
27.01.2025
«CO₂ Safe & Sour»; Hvor ren må CO₂ til CCS være?
Et CLIMIT-støttet forskningsprosjekt i DNV-regi studerer grenseverdier for blant annet hydrogensulfid (H2S) i håndteringen av CO2. Kan kostnadene og sikkerheten balanseres bedre?
Prosjektet er støttet med drøyt 4,8 millioner kroner fra CLIMIT. DNV samarbeider her med Equinor, Shell, TotalEnergies og Gassco. Arbeidet er planlagt avsluttet sommeren 2025.

Bakgrunnen
Klas Solberg er DNVs prosjektleder og forteller hvordan arbeidet startet.
“Bakgrunnen var usikkerheten rundt betydningen av urenheter i CO2-strømmer, spesielt H2S. H2S kombinert med vann og andre urenheter kan føre til korrosjon og sulfidspenningskorrosjon, og oppsprekking av rørledningsstål. Prosjektet ble startet med bakgrunn i at man ønsker å bedre forstå rørledningsmaterialenes toleranse for H2S, og om de eksisterende nivågrensene var for konservative.”
Klas Solberg, DNV«Safe & Sour»
I sammenheng med karbonfangst og -lagring (CCS) er «safe» å sørge for at CO2 håndteres på en trygg måte som reduserer risiko for lekkasje, eller skade på miljøet og mennesker. Dette inkluderer riktig design og drift av lagringssteder. «Sour» er et begrep fra olje -og gassindustrien som relateres til tilstedeværelse av H2S. H2S har en vemmelig lukt av råtne egg.
Strenge krav til renhetsgrad for CO2 kan bidra til økte kostnader, fordi fjerning av H2S og andre urenheter både er komplisert og kostbart. DNV-prosjektet undersøker nå om grensene for H2S kan økes på en trygg måte, og hvilke materialvalg som må til for å hensynta tilstedeværelsen av H2S. Dette kan gjøre CCS mer økonomisk gjennomførbart for flere aktører. Temaet er spesielt aktuelt i utviklingen av prosjekter tilsvarende Langskip, der rørledningene er viktig del av infrastrukturen. Ved å forstå hvordan H2S påvirker materialene, kan dette forskningsprosjektet bidra til oppdaterte og mer kostnadseffektive design- og driftsstandarder.
Målsettingen
Anbefalingene fra prosjektet blir brukt til å oppdatere DNVs Recommended Practice – DNV-RP-F104 “Design and operation of carbon dioxide pipelines”. Dette er en veiledning som benyttes av industrien til design og drift av CO2-rørledninger. – Her kan vi gi industrien verktøyene som trengs for å balansere sikkerhet og kostnader på en god måte, sier Klas Solberg.
«Joint Industry Project»
– Prosjektet drives som et «Joint Industry Project», der vi samarbeider med aktører representert
i CCS-verdikjeden. Partnere som IFE, Wood og DNV USA bidrar med sin ekspertise innen materialtesting og analyse, forteller Klas.Hovedfokuset er tester av hvilke konsentrasjoner av H2S man kan ha, uten at rørledningen skades.
Prosjektet handler også om å overføre erfaringene fra olje- og gassindustrien, og benytte kunnskap og etablerte metoder for å løse CCS-utfordringer. – Ved å kombinere kunnskap og erfaring på tvers av sektorer, kan vi bidra til en trygg og kostnadseffektiv ramme for CCS. Her har energinasjonen Norge mange og store fortrinn, som dette aktuelle DNV-prosjektet benytter seg av. I sin tur gjør det CCS bedre tilgjengelig for flere aktører globalt. Dette er gevinstrealisering i form av kunnskapsdeling ut over landegrensene, sier Ernst Petter Axelsen. Han er Gassnovas rådgiver i DNV-prosjektet, som er en del av CLIMIT-bidraget.
CLIMIT gir legitimitet
– Bredt og tillitsfullt samarbeid er avgjørende i et prosjekt som dette, sier Klas Solberg.
DNV har en viktig rolle som tilrettelegger og uavhengig part. Selskapet hjelper industripartnerne med å finne felles forståelse og utvikle standarder og praksiser, som hele industrien kan enes om. CLIMIT-støtten gir prosjektet økt legitimitet, spesielt internasjonalt.
“Det gode samarbeidet mellom myndigheter og industri i Norge vekker positiv oppsikt. Støtten fra CLIMIT tidlig i prosjektet var avgjørende for å komme i gang.”
Klas Solberg, DNVResultatene hittil
– Så langt har vi utviklet testprosedyrer som kartlegger mekanismene som gjør at rørledningene kan ta skade av for høye H2S konsentrasjoner. Dette har gitt verdifull innsikt i hvordan materialene påvirkes under ulike forhold. Selv om det eksperimentelle arbeidet fortsatt pågår, har prosjektet allerede lagt viktig grunnlag for videre forskning og utvikling. Anbefalingene så langt kan gi industrien nye perspektiver på hvordan H2S håndteres i CO2-strømmer, avslutter DNVs prosjektleder Klas Solberg.
Gassnova har omtalt relaterte temaer i sakene Lavtrykk CO2; Større transportvolumer og økt kapasitet» og CO2-transport; norsk kompetanse setter grenseverdier for urenheter.