Ei av CLIMITs bærebjelker

Forskningsmidler ut til omverden 

Når vi spør Eva Halland om hva hun vil se tilbake til er hun ikke sein om å svare – Vi har klart å få forskningsresultater ut til omverden. Vi møter en engasjert Eva via Teams skjermen. Det har vært en enorm utvikling innenfor CO₂-håndtering disse ti årene. Det er historisk.

Vi har vist at CO₂-håndtering er mulig, effektivt og sikkert. CLIMIT-programmet har jobbet seg gjennom flere trinn. I starten gav CLIMIT-programmet støtte til teknologiutvikling og kunnskapsutvikling av ulike fagmiljøer. Vi jobbet med å få frem nye teknologier og få ned kostnadene. Nå i det siste er det mer å se på totalitet og hvordan bygge effektive verdikjeder og detaljer i og rundt dette. Jeg tenkte når Langskip-prosjektet ble lansert i 2021, ja, det kan realiseres med gjennomtestet teknologi. Eva trekker også fram at Teknologisentret på Mongstad og det internasjonale samarbeidet som, f.eks. ACT og CETP, har vært med å styrke både det norske og det internasjonale fagmiljøet i og rundt CO₂-håndtering, og her har CLIMIT utgjort en forskjell, understreker hun.

CLIMIT-støtte har vært avgjørende for CO₂-lagringsmiljøet

Vi kan vel si at Sleipner-data hatt vært å regne som et paradigme skifte. Den åpenheten rundt disse dataene har vært helt avgjørende for den utviklingen vi har hatt både nasjonalt og internasjonalt. Dette har satt Norge på agendaen. CO₂-atlaset til Oljedirektoratet bygde blant annet på de erfaringene som var kommet frem fra flere ulike CLIMIT-støttede prosjekter. Med støtte fra CLIMIT har man også utviklet et stort miljø innenfor seismiske metoder som skal brukes til overvåkning av CO₂-lagre. – Vi kan være sikre på at det vi putter ned ikke vil sive ut igjen, sier Eva Halland.

Skal vi ha en langsiktighet i CO₂-lagringen er det viktig at CLIMIT bidrar med forskning slik at vi får mange flinke PhDer. Det er de unge nå som skal bringe teknologiene videre og vi trenger deres nysgjerrighet og kunnskap for å skape en bærekraftig framtid. Det må vi ikke glemme.

Behov for videreutvikling av kunnskap

Det er fire områder Eva Halland ser at vi fortsatt vil trenge å forske mer innenfor:

1. Modellering av CO₂-prosessene i et lager
   Hva skjer når CO₂en blir injisert og lagret?

2. Injeksjonsstrategi, som ulike varianter av direkte injeksjon fra skip til brønn.
   Hva er mest kostnadseffektivt og sikkert?

3. Industriklynger
   Hvordan få en effektiv måte å håndtere CO₂ fra norske industriklynger.

4. Mer kostnadseffektive måter å håndtere CO₂ på
   Hvordan kan CO₂-håndteringskonseptene lage bærekraftige verdikjeder og forretningsmodeller. Hvordan må vi som samfunn tenke rundt dette?

Vil se CO₂ i bakken

Når vi spør Eva avslutningsvis hvor ferden går videre. Så har hun replikken klar. – Jeg vil se at ting skjer. Selv om jeg nå kommer til å følge mye av dette på nye måter, så vil jeg fortsatt bidra. Det å bruke erfaringen min og å få fram mer effektive prosesser vil være et av de områdene jeg vil jobbe mer med. For det stopper ikke nå!