Et renere raffineri

Preem har ambisjoner om å fange CO₂ fra sine to raffinerier på den svenske vestkysten. Forsøk med et testanlegg fra Aker Solutions skal gi selskapet viktig driftserfaring med karbonfangst-teknologi.

Sveriges største drivstoffselskap

PREEM ER SVERIGES STØRSTE drivstoffselskap. Virksomheten omfatter produksjon, salg, distribusjon samt trading og varesalg. Raffineriene i Lysekil og Gøteborg er de mest moderne og har de laveste utslippene i Europa. De har en kapasitet på over 18 millioner kubikkmeter råolje og slipper ut ca. to millioner tonn CO₂ hvert år.

Testanlegg

«Preem har en visjon om å være ledende i omstillingen mot et bærekraftig samfunn», sier prosjektleder Karin Lundqvist. «Og karbonfangst vil være et helt nødvendig virkemiddel for å redusere utslipp av CO₂ til atmosfæren. Visjonen innebærer å bygge fullskala fangstanlegg ved raffineriene. Dette vil redusere utslippene dramatisk.»

Etter omfattende planlegging, har Preem nå startet testing. Aker Solutions har utviklet en ‘mobile test unit’ (MTU), som er et komplett karbonfangstanlegg i miniatyr. Deler av utrustningen er montert i containere, og de er lette og raske å montere på ulike anlegg. MTU’en skal være i drift i seks måneder ved raffineriet i Lysekil, fra mai til oktober 2020.

Testanlegget fanger inn CO₂ fra røykgassene som genereres i et produksjonsanlegg. I et nedskalert absorbertårn – med en diameter på bare ½ meter – møter røykgassene en aminløsning som tar opp CO₂. Aminet varmes deretter opp i et regeneratortårn, og slipper CO₂’en, som da kan isoleres i ren form. Deretter re- sirkuleres kjemikaliet og gjenbrukes i prosessen.

«Det vi undersøker i denne testfasen, er hvordan vi kan optimalisere prosessen for den type røykgasser som vi har på raffineriet», sier Lundqvist. «Hvordan kan vi redusere energiforbruket? Og hvordan kan vi forsikre oss om at CO₂’en som fjernes, er så ren som mulig? Vi ser på hvordan aminet oppfører seg og hvordan den degraderes. Vi arbeider også med å gjøre utslippene av amin så lave som mulig.

Fokus på verdikjeden

Hva er de største utfordringene med karbonfangst-teknologien?
«I testanlegget er det ingen store problemer. I denne fasen er det viktig å få praktisk erfaring med karbonfangst. Når det gjelder et fremtidig fullskalaanlegg, så er det fortsatt ikke det tekniske som blir det vanskelige, men det å få opp hele verdikjeden, altså logistikken.»

Og et fullskala-prosjekt innebærer en lang verdikjede. CO₂’en skal først fanges inn fra produksjonsprosessen. Deretter skal gassen komprimeres til væskeform, som tar mindre plass, og transporteres til et mellomlager på dedikerte lastehavner.

«Hvis den planlagte Northern Lights-infrastrukturen utbygges, ser vi denne som det mest naturlige alternativet for avhending av CO₂ fra våre raffinerier. Men vår satsing på karbonfangst avhenger ikke alene av denne løsningen», sier Lundqvist.

Hvis Northern Lights bygges ut, planlegges det for at spesialbygde skip skal kunne frakte CO₂ til et knutepunkt på vestkysten av Norge, og gassen pumpes videre gjennom en rør ledning til en geologisk struktur under havbunnen for lagring.

PREEM CCS-prosjektet har følgende arbeidspakker

1. Prosjektledelse og formidling av resultater
2. Demonstrasjon og gjennomførbarhet av CO₂-fangst
3. Prosessevaluering av fullskala CO₂-fangst integrert hos Preemraff
4. CCS-verdikjedeanalyse, CO₂-transport og integrering i det norske fullskala CCS-prosjektet
5. Identifisering av tiltak for å overvinne de juridiske og lovgivningsmessige barrierer for skipstransport og lagring av CO₂ fra Preemraff Lysekil for lagring på norsk kontinentalsokkel
6. Veikart for CO₂-utslippsreduksjoner ved Preem relatert til Sveriges mål om netto null utslipp i år 2045.

Projektet er støttet av Gassnova via CLIMIT-Demo og Svenska Energimyndigheten via Industriklivet.

Fakta om prosjektet

Prosjekt: Teknologisk-økonomisk mulighetsstudie av implementering av karbonfangst fra større utslippskilder ved Preemraff Lysekil
Prosjekteier: Preem AB
Prosjektperiode: 2019–2021
Totalbudsjett: 28 MNOK
Støtte fra CLIMIT: 9,55 MNOK
Partnere: Aker Solutions, SINTEF Energy Research AS, Chalmers tekniska högskula og Equinor Energy AS

En pådriver for karbonfangst og lagring

CLIMIT har spilt en sentral rolle i utviklingen av de mest dynamiske forskningsmiljøene innen CCS-teknologi i internasjonal sammenheng. Nært samspill med industrien er en viktig årsak.

Moden for å tas i bruk

PÅ PARIS-KONFERANSEN i 2015 ble det internasjonale samfunn enig om at økt innsats er høyst nødvendig for å takle klimautfordringen. Nasjonene satte som mål at temperaturøkningen ikke skal overstige 2 grader.

I følge FNs Klimapanel og Det internasjonale Energibyrået (IEA) blir dette målet nær umulig å nå uten å fange CO₂ fra store utslippskilder og lagre denne i jordskorpen. Det er også en samstemt oppfatning – blant forskere, industriaktører og beslutningstagere – om at teknologien som kreves for å kunne fange, transportere og lagre CO₂ nå er moden for å tas i bruk.

Stabilt fokus

Å utvikle praktiske teknologiske løsninger for alle ledd i denne verdikjeden, har krevd langsiktig, målrettet innsats.

«CLIMIT har vært en pådriver for å utvikle teknologi for å fange, transportere og lagre CO₂. Det har gitt kunnskap og løsninger som kommer det internasjonale samfunnet tilgode», sier Arvid Nøttvedt, styreleder i CLIMIT.

«Mens interessen for karbonfangst og -lagring har tatt seg opp i Europa de siste årene, etter en periode med lavt aktivitetsnivå, har CLIMIT vært en stabil bidragsyter til forskning på dette området. Norge er et av de få landene der forskning og utvikling hele tiden har hatt stort fokus.»

Siden etableringen i 2005 og frem til 2019, har CLIMIT delfinansiert i underkant av 500 utviklingsprosjekter med over 2 milliarder kroner. Det er både stor faglig dybde og bredde i de FoU-miljøene og bedriftene som har mottatt midler. Og til grunn for tildelingene ligger blant annet en helhetlig vurdering av hvilke deler av innovasjonskjeden det er behov å forske mer på.

«CLIMITs administrasjon og styre skal til enhver tid sørge for at det er en riktig balanse i prosjekt-porteføljen, slik at vi når de overordnede målene som er nedfelt i programplanen vår. Derfor har CLIMIT en klar strategisk rolle», sier Nøttvedt.

I tillegg til finansiering har CLIMIT sett kunnskapsdeling som en sentral oppgave.
Prosjekter som mottar midler oppfordres til å kommunisere sine resultater til et bredt publikum. I tillegg arrangerer CLIMIT en større konferanse hvert annet år for å samle norske og internasjonale krefter på området, både forskere og representanter for industrien. Gjennom presentasjoner og diskusjoner skapes viktige kontakter og kunnskapsoverføring mellom fagfolk og institusjoner. I 2019 deltok 270 norske og internasjonale eksperter på CLIMIT Summit i Oslo.

Et veiskille

Det er utviklet teknologier og løsninger for CO₂-håndtering som er klar til å tas i bruk i industriell skala. Samtidig fortsetter CLIMIT å støtte prosjekter som utvikler nye løsninger, og prosjekter som kan redusere kostnader og risiko.

«Den grunnleggende ideen har i hovedsak vært å støtte forskningsprosjekter der industrien er engasjert», sier Nøttvedt. «En forutsetning for å få tildelt midler fra CLIMIT til anvendt forskning, er at prosjektene i størst mulig utstrekning har sikret økonomisk deltagelse fra industrielle partnere. Denne ordningen legger til rette for at partnerne i prosjektene skaper teknologiske løsninger som industrien virkelig har behov for.»

Det planlagte norske fullskala prosjektet for CO₂-håndtering vil representere et veiskille. CLIMIT har lenge hatt blikket rettet mot fullskala-prosjektet og et overordnet mål fremover vil være å bidra til at prosjektet blir en suksess.

En viktig utfordring i fullskala-prosjektet blir å trekke med flere industrianlegg, slik at kapasiteten i infrastrukturen fylles. Det må også tas høyde for en oppskalering av transport- og lagringsdelen. Dette vil ligge som en forventning ved en eventuell investeringsbeslutning.

Mange aktører har nå fokus på fullskala-prosjektet. Både statlige og kommunale aktører utarbeider planer for hvordan infrastrukturen best kan benyttes. Industrien har engasjert seg i enda sterkere grad og forbereder seg nå på implementering. Her vil CLIMIT
bidra med finansiering til prosjekter som kan legge til rette for oppskalering og bedre utnyttelse av infrastrukturen.

Større engasjement fra industrien

«I CLIMIT-styret synes vi det er svært spennende og gledelig å se det tilfanget av bedrifter og industri som viser interesse for karbonfangst og lagring. Det er en synlig endring som har gått over noen år», sier Nøttvedt.

«Vi ser nå at industrielle klynger ønsker å implementere fangstteknologi og levere sin CO₂ inn i den kjeden som kan bli opprettet med fullskalaprosjektet», sier Ingrid Sørum Melaaen, som leder CLIMIT.

«CO₂ Hub Nordland, Eyde-klyngen i Arendal og Øra Industriområde i Fredrikstad er slike eksempler.» «Industribedrifter har behov for å starte opp prosjekter i henhold til egne strategier og planer. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å la industrien sende inn søknader om støtte gjennom hele året, og sikre at gode prosjekter kan bli vurdert fortløpende, slik som CLIMIT-Demo håndterer sine søknader», sier Sørum Melaaen.

Veien fremover

Som tiltak for å redusere utslipp, er CO₂-håndtering i mange tilfeller konkurransedyktig sammenlignet med andre tiltak. En utfordring er at det fremdeles er langt billigere å slippe ut CO₂ enn det koster å rette opp skadene som utslippene forårsaker.

«Vi mangler gode forretningsmodeller, og dette bremser implementeringen av CO₂-håndtering», sier Sørum Melaaen. «Samtidig er det viktig å støtte utviklingen av ny teknologi som kan drive kostnadene nedover. Her har CLIMIT har en viktig rolle å spille fremover.»

CLIMIT ser også for seg nye strategiske satsingsområder fremover. Ett av disse er kompakte løsninger. Mange industriplasser disponerer små arealer. Derfor er man opptatt av kompakthet, standardisering og modularisering.

Mindre anlegg betyr mindre stål og betong – og mindre arbeid med å sette det hele sammen. Slik reduseres kostnadene. Og klarer man å ta ut CO₂ i en mer konsentrert form – kanskje 50 prosent CO₂ i en strøm – blir også fangsten mer effektiv. Ved anlegg der store tilpassede installasjoner ikke er aktuelt, kan kompakte anlegg være løsningen.

«Vi ønsker å støtte mange typer prosjekter som kan styrke kostnadseffektiviteten. Dette omfatter prosjekter langs hele verdikjeden – fra fangst via transport til lagring», sier Sørum Melaaen.

En spennende dimensjon ved forskningen er også at nye forretningsmuligheter utvikles. Et eksempel er blå hydrogen, som åpner for en helt ny anvendelsesmulighet for naturgass og kan bli viktig i omstillingen fra fossilbaserte til fornybare energikilder.

«Dette er gode eksempler på områder CLIMIT ønsker å stimulere også i fremtiden – forskning som resulterer i praktisk anvendelser. Dessuten skal CLIMIT tenke langsiktig og utvikle nye teknologier som kan tas i bruk i 2040», sier Nøttvedt.

Nye rapporter fra IEAGHG

IEAGHG har publisert tre lagrings-rapporter, samt oppsummering fra hydrogen workshop og IEAGHG ExCo-møte.

Monitoring and Modelling of CO₂ Storage

Denne studien har til hensikt å utvikle en forståelse av hvor fremtidig forskningsinnsats innen lagringsteknologi for CO₂ bør fokuseres i løpet av det neste tiåret samt peke på de potensielle retningene for fremtidig forskning for å maksimere de potensielle fordelene med lagringsteknologier for kommersielle CO₂-lagringsprosjekter:

Oppsummering av nettverksmøter

IEAGHG har oppsummert to av nettverksmøtene som de gjennomførte høsten 2019. Monitoring nettwork ble i august 2019 kombinert med Environmental research Network for å legge til rette for og oppmuntre til bredere diskusjoner. Møtet ble avholdt 20. – 22. august 2019 ved University of Calgary, Canada.

Det to dager lange møtet ble innledet av en feltreise til besøk i Conception and Monitoring Institute (CaMI) feltundersøkelsesstasjon. Møtet ble fulgt av en dag workshop om faults og deres betydning for CO₂-lagring.

Produksjon av hydrogen

IEAGHG har oppsummert workshopen på produksjon av hydrogen som ble avholdt i Chatou i november 2019. Workshopen var et samarbeid mellom CSLF, IEAGHG, IEA Hydrogen TCP, Equinor og ClubCO₂.

IEAGHG ExCo ble arrangert som webinarer i mai 2020

Kostnadseffektive løsninger for prosessindustrien

Det CLIMIT-støttede prosjektet CO₂stCap som nylig ble ferdigstilt, konkluderer med at delvis CO₂-fangst har potensiale til å gi avgjørende kostnadsbesparelser for CO₂-håndtering i industrien.

Potensiale for kostnadseffektiv delvis fangst av CO₂

Prosjektet har utført casestudier som omhandler implementering av kostnadseffektiv karbonfangst i fire nordiske bransjer: sement, stål, masse og silisiumproduksjon.

– Resultatene viser at det er potensiale for kostnadseffektiv delvis fangst av CO₂ på alle disse industristedene, sier prosjektleder Ragnhild Skagestad fra SINTEF.

Prosjektet undersøkte industrianlegg som kunne fange 100–500 000 tonn årlig hver ved å benytte overflødig varme og lavtrykksdamp tilgjengelig på lokalitetene til en pris av 40–70 euro per tonn CO₂.

– Stål- og sementanleggene hadde de laveste kostnadene. Dette kan sammenlignes med 80–110 euro per tonn CO₂ som kreves for full fangst, sier Skagestad.

Svein Bekken i CLIMIT er godt fornøyd med samarbeidet og resultatene fra prosjektet.

-Vi har hatt et meget godt partnerskap med internasjonalt samarbeid og solid akademia- og industrideltagelse. Prosjektet har vist at partiell CO₂-fangst har potensiale til å gi avgjørende kostnadsbesparelser for CO₂-håndtering i industrien.

Store CO₂-utslipp fra prosessindustrien

Utslippene fra prosessindustrien utgjør en betydelig andel av de totale globale utslippene. Jern- og stålindustrien alene, for eksempel, står for syv prosent av verdens samlede utslipp.

Den store bremsen når det gjelder implementering av karbonfangstanlegg, er kostnadene. De fleste bedrifter vil i dag ha store utfordringer med å implementere teknologi som fanger hele utslippet.

Da CO₂stCap-prosjektet ble igangsatt i 2015, var delvis fangst et relativt nytt konsept. Hvis man fanger litt CO₂ på mange anlegg, istedenfor å konsentrere innsatsen på ett, så oppnår man de samme kuttene, men til en langt rimeligere prislapp.

CO₂stCap-prosjektet har analysert prosesser i et SSAB stålverk, et Heidelberg Materials sementanlegg, en Elkem silisium-anlegg og en generisk papirprodusent i Sverige.

Energikrevende fangst

– Vi ønsker å utnytte de mulighetene som allerede ligger i industrien, ved for eksempel å benytte overskuddsvarme til å lage damp. Det er denne dampen vi bruker, sammen med aminfangstteknologi, til å fange CO₂ i prosessanleggene, sier Skagestad.

For det krever mye energi for å produsere damp.

– De fleste anlegg har ikke nok energi tilgjengelig til å fange all CO₂. Derfor justerer vi heller ned fangstanlegget tilpasset med tilgjengelig overskuddsenergi i anlegget. Man kan for eksempel fange femti prosent av utslippet, for det blir langt billigere. Og da kommer man kanskje lettere i gang.

Samarbeid med industrien

CO₂stCap har også konkludert med at kull i noen tilfeller kan erstattes av biomasse.

– Hvis vi fanger CO₂ fra biomasse kan vi i teorien få negative utslipp. I den virkelige verden vil noe CO₂ alltid slippes ut. Allikevel, hvis vi tilpasser prosessene for biomasse vil det resultere i betydelige reduksjoner av utslipp.

Gjennom hele prosjektet har forskerne jobbet tett sammen med industrien.

– Skal vi lykkes i å drive teknologien fremover, trenger vi koblingen mellom forskning og operativ kunnskap. Dette har vi fått til ved blant annet å gjennomføre en rekke ‘workshops’ sammen med folk fra industrien, der vi har diskutert ulike prosessforbedringer og konsepter, sier Skagestad.

Fakta om prosjektet

Kutte kostnader for CO₂-fangst i prosessindustrien ( CO₂stCap)

Prosjekteier: SINTEF
Prosjektperiode: August 2015 – Desember 2019
Totalbudsjett: 25 MNOK
Støtte fra CLIMIT Demo: 14,5 MNOK
Partnere: SSAB, Global CCS Institute, IEAGHG, Elkem AS, Heidelberg Materials Brevik AS, USN; Chalmers, SINTEF, Swerim AB, RISE Bioeconomy and AGA Gas AB.

Web page: https://www.sintef.no/co2stcap

Naturen selv sørger for trygg CO₂-lagring

Universitetet i Oslo har i det CLIMIT-finansierte prosjektet UPSLOPE studert lagring av CO₂ i hellende reservoarer, og konkludert med at naturen selv sørger for trygg lagring.

Les mer om prosjektet på geoforskning.no

En åpen, digital plattform for deling av CO₂-data lansert

CO₂ DataShare lanserer en nettbasert, digital plattform for deling av referanse-datasett fra banebrytende CO₂-lagringsprosjekter. Dette kan bidra til enda mer kostnadseffektiv og sikker teknologi for lagring av CO₂.

Mangler data fra faktiske lagringsprosjekter

Forsknings- og utviklingsaktiviteter innen CO₂-lagring er i stor grad hemmet av manglende tilgang til data fra faktiske lagringsprosjekter. Erfaring med deling av data fra Sleipner viser hvilken effekt denne datadelingen har hatt på økning av kunnskap og også internasjonal aksept for CO₂-lagring.

– CO₂ DataShare-prosjektet har siden oppstarten i 2018 hatt ambisjoner om å ta konseptet videre i økende omfang internasjonalt. Vi mener dette vil ha stor betydning for internasjonal kunnskapsspredning og aksept for karbonfangst og lagring (CCS), sier Kari-Lise Rørvik i Gassnova.

Støtte fra CLIMIT og DOE

CO₂ DataShare har mottatt økonomisk støtte fra Gassnova/CLIMIT-Demo og det amerikanske energidepartementet (DOE), noe som øker sannsynlighet for at resultater vil komme til bred internasjonal anvendelse.

Les pressemeldingen fra SINTEF her

Forbedret miljøkunnskap om aminbasert CO₂-fangst

Et CLIMIT-støttet prosjekt på utvikling av viktig kunnskap om aminers reaksjon i atmosfæren, har fordoblet den atmosfærekjemiske kunnskapsbasen på feltet.

Ny informasjon er allerede benyttet i modellering av utslipp fra TCM

– Prosjektet har frembragt ny grunnvitenskapelig informasjon for en rekke teknologisk viktige aminer og har fordoblet den atmosfærekjemiske kunnskapsbasen om aminer. Denne nye informasjon er allerede benyttet i modellering av utslipp fra TCM, sier professor Claus Nielsen ved Universitetet i Oslo.

Han ledet prosjektet siden oppstarten i 2015. Nielsen har jobbet med utslipp av aminer i mange år i forbindelse med fullskala fangst og lagring av CO₂ i Norge gjennom aktiviteter på Universitetet i Oslo og på Teknologisenter Mongstad (TCM).

Dagens best utviklede teknologi for CO₂-fangst er basert på bruk av aminer. Når CO₂ fanges i industriell skala fra f. eks. energiproduksjon, avfallsforbrenning og sementindustri vil små mengder aminer alltid slippe ut til omgivelsene. Aminer nedbrytes i luften og det dannes da små mengder nitrosaminer og nitraminer som kan være kreftfremkallende.

Det norske folkehelseinstitutt har gitt anbefalinger for hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og i drikkevann. Dette har gitt de norske miljømyndighetene en metode for å sette utslippsgrenser for CO₂-fangstanlegg. Det er flere aminer som kan benyttes til CO₂-fangst, og det kreves derfor detaljert kjennskap til aminenes atmosfærekjemi for å kunne fastsette øvre grenser for hvor mye amin som kan tillates i industrielle utslipp.

Målet for dette prosjektet har vært å fremme kunnskapen om aminer og deres skjebne i miljøet, og derved forenkle miljøkonsekvensvurderinger i forbindelse med implementering av storskala aminbasert karbonfangst- og lagringsteknologi.

For å oppfylle målene har prosjektet gjennomført foto-oksidasjonsstudier av utvalgte aminer inkl. kvantifisering av dannet nitrosaminer og nitraminer og brukt kvantekjemiske beregninger for å utvikle nedbrytningsmekanismer til bruk i atmosfærekjemiske spredningsmodeller.

Nielsen sier det nå er tilstrekkelige data tilgjengelig for sterisk hindrede aminer (AMP), sykliske aminer (piperazin, piperidin, morfolin, imidazol) og åpenkjede polyaminer (etylendiamin, trimetylendiamin) for en pålitelig beregning av nitrosamin- og nitramindannelse ved atmosfærisk nedbrytning av denne typen aminer.

Prosjektet har finansiert en to-årig forskerstilling og i tillegg har PhD studenter og ansatte ved universitet vært knyttet til prosjektet. Til nå er det publisert to artikler i internasjonale journaler og ytterligere fem er under utarbeidelse.

Prosjektet har hatt et sterkt internasjonalt team og eksperter fra både universiteter Oslo, Gøteborg, Innsbruck, Lyon, Leeds og York har deltatt i prosjektet. Blant annet er forbindelsene studert i den fotokjemiske reaktoren EUPHORE i Valencia.

Om prosjektet

Prosjektnummer: 244055
Tittel: Atmospheric Chemistry of Amines and Related Compounds
Prosjektleder: Claus Nielsen, Universitetet i Oslo
Prosjektperiode: Mai 2015 – september 2019
Støtte fra CLIMIT: 6,4 MNOK

TU omtaler CLIMIT-støttet prosjekt om CO₂-lagring

– Vi vil vise folk at CO₂-lagring ikke er farlig. Det finnes naturlige jordskjelv i dette området, samtidig som trykket fra injiseringen teoretisk sett kan stimulere seismisitet. Da må vi kunne skille de to fra hverandre, sier Philip Ringrose i Equinor.

Ny monitoreringsløsning

Kari-Lise Rørvik i CLIMIT forklarer at ved å støtte prosjektet bidrar de til å få på plass en ny monitoreringsløsning for CO₂-lager offshore.

Hun understreker at prosjektgruppen omfatter de mest kompetente miljøene for å sette opp et slikt system, og at det bygger på omfattende arbeid med forskning og utvikling over lang tid. Etter avslutning vil prosjektet også gå over i en siste fase, hvor det vil gjennomføres innkjøp av tekniske løsninger og tjenester i regi av fullskalaprosjektet.

– Equinor og Norsar har et ønske om å demonstrere kostnadseffektive overvåkningsteknologier. Northern Lights er verdens første storskala offshore CO₂-lagringsprosjekt, og det er viktig for fremtidige prosjekter at det er dokumentert at konseptet er trygt, at det ikke kan skapes usikkerhet om CO₂-en blir værende i undergrunnen, påpeker Rørvik.

Les hele saken i Teknisk Ukeblad (bak betalingsmur)

Utvikler modeller for rimeligere CO₂-lagring

I et CLIMIT-støttet prosjekt utvikler NORCE nye modeller for CO₂-lagring som kan gi kostnadsbesparelser.

Hvilke formasjoner kan brukes?

Ved planlegging av storskala CO₂-lagring må avgjørelser tas med hensyn på hvilke formasjoner som kan brukes og hvordan man kan overvåke prosessen for sikker CO₂-lagring. Geologiske målinger er viktig, men ikke tilstrekkelig, og bør suppleres med realistiske datamodeller basert på geologiske data.

Usikkerhet i de geologiske egenskapene er en utfordring, og usikkerhetskvantifisering er helt nødvendig for å minimere unødvendige kostnader på grunn av dårlig funderte beslutninger. Flaskehalsen har lenge vært pålitelige verktøy for å kvantifisere usikkerhet som skyldes begrensede data.

NORCE har adressert dette i et nylig fullført prosjekt finansiert av CLIMIT. Gjennom et nytt matematisk rammeverk for simulering av CO₂-flyt etter injeksjon i et reservoar kan nå usikkerheter håndteres mer effektivt.

Les mer om prosjektets resultater i deres sluttrapport.

CO₂-lagring kan kombineres med økt oljeproduksjon

Et internasjonalt CLIMIT-støttet forskningssamarbeid ledet av Universitetet i Bergen har gitt spennende resultater om CO₂-lagring kombinert med økt oljeproduksjon.

EOR og CO₂-lagring

Ny teknologi utviklet ved Universitetet i Bergen benytter antropogent CO₂ i økt oljeutvinningsprosesser (EOR) samtidig som CO₂ lagres.

Bruk av CO₂-skum øker oljeproduksjonen, lagrer mer CO₂ enn ved konvensjonell CO₂-injeksjon, og reduserer operasjonskostnadene.

Professor Arne Graue står i spissen for et internasjonalt forskningssamarbeid mellom 5 universiteter og 6 oljeselskaper i USA og Europa som både har testet teknologien i laboratorier og også gjennomført stor-skala injeksjoner i landbaserte feltpiloter i Texas i USA.

Prosjektet er nettopp fullført, og sluttrapport med interessante resultater er tilgjengelig fra vedlagte sluttrapport.