14.08.2019
CO₂-håndtering er nå en realistisk mulighet
Industrien vurderer i økende grad karbonfangst i et strategisk perspektiv. Selskapene ser den nye teknologien som en mulighet til å posisjonere seg i et grønt marked
I 2005 BLE CLIMIT GRUNNLAGT med et formål om å stimulere forskning og nyskapning innen karbonhåndtering. CLIMIT ble etablert som et virkemiddel for å kunne utvikle teknologien hele veien fra grunnforskning frem til pilotering og demonstrasjon.
– Siden den gang har det vært en rivende utvikling. I dag sitter vi med en teknologi som er klar til å brukes. Dette er bakgrunnen for at industrien i stadig større grad melder sin interesse. Og CLIMIT har vært en pådriver i arbeidet med å skape hele denne innovasjonskjeden, forteller Hans Jørgen Vinje, som inntil nylig ledet CLIMIT.
INDUSTRIELLE UTSLIPP
Vi merker nå en dreining i klimadebatten. Hittil har den største innsatsen vært rettet mot å skape grønne energikilder som kan erstatte fossilt brensel. Men sol og vind kan bare redusere utslippene, ikke fjerne CO2 fra for eksempel industrielle prosesser.
Energi står for 25 prosent av klimagassene, mens industrien slipper ut 20 prosent. Det er bakgrunnen for at produksjon av materialer som samfunnet trenger –sement, stål, aluminium, osv. – nå har fått et langt større fokus.
En ny trend er at industrien selv etterspør teknologi for å kutte utslippene. De ønsker å lage produkter med mindre CO2-avtrykk. Gjennom en strategisk, langsiktig satsing på grønne produkter, kan et industriselskap styrke sin markedsposisjon globalt.
– Og karbonfangst og lagring er den eneste teknologien som faktisk kan redusere CO2-utslipp i atmosfæren ved å putte CO2 tilbake der den kom fra, understreker Vinje.
Et omfattende arbeid ligger bak utviklingen av teknologien. Mange tusen tanker har skapt teknologiene.
BREDT SAMARBEID
– CLIMIT vektlegger anvendbarheten av forskningen. Når vi mottar søknader om finansiering, vurderer vi blant annet om forskerne har en plan for hvordan de tenker seg at forskningen deres kan skape forretningsmuligheter. CLIMIT stiller også krav om kommersiell finansiering, sier Vinje.
Nært samspill mellom forskning og industri er en av årsakene til at teknologien nå er modnet og klar for implementering. Industrikompetanse fores inn i forskningsprosessen, og mye av forskningen rettes mot å finne kostnadseffektive løsninger. Flere av prosjektene som omtales i denne rapporten representerer en slik synergi mellom forskere og sluttbrukerne av teknologi.
– Forskningsprosjekter som har mottatt finansiering fra CLIMIT, har bidratt med innsikt og kunnskap som vil være avgjørende for realiseringen av fullskala-prosjektet, sier Vinje.
MOT FULLSKALA-ANLEGG
Konstruksjon av et fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO2 vil bety et veiskille for både forskningen og industrien.
– Når vi tar teknologien i bruk, vil vi høste viktige erfaringer og innsikt. Vi vil få en raskere innovasjonssyklus, sier Arvid Nøttvedt, programstyreleder i CLIMIT.
Et fullskalaanlegg vil også åpne for helt nye muligheter. Et slikt anlegg innebærer at man bygger en omfattende infrastruktur for hele verdikjeden. Industrien kan fokusere sin innsats på fangst av CO2 – fordi transport og lagring allerede er ivaretatt.
En infrastruktur vil også tilrettelegge for mer fleksible løsninger. Bedrifter kan fange deler av utslippene, som mates inn i transportsystemet. Dette er mindre krevende å realisere, både teknologisk og økonomisk. Konsepter for delvis fangst gjør det mulig å hente mindre mengder CO2 fra flere steder, og samtidig oppnå betydelige reduksjoner av de samlede utslipp.
Det norske fullskalaprosjektet har også vakt interesse utenfor landets grenser. Et eksempel er svenske Preem, som med sine raffinerier er en av de største utslipperne av CO2 i Sverige. I samarbeid med partnerne Aker Solutions, SINTEF, Chalmers og Equinor har Preem nå fått støtte fra CLIMIT og Svenske Energimyndigheten. I et treårig prosjekt skal man blant annet teste ut Aker Solution’s fangstteknologi på raffineriet i Lysekil, og vurdere mulighetene for å koble seg på det norske fullskalaprosjektet.
– Det er særdeles positivt at fullskalaanlegget planlegges med muligheter for fremtidig utvidelse. Dette vil gjøre det mulig å teste ut skalert oppbygging av en karbonfangst-verdikjede, sier Nøttvedt.
PÅ TVERS AV LANDEGRENSER
Norge er et av de landene som ligger lengst fremme når det gjelder kompetanse på karbonfangst.
– Derfor ser vi det som en viktig oppgave å dele vår kunnskap på området, med sentrale aktører internasjonalt, sier Vinje.
CLIMIT er en aktiv bidragsyter i det internasjonale forskningssamarbeidet ERA-NET ACT. Programmet har medlemmer fra 11 land, både i Europa og USA. I dette programmet deltar både forskningsinstitusjoner og selskaper innen prosessindustri og energi. En rekke tunge prosjekter er utviklet i regi av ACT.