En pådriver for karbonfangst og lagring

CLIMIT har spilt en sentral rolle i utviklingen av de mest dynamiske forskningsmiljøene innen CCS-teknologi i internasjonal sammenheng. Nært samspill med industrien er en viktig årsak.

Moden for å tas i bruk

PÅ PARIS-KONFERANSEN i 2015 ble det internasjonale samfunn enig om at økt innsats er høyst nødvendig for å takle klimautfordringen. Nasjonene satte som mål at temperaturøkningen ikke skal overstige 2 grader.

I følge FNs Klimapanel og Det internasjonale Energibyrået (IEA) blir dette målet nær umulig å nå uten å fange CO₂ fra store utslippskilder og lagre denne i jordskorpen. Det er også en samstemt oppfatning – blant forskere, industriaktører og beslutningstagere – om at teknologien som kreves for å kunne fange, transportere og lagre CO₂ nå er moden for å tas i bruk.

Stabilt fokus

Å utvikle praktiske teknologiske løsninger for alle ledd i denne verdikjeden, har krevd langsiktig, målrettet innsats.

«CLIMIT har vært en pådriver for å utvikle teknologi for å fange, transportere og lagre CO₂. Det har gitt kunnskap og løsninger som kommer det internasjonale samfunnet tilgode», sier Arvid Nøttvedt, styreleder i CLIMIT.

«Mens interessen for karbonfangst og -lagring har tatt seg opp i Europa de siste årene, etter en periode med lavt aktivitetsnivå, har CLIMIT vært en stabil bidragsyter til forskning på dette området. Norge er et av de få landene der forskning og utvikling hele tiden har hatt stort fokus.»

Siden etableringen i 2005 og frem til 2019, har CLIMIT delfinansiert i underkant av 500 utviklingsprosjekter med over 2 milliarder kroner. Det er både stor faglig dybde og bredde i de FoU-miljøene og bedriftene som har mottatt midler. Og til grunn for tildelingene ligger blant annet en helhetlig vurdering av hvilke deler av innovasjonskjeden det er behov å forske mer på.

«CLIMITs administrasjon og styre skal til enhver tid sørge for at det er en riktig balanse i prosjekt-porteføljen, slik at vi når de overordnede målene som er nedfelt i programplanen vår. Derfor har CLIMIT en klar strategisk rolle», sier Nøttvedt.

I tillegg til finansiering har CLIMIT sett kunnskapsdeling som en sentral oppgave.
Prosjekter som mottar midler oppfordres til å kommunisere sine resultater til et bredt publikum. I tillegg arrangerer CLIMIT en større konferanse hvert annet år for å samle norske og internasjonale krefter på området, både forskere og representanter for industrien. Gjennom presentasjoner og diskusjoner skapes viktige kontakter og kunnskapsoverføring mellom fagfolk og institusjoner. I 2019 deltok 270 norske og internasjonale eksperter på CLIMIT Summit i Oslo.

Et veiskille

Det er utviklet teknologier og løsninger for CO₂-håndtering som er klar til å tas i bruk i industriell skala. Samtidig fortsetter CLIMIT å støtte prosjekter som utvikler nye løsninger, og prosjekter som kan redusere kostnader og risiko.

«Den grunnleggende ideen har i hovedsak vært å støtte forskningsprosjekter der industrien er engasjert», sier Nøttvedt. «En forutsetning for å få tildelt midler fra CLIMIT til anvendt forskning, er at prosjektene i størst mulig utstrekning har sikret økonomisk deltagelse fra industrielle partnere. Denne ordningen legger til rette for at partnerne i prosjektene skaper teknologiske løsninger som industrien virkelig har behov for.»

Det planlagte norske fullskala prosjektet for CO₂-håndtering vil representere et veiskille. CLIMIT har lenge hatt blikket rettet mot fullskala-prosjektet og et overordnet mål fremover vil være å bidra til at prosjektet blir en suksess.

En viktig utfordring i fullskala-prosjektet blir å trekke med flere industrianlegg, slik at kapasiteten i infrastrukturen fylles. Det må også tas høyde for en oppskalering av transport- og lagringsdelen. Dette vil ligge som en forventning ved en eventuell investeringsbeslutning.

Mange aktører har nå fokus på fullskala-prosjektet. Både statlige og kommunale aktører utarbeider planer for hvordan infrastrukturen best kan benyttes. Industrien har engasjert seg i enda sterkere grad og forbereder seg nå på implementering. Her vil CLIMIT
bidra med finansiering til prosjekter som kan legge til rette for oppskalering og bedre utnyttelse av infrastrukturen.

Større engasjement fra industrien

«I CLIMIT-styret synes vi det er svært spennende og gledelig å se det tilfanget av bedrifter og industri som viser interesse for karbonfangst og lagring. Det er en synlig endring som har gått over noen år», sier Nøttvedt.

«Vi ser nå at industrielle klynger ønsker å implementere fangstteknologi og levere sin CO₂ inn i den kjeden som kan bli opprettet med fullskalaprosjektet», sier Ingrid Sørum Melaaen, som leder CLIMIT.

«CO₂ Hub Nordland, Eyde-klyngen i Arendal og Øra Industriområde i Fredrikstad er slike eksempler.» «Industribedrifter har behov for å starte opp prosjekter i henhold til egne strategier og planer. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å la industrien sende inn søknader om støtte gjennom hele året, og sikre at gode prosjekter kan bli vurdert fortløpende, slik som CLIMIT-Demo håndterer sine søknader», sier Sørum Melaaen.

Veien fremover

Som tiltak for å redusere utslipp, er CO₂-håndtering i mange tilfeller konkurransedyktig sammenlignet med andre tiltak. En utfordring er at det fremdeles er langt billigere å slippe ut CO₂ enn det koster å rette opp skadene som utslippene forårsaker.

«Vi mangler gode forretningsmodeller, og dette bremser implementeringen av CO₂-håndtering», sier Sørum Melaaen. «Samtidig er det viktig å støtte utviklingen av ny teknologi som kan drive kostnadene nedover. Her har CLIMIT har en viktig rolle å spille fremover.»

CLIMIT ser også for seg nye strategiske satsingsområder fremover. Ett av disse er kompakte løsninger. Mange industriplasser disponerer små arealer. Derfor er man opptatt av kompakthet, standardisering og modularisering.

Mindre anlegg betyr mindre stål og betong – og mindre arbeid med å sette det hele sammen. Slik reduseres kostnadene. Og klarer man å ta ut CO₂ i en mer konsentrert form – kanskje 50 prosent CO₂ i en strøm – blir også fangsten mer effektiv. Ved anlegg der store tilpassede installasjoner ikke er aktuelt, kan kompakte anlegg være løsningen.

«Vi ønsker å støtte mange typer prosjekter som kan styrke kostnadseffektiviteten. Dette omfatter prosjekter langs hele verdikjeden – fra fangst via transport til lagring», sier Sørum Melaaen.

En spennende dimensjon ved forskningen er også at nye forretningsmuligheter utvikles. Et eksempel er blå hydrogen, som åpner for en helt ny anvendelsesmulighet for naturgass og kan bli viktig i omstillingen fra fossilbaserte til fornybare energikilder.

«Dette er gode eksempler på områder CLIMIT ønsker å stimulere også i fremtiden – forskning som resulterer i praktisk anvendelser. Dessuten skal CLIMIT tenke langsiktig og utvikle nye teknologier som kan tas i bruk i 2040», sier Nøttvedt.