Webinarer om utlysninger

Forskningsrådet setter opp tre webinar i april for å informere om kommende CCS-utlysninger for både CLIMIT-programmet og ACT-samarbeidet.

De tre webinarene settes opp på følgende tidspunkt:
– Onsdag 15. april kl 13-14
– Fredag 17. april kl 13-14
– Mandag 20. april kl 13-14

Webinarene er åpne for alle. Det gis samme informasjon på hvert webinar, og det holder derfor å melde seg på ett av webinarene.

Påmeldingsskjema er tilgjengelig her.

En kort orientering av hva som vil bli presentert på webinarene er gitt nedenfor.

Statsbudsjettet for 2020 viser et betydelig kutt for CLIMIT i forhold til 2019, og dette påvirker hvilke utlysninger CLIMIT kan gjennomføre.

CLIMIT tildeles 160 millioner kroner i 2020, og dette beløpet er likt fordelt mellom CLIMIT-FoU (administrert av Forskningsrådet) og CLIMIT-Demo (administrert av Gassnova).

CLIMIT-FoU vil kun ha midler til én større utlysning i 2020, og det blir en ny ACT-utlysning.

ACT-utlysningen er planlagt publisert på ACTs hjemmeside juni 2020. Det blir en to-trinns søknadsprosess med frist i september 2020 for å sende inn skisser. Konsortiene bak de beste skissene vil bli invitert til å sende inn full søknad i januar 2021.

CLIMIT vil bidra med mindre beløp til Forskningsrådets utlysninger om arrangementsstøtte og forskningsopphold i utlandet.

CLIMIT har foreløpig ikke planer om å lyse ut midler til hverken Forskerprosjekter, Kompetanseprosjekter eller Innovasjonsprosjekter i 2020.

På webinarene vil det også bli orientert om eventuelle nye tiltak fra Forskningsrådet på grunn av korona-situasjonen.

Den store utlysningen innen CO2-håndtering blir altså ACT-utlysningen. ACT er et internasjonalt samarbeid, og det er et krav at søknader til ACT må ha partnere fra minst tre av landene som deltar i ACT. Norske delprosjekter må tilfredsstille Forskningsrådets krav til enten Kompetanse- og Samarbeidsprosjekter (KSP) eller Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IP-N). Dette betyr at den norske delen av en ACT-søknad må tilfredsstille ett av følgende tre alternativer:

Samarbeidsprosjekt (KSP-S): Her må en forskningsorganisasjon ha et reelt samarbeid med brukerpartnere. Alle partnere kan motta støtte, og brukerpartnerne må stå for minst 10 % av budsjettet.
Kompetanseprosjekt (KSP-K): Kun forskningsorganisasjoner kan motta støtte og brukerpartnere må bidra med kontantfinansiering tilsvarende 20 % av budsjettet
Innovasjonsprosjekt (IP-N): En bedrift leder prosjektet, gjerne i samarbeid med forskningsorganisasjoner. Støtteraten er på 50 %.

På webinarene gis det også en kort orientering om CLIMIT-demo sin utlysning hvor det gis støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering.

ACT planlegger også en åpen utlysning rettet mot industrielle prosjekter. Her må norske delprosjekter tilfredsstille samme krav som hos CLIMIT-Demo.

Webinarene vil også gi en kort presentasjon av utlysninger i Horisont 2020 og Innovasjonsfondet.

Ta kontakt med Aage Stangeland, ast@rcn.no, hvis du har spørsmål.

Vil fange CO2 ved hjelp av nanoteknologi og strøm

En nylig patentert nano-teknologi gir håp om mer effektiv og rimelig CO2-fangst fra biogassanlegg og industrianlegg i fremtiden

Forsker Linn Søvik jobber med maskinen som lager selve membranen hos ConAlign. Foto ConAlign.

Les hele saken på Gemini.no her

Naturen selv sørger for trygg CO2-lagring

Universitetet i Oslo har i det CLIMIT-finansierte prosjektet UPSLOPE studert lagring av CO2 i hellende reservoarer, og konkludert med at naturen selv sørger for trygg lagring.

