13.12.2023
Ei av CLIMITs bærebjelker
Tirsdag 5. desember var Eva Halland med på sitt siste Programstyremøte. Etter 10 år forlater hun forskningsprogrammet hvor hun har lagt igjen en tydelig retning og håp for Norges satsing innen CO2-lagring.
Forskningsmidler ut til omverden
Når vi spør Eva Halland om hva hun vil se tilbake til er hun ikke sein om å svare – Vi har klart å få forskningsresultater ut til omverden. Vi møter en engasjert Eva via Teams skjermen. Det har vært en enorm utvikling innenfor CO2-håndtering disse ti årene. Det er historisk.
Vi har vist at CO2-håndtering er mulig, effektivt og sikkert. CLIMIT-programmet har jobbet seg gjennom flere trinn. I starten gav CLIMIT-programmet støtte til teknologiutvikling og kunnskapsutvikling av ulike fagmiljøer. Vi jobbet med å få frem nye teknologier og få ned kostnadene. Nå i det siste er det mer å se på totalitet og hvordan bygge effektive verdikjeder og detaljer i og rundt dette. Jeg tenkte når Langskip-prosjektet ble lansert i 2021, ja, det kan realiseres med gjennomtestet teknologi. Eva trekker også fram at Teknologisentret på Mongstad og det internasjonale samarbeidet som, f.eks. ACT og CETP, har vært med å styrke både det norske og det internasjonale fagmiljøet i og rundt CO2-håndtering, og her har CLIMIT utgjort en forskjell, understreker hun.
CLIMIT-støtte har vært avgjørende for CO2-lagringsmiljøet
Vi kan vel si at Sleipner-data hatt vært å regne som et paradigme skifte. Den åpenheten rundt disse dataene har vært helt avgjørende for den utviklingen vi har hatt både nasjonalt og internasjonalt. Dette har satt Norge på agendaen. CO2-atlaset til Oljedirektoratet bygde blant annet på de erfaringene som var kommet frem fra flere ulike CLIMIT-støttede prosjekter. Med støtte fra CLIMIT har man også utviklet et stort miljø innenfor seismiske metoder som skal brukes til overvåkning av CO2-lagre. – Vi kan være sikre på at det vi putter ned ikke vil sive ut igjen, sier Eva Halland.
Skal vi ha en langsiktighet i CO2-lagringen er det viktig at CLIMIT bidrar med forskning slik at vi får mange flinke PhDer. Det er de unge nå som skal bringe teknologiene videre og vi trenger deres nysgjerrighet og kunnskap for å skape en bærekraftig framtid. Det må vi ikke glemme.
Behov for videreutvikling av kunnskap
Det er fire områder Eva Halland ser at vi fortsatt vil trenge å forske mer innenfor:
- Modellering av CO2-prosessene i et lager
Hva skjer når CO2en blir injisert og lagret?
- Injeksjonsstrategi, som ulike varianter av direkte injeksjon fra skip til brønn.
Hva er mest kostnadseffektivt og sikkert?
- Industriklynger
Hvordan få en effektiv måte å håndtere CO2 fra norske industriklynger.
- Mer kostnadseffektive måter å håndtere CO2 på
Hvordan kan CO2-håndteringskonseptene lage bærekraftige verdikjeder og forretningsmodeller. Hvordan må vi som samfunn tenke rundt dette?
Vil se CO2 i bakken
Når vi spør Eva avslutningsvis hvor ferden går videre. Så har hun replikken klar. – Jeg vil se at ting skjer. Selv om jeg nå kommer til å følge mye av dette på nye måter, så vil jeg fortsatt bidra. Det å bruke erfaringen min og å få fram mer effektive prosesser vil være et av de områdene jeg vil jobbe mer med. For det stopper ikke nå!