Forsøk med et testanlegg fra Aker Solutions skal gi selskapet viktig driftserfaring med karbonfangst-teknologi.

Sveriges største drivstoffselskap

PREEM ER SVERIGES STØRSTE drivstoffselskap. Virksomheten omfatter produksjon, salg, distribusjon samt trading og varesalg. Raffineriene i Lysekil og Gøteborg er de mest moderne og har de laveste utslippene i Europa. De har en kapasitet på over 18 millioner kubikkmeter råolje og slipper ut ca. to millioner tonn CO₂ hvert år.

Testanlegg

«Preem har en visjon om å være ledende i omstillingen mot et bærekraftig samfunn», sier prosjektleder Karin Lundqvist. «Og karbonfangst vil være et helt nødvendig virkemiddel for å redusere utslipp av CO₂ til atmosfæren. Visjonen innebærer å bygge fullskala fangstanlegg ved raffineriene. Dette vil redusere utslippene dramatisk.»

Etter omfattende planlegging, har Preem nå startet testing. Aker Solutions har utviklet en ‘mobile test unit’ (MTU), som er et komplett karbonfangstanlegg i miniatyr. Deler av utrustningen er montert i containere, og de er lette og raske å montere på ulike anlegg. MTU’en skal være i drift i seks måneder ved raffineriet i Lysekil, fra mai til oktober 2020.

Testanlegget fanger inn CO₂ fra røykgassene som genereres i et produksjonsanlegg. I et nedskalert absorbertårn – med en diameter på bare ½ meter – møter røykgassene en aminløsning som tar opp CO₂. Aminet varmes deretter opp i et regeneratortårn, og slipper CO₂’en, som da kan isoleres i ren form. Deretter re- sirkuleres kjemikaliet og gjenbrukes i prosessen.

«Det vi undersøker i denne testfasen, er hvordan vi kan optimalisere prosessen for den type røykgasser som vi har på raffineriet», sier Lundqvist. «Hvordan kan vi redusere energiforbruket? Og hvordan kan vi forsikre oss om at CO₂’en som fjernes, er så ren som mulig? Vi ser på hvordan aminet oppfører seg og hvordan den degraderes. Vi arbeider også med å gjøre utslippene av amin så lave som mulig.

Fokus på verdikjeden

Hva er de største utfordringene med karbonfangst-teknologien?
«I testanlegget er det ingen store problemer. I denne fasen er det viktig å få praktisk erfaring med karbonfangst. Når det gjelder et fremtidig fullskalaanlegg, så er det fortsatt ikke det tekniske som blir det vanskelige, men det å få opp hele verdikjeden, altså logistikken.»

Og et fullskala-prosjekt innebærer en lang verdikjede. CO₂’en skal først fanges inn fra produksjonsprosessen. Deretter skal gassen komprimeres til væskeform, som tar mindre plass, og transporteres til et mellomlager på dedikerte lastehavner.

«Hvis den planlagte Northern Lights-infrastrukturen utbygges, ser vi denne som det mest naturlige alternativet for avhending av CO₂ fra våre raffinerier. Men vår satsing på karbonfangst avhenger ikke alene av denne løsningen», sier Lundqvist.

Hvis Northern Lights bygges ut, planlegges det for at spesialbygde skip skal kunne frakte CO₂ til et knutepunkt på vestkysten av Norge, og gassen pumpes videre gjennom en rør ledning til en geologisk struktur under havbunnen for lagring.

PREEM CCS-prosjektet har følgende arbeidspakker

1. Prosjektledelse og formidling av resultater
2. Demonstrasjon og gjennomførbarhet av CO₂-fangst
3. Prosessevaluering av fullskala CO₂-fangst integrert hos Preemraff
4. CCS-verdikjedeanalyse, CO₂-transport og integrering i det norske fullskala CCS-prosjektet
5. Identifisering av tiltak for å overvinne de juridiske og lovgivningsmessige barrierer for skipstransport og lagring av CO₂ fra Preemraff Lysekil for lagring på norsk kontinentalsokkel
6. Veikart for CO₂-utslippsreduksjoner ved Preem relatert til Sveriges mål om netto null utslipp i år 2045.

Projektet er støttet av Gassnova via CLIMIT-Demo og Svenska Energimyndigheten via Industriklivet.

Fakta om prosjektet

Prosjekt: Teknologisk-økonomisk mulighetsstudie av implementering av karbonfangst fra større utslippskilder ved Preemraff Lysekil
Prosjekteier: Preem AB
Prosjektperiode: 2019–2021
Totalbudsjett: 28 MNOK
Støtte fra CLIMIT: 9,55 MNOK
Partnere: Aker Solutions, SINTEF Energy Research AS, Chalmers tekniska högskula og Equinor Energy AS