20 år med sterk teknologiutvikling for håndtering av CO₂

Siden oppstarten i 2005 har CLIMIT-programmet bidratt til en formidabel utvikling innenfor sitt mandat.

Programmets innretning

CLIMITs prioritering kommer frem i en egen programplan som definerer hva som kan støttes. Programplanen har blitt revidert hvert tredje til fjerde år. Disse revideringene har vært nødvendige for å følge de trendene i teknologiutviklingen innenfor programmets rammer og mandat. CLIMIT-programmet har derfor utviklet seg fra kun å støtte prosjekter knyttet til CO₂-håndtering på gasskraftverk til nå å omfatte teknologier både for energi- og industrisektoren. Et sentralt premiss for programmet, er kravet om langtidslagring av CO₂ slik at CO₂-håndteringen blir å regne som et klimatiltak.

Forskning, utvikling og demonstrasjon

Samarbeidet mellom Gassnova og Norges Forskningsråd har fungert svært godt, ikke minst fordi programmet har hatt et felles sekretariat.

CLIMIT-FoU er forskningsdelen av programmet, administrert av Norges Forskningsråd. Det setter søkelys på grunnforskning og utvikling av ny kunnskap og teknologi for håndtering av CO₂.

CLIMIT-Demo er demonstrasjonsdelen, administrert av Gassnova. Det støtter utvikling, pilotering og demonstrasjon av teknologi i større skala for å redusere risiko og kostnader.

En rekke prosjekter har gått fra FoU-delen og over i Demo-delen. Da er dialog og den forståelsen som er i sekretariatet viktig for å få dette til å fungere for søkerne.

Hva skjer rundt oss?

Utbredelse av fangst og lagring av CO₂ som metode i klimakampen tar lang tid fordi markedet for slike løsninger ennå er svakt. Det har manglet gode forretningsmodeller som sikrer investorene nødvendig forutsigbarhet og inntjening. Interessen for og relevansen av CO₂-håndtering er godt begrunnet, men dagens markedssvikt medfører svak betalingsevne og berettiget skepsis fra private aktører som vurderer bygging av fullskala anlegg for å ta hånd om CO₂.

Her har imidlertid CLIMIT-programmet vært med å gjøre en forskjell. Det beste eksemplet er Langskip prosjektet hvor forutgående CLIMIT-prosjekter har hatt stor betydning for at Norge nå kan realisere storskala fangst og lagring av CO₂. Et annet eksempel er klyngeprosjektene. Her har CLIMITs bidratt til at industriaktører samarbeider om felles infrastruktur for CO₂-håndtering. CLIMIT er med andre ord viktig i arbeidet for å redusere klimaskadelige utslipp i industrien

.

Teknologitrender og fremtidige muligheter

Når prosjekter for håndtering av CO₂ faktisk blir realisert – som for eksempel når Langskip går inn i sin operative fase– vil erfaringer fra driftsfasen kunne skape betydelige «læringssløyfer» som gir grunnlag for forbedringer av teknologi og løsninger som allerede er markedsmodne. Disse læringssløyfene vil bidra til ytterligere utvikling av velfungerende teknologier frem mot en standardisering som kan redusere kostnader og risiko.

Det er rimelig å forvente at interessen for helt nye løsninger som bygger på CO₂-håndtering vil vokse frem i de kommende årene, og få betydning for hvilke teknologiutviklings-prosjekter som blir løftet frem av norsk industri. Produksjon av hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering, fangst av CO₂ fra atmosfæren eller i kombinasjon med bruk av biomasse, bruk av CO₂ (CCU) og internasjonale samarbeidsprosjekter er relevante eksempler i denne sammenheng. CLIMIT vil også fremover være viktig for å bringe frem slike teknologier.

Samarbeid og nettverksbygging

CLIMIT fremmer samarbeid mellom industri, akademia og internasjonale partnere. Dette er avgjørende for å styrke kunnskapsspredning og sikre relevans for industriell bruk både i Norge og internasjonalt.

Kommunikasjon og formidling

Det er viktig at CLIMIT-støttede prosjekter bidrar med å spre informasjon for å gi allmenheten og beslutningstagere tilstrekkelig kunnskap om CO₂-håndtering som et nødvendig klimatiltak. Prosjektene oppfordres til å også delta i populærvitenskapelig formidling gjennom sosiale medier, diskusjonsforum og andre allmenne fora.

Vi ser fram til fortsettelsen sammen med våre støttemottakere.