Les mer om prosjektet på geoforskning.no

En åpen, digital plattform for deling av CO2-data lansert

CO2 DataShare lanserer en nettbasert, digital plattform for deling av referanse-datasett fra banebrytende CO2-lagringsprosjekter. Dette kan bidra til enda mer kostnadseffektiv og sikker teknologi for lagring av CO2.

Illustrasjon: Equinor og SINTEF

Forsknings- og utviklingsaktiviteter innen CO2-lagring er i stor grad hemmet av manglende tilgang til data fra faktiske lagringsprosjekter. Erfaring med deling av data fra Sleipner viser hvilken effekt denne datadelingen har hatt på økning av kunnskap og også internasjonal aksept for CO2-lagring.

– CO2 DataShare-prosjektet har siden oppstarten i 2018 hatt ambisjoner om å ta konseptet videre i økende omfang internasjonalt. Vi mener dette vil ha stor betydning for internasjonal kunnskapsspredning og aksept for karbonfangst og lagring (CCS), sier Kari-Lise Rørvik i Gassnova.

CO2 DataShare har mottatt økonomisk støtte fra Gassnova/Climit Demo og det amerikanske energidepartementet (DOE), noe som øker sannsynlighet for at resultater vil komme til bred internasjonal anvendelse.

Les pressemeldingen fra SINTEF her

Forbedret miljøkunnskap om aminbasert CO2-fangst

Et CLIMIT-støttet prosjekt på utvikling av viktig kunnskap om aminers reaksjon i atmosfæren, har fordoblet den atmosfærekjemiske kunnskapsbasen på feltet.

Teknologisenter Mongstad (Foto: Helge Hansen)

– Prosjektet har frembragt ny grunnvitenskapelig informasjon for en rekke teknologisk viktige aminer og har fordoblet den atmosfærekjemiske kunnskapsbasen om aminer. Denne nye informasjon er allerede benyttet i modellering av utslipp fra TCM, sier professor Claus Nielsen ved Universitetet i Oslo.

Han ledet prosjektet siden oppstarten i 2015. Nielsen har jobbet med utslipp av aminer i mange år i forbindelse med fullskala fangst og lagring av CO2 i Norge gjennom aktiviteter på Universitetet i Oslo og på Teknologisenter Mongstad (TCM).

Dagens best utviklede teknologi for CO2– fangst er basert på bruk av aminer. Når CO2 fanges i industriell skala fra f.eks. energiproduksjon, avfallsforbrenning og sementindustri vil små mengder aminer alltid slippe ut til omgivelsene. Aminer nedbrytes i luften og det dannes da små mengder nitrosaminer og nitraminer som kan være kreftfremkallende.

Det norske folkehelseinstitutt har gitt anbefalinger for hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og i drikkevann. Dette har gitt de norske miljømyndighetene en metode for å sette utslippsgrenser for CO2-fangstanlegg. Det er flere aminer som kan benyttes til CO2– fangst, og det kreves derfor detaljert kjennskap til aminenes atmosfærekjemi for å kunne fastsette øvre grenser for hvor mye amin som kan tillates i industrielle utslipp.

Målet for dette prosjektet har vært å fremme kunnskapen om aminer og deres skjebne i miljøet, og derved forenkle miljøkonsekvensvurderinger i forbindelse med implementering av storskala aminbasert karbonfangst- og lagringsteknologi.

For å oppfylle målene har prosjektet gjennomført foto-oksidasjonsstudier av utvalgte aminer inkl. kvantifisering av dannet nitrosaminer og nitraminer og brukt kvantekjemiske beregninger for å utvikle nedbrytningsmekanismer til bruk i atmosfærekjemiske spredningsmodeller.

Nielsen sier det nå er tilstrekkelige data tilgjengelig for sterisk hindrede aminer (AMP), sykliske aminer (piperazin, piperidin, morfolin, imidazol) og åpenkjede polyaminer (etylendiamin, trimetylendiamin) for en pålitelig beregning av nitrosamin- og nitramindannelse ved atmosfærisk nedbrytning av denne typen aminer.

Prosjektet har finansiert en to-årig forskerstilling og i tillegg har PhD studenter og ansatte ved universitet vært knyttet til prosjektet. Til nå er det publisert to artikler i internasjonale journaler og ytterligere fem er under utarbeidelse.

Prosjektet har hatt et sterkt internasjonalt team og eksperter fra både universiteter Oslo, Gøteborg, Innsbruck, Lyon, Leeds og York har deltatt i prosjektet. Blant annet er forbindelsene studert i den fotokjemiske reaktoren EUPHORE i Valencia.

FAKTABOKS:

o            Prosjektnummer: 244055

o            Tittel: Atmospheric Chemistry of Amines and Related Compounds

o            Prosjektleder: Claus Nielsen, Universitetet i Oslo

o            Prosjektperiode: mai 2015 – september 2019

o            Støtte fra CLIMIT: 6,4 mill. kr.

TU omtaler CLIMIT-støttet prosjekt om CO2-lagring

– Vi vil vise folk at CO2-lagring ikke er farlig. Det finnes naturlige jordskjelv i dette området, samtidig som trykket fra injiseringen teoretisk sett kan stimulere seismisitet. Da må vi kunne skille de to fra hverandre, sier Philip Ringrose i Equinor.

Illustrasjon: Equinor

Kari-Lise Rørvik i CLIMIT forklarer at ved å støtte prosjektet bidrar de til å få på plass en ny monitoreringsløsning for CO₂-lager offshore.

Hun understreker at prosjektgruppen omfatter de mest kompetente miljøene for å sette opp et slikt system, og at det bygger på omfattende arbeid med forskning og utvikling over lang tid. Etter avslutning vil prosjektet også gå over i en siste fase, hvor det vil gjennomføres innkjøp av tekniske løsninger og tjenester i regi av fullskalaprosjektet.

– Equinor og Norsar har et ønske om å demonstrere kostnadseffektive overvåkningsteknologier. Northern Lights er verdens første storskala offshore CO₂-lagringsprosjekt, og det er viktig for fremtidige prosjekter at det er dokumentert at konseptet er trygt, at det ikke kan skapes usikkerhet om CO₂-en blir værende i undergrunnen, påpeker Rørvik.

Les hele saken i Teknisk Ukeblad (bak betalingsmur)

Utvikler modeller for rimeligere CO2-lagring

I et CLIMIT-støttet prosjekt  utvikler NORCE nye modeller for CO2-lagring som kan gi kostnadsbesparelser.

Illustration: Equinor

Ved planlegging av storskala CO2-lagring må avgjørelser tas med hensyn på hvilke formasjoner som kan brukes og hvordan man kan overvåke prosessen for sikker CO2 -lagring. Geologiske målinger er viktig, men ikke tilstrekkelig, og bør suppleres med realistiske datamodeller basert på geologiske data.

Usikkerhet i de geologiske egenskapene er en utfordring, og usikkerhetskvantifisering er helt nødvendig for å minimere unødvendige kostnader på grunn av dårlig funderte beslutninger. Flaskehalsen har lenge vært pålitelige verktøy for å kvantifisere usikkerhet som skyldes begrensede data.

NORCE har adressert dette i et nylig fullført prosjekt finansiert av CLIMIT. Gjennom et nytt matematisk rammeverk for simulering av CO2 -flyt etter injeksjon i et reservoar kan nå usikkerheter håndteres mer effektivt.

Les mer om prosjektets resultater i deres sluttrapport.

CO2-lagring kan kombineres med økt oljeproduksjon

Et internasjonalt CLIMIT-støttet forskningssamarbeid ledet av Universitetet i Bergen har gitt spennende resultater om CO2-lagring kombinert med økt oljeproduksjon.

Fra testene i i East Seminole, Texas, med bruk av skum for å utvinne mer olje og lagre CO2. Foto: UiO

Ny teknologi utviklet ved Universitetet i Bergen benytter antropogent CO2 i økt oljeutvinningsprosesser (EOR) samtidig som CO2 lagres.

Bruk av CO2 -skum øker oljeproduksjonen, lagrer mer CO2 enn ved konvensjonell CO2 -injeksjon, og reduserer operasjonskostnadene.

Professor Arne Graue står i spissen for et internasjonalt forskningssamarbeid mellom 5 universiteter og 6 oljeselskaper i USA og Europa som både har testet teknologien i laboratorier og også gjennomført stor-skala injeksjoner i landbaserte feltpiloter i Texas i USA.

Prosjektet er nettopp fullført, og sluttrapport med interessante resultater er tilgjengelig fra vedlagte sluttrapport.

CSLF-møte fokuserte på hydrogen og CCS på industri

Carbon Sequestration Leadership Forum Technical Group (CSLF TG) møte og workshop på henholdsvis hydrogen og CO2 fra energiintensiv industri ble arrangert i Chatou utenfor Paris 4-5. november.

Bilde av deltagerne på CSLF-møtet utenfor EDF sine lokaler i Chatou, Frankrike.

CSLF TG ferdigstilte rapport på CO2 fangst fra energiintensiv industri der industriaktørene har bidratt til utformingen. Flere nye CO2 -håndteringsprosjekter er under utvikling i Europa. Det nederlandske prosjektet Porthos har planer om investeringsbeslutning i 2021. Stadig flere ser mulighetene med «blå» hydrogen for å redusere globale utslipp. Dette og mye mer kom fram under møtene.

CSLF møte 4-5. november
CSLF møtet ble arrangert i lokalene til EDF i Chatou utenfor Paris. Agenda og innhold for CSLF-møtet finnes på CSLFs website. Etter hvert vil alle innleggene også legges ut her. Siden møtet ble avholdt i Frankrike, hadde innholdet et Europeisk fokus. Blant annet ga representanten for EU-kommisjonen informasjon om EUs policy på CCUS. Set-planens (Integrated Strategic Energy Technology) åtte aksjoner på implementering av CO2 -håndtering ble trukket fram, eksempler på EU-finansierte prosjekter og klynger i planlagte Horisont Europa på klima, energi og mobilitet.

Vi fikk også oppdatering fra Polen og Frankrike om hvordan de skal nå sine klimamål. Det var interessant å se at Frankrike hadde inkludert en liten andel CO2 -håndtering som en del av sin løsning. Hovedvekten innen CO2 håndtering retter seg mot bruk. Hovedsakelig var det imidlertid skog og tre-produkter som skulle stå for reduksjon av CO2 . Polen ville redusere sine utslipp ved å gå over til gass og atomkraft. De hadde ingen strategi på CCS, men har forskningsaktiviteter innen CO2 -håndtering. Omtrent 40% av elektrisitetsproduksjonen i Romania kommer fra gass og kull. Det ble foreslått en interessant mulighet for innenlands transport av CO2 på skip på elver og kanaler til egnet lagringssted.

På CSLF møtet ble også ACT samarbeidet trukket fram som gode eksempler på internasjonalt samarbeid. Prosjektene Align som jobber med seks mulige CO2 klynger i Europa og Pre-Act som jobber med trykk-kontroll og sikker lagring, ble begge presentert. Et annet interessant innlegg var om Rotterdam CCUS Porthos-prosjektet.

Nederland har som mål å redusere utslipp fra industri med 7 mill tonn pr år med CCS innen 2030. Porthos-prosjektet er et prosjekt i denne planen. Investeringsbeslutning er planlagt i 2021. Det blir spennende å se om det bli det norske eller det nederlandske prosjektet som kommer i drift! En veldig positiv nyhet fra møtet var at Global CCSI siden april 2019 har registrert åtte nye CO2 -prosjekter som er under utvikling, de fleste i UK.

CSLF laget et teknologikart i 2017 (TRM) med anbefalinger for hvordan få til implementering av CO2-håndtering. Teknisk gruppe følger nå progresjonen innenfor fem av disse anbefalingene innenfor:

Utvikling av CO2 -håndteringsinfrastruktur
Utnytte kunnskap fra eksisterende storskala prosjekter
Forskning, utvikling og demonstrasjon for å drive kostnader nedover
Innovative forretningsmodeller for CO2 -håndteringsprosjekter
Legge til rette for bruk av CO2

Bortsett fra å utnytte kunnskap fra eksisterende storskalaprosjekter, hvor det foregår mye positivt, så er progresjonen for lav og det er behov for forbedringer for at vi skal nå målene satt i TRM om lagring av 400 mill tonn CO2 pr år i 2025.

Hydrogen production with CCS
Onsdag 6. november 2019 arrangerte IEAGHG, IEA Hydrogen TCP, Equinor og CSLF en workshop om hydrogenproduksjon med CCS, dvs. dampreformering av naturgass med CO2 -håndtering, noe som også kalles «blå» hydrogen. Dette er forskjellig fra «grønn» hydrogen produsert ved vannelektrolyse og «grå» hydrogen, produsert ved dampreformering av naturgass uten CO2 -håndtering. Møtet ble holdt hos Electricité de France (EDF), med nesten 90 deltakere fra industri, akademia, forskningsinstituter og myndigheter. Programmet finner du her

Deltakerne fikk høre om hvordan myndigheter, IEA, brukere av hydrogen og hydrogen-produsenter ser på «blå» hydrogen, om regionale eksempler på implementering av hydrogenkjeder, om sikkerhetsaspekter, og om eksisterende og fremtidige produksjonsmetoder av «blå» hydrogen. Flere av innlederne var inne på at i dagens situasjon for elektrisitetsproduksjon er «blå» hydrogen rimeligere enn «grønn» hydrogen og har er lavere karbonavtrykk.

Det ble også pekt på problemstillingen rundt framskaffelse av tilstrekkelig elektrisitet fra fornybare kilder til å få ned karbonavtrykket for «grønn» hydrogen i overskuelig fremtid. Workshopen ble avsluttet med gruppearbeid. Resultatene derfra vil bli tatt inn rapporten fra møtet, samt at organisasjons-komitéen vil ta dem med seg inn i anbefalinger om videre samarbeid mellom arrangør-organisasjonene og andre. Oppsummering fra workshopen med presentasjonen vil bli lagt ut som en rapport fra IEAGHG.

CCUS for Energy Intensive Industries – workshop og ny CSLF rapport
Denne workshopen ble holdt i de samme lokalene dagen etter. Den samlet ca. 60 deltakere. fra industri, akademia, forskningsinstitutter og myndigheter. Ansvarlige organisasjoner var franske Club CO2 , Total, IEAGHG og CSLF.
Programmet finner du her

Workshopen var i hovedsak en presentasjon av CSLF-rapporten «Carbon Capture, Utilisation and Storage (CCUS) and Energy Intensive Industries (EIIs). From Energy/Emission Intensive Industries to Low Carbon Industries», utarbeidet av en arbeidsgruppe i CSLF under ledelse av Frankrike ved Total.

Deltakerne fikk detaljerte gjennomganger om hvordan CO2 -utslipp kan reduseres i to innlegg fra raffineri-industrien og sement-industrien. CO2 -håndtering er en av flere muligheter til reduksjon, men en som kan iverksettes forholdsvis raskt. Begge innlederne så også på muligheter for å redusere utslipp ved bruk av produktene, samt hva tiltaket CO2 -håndtering kan bety for kostnader for sluttbruker, for eksempel noen få prosent for totalkostnaden for et nybygg. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn på kostnad for sluttproduktet.

Viktige budskap fra en avsluttende paneldebatt var at teknologien er klar til bruk, men at marked og forretningsmodeller mangler. Det er viktig å utarbeide konkrete planer før man går til myndigheter. Det er også viktig å få frem at CO2 -håndtering har en samfunnsverdi som går utover de rene investerings- og driftskostnader.

Spennende program på årets IEAGHG ExCo

Høstens IEAGHG ExCo ble arrangert i Houston, Texas, 23-24. oktober, kombinert med strategiworkshop og besøk til NetPower og Paish Plant.

IEAGHG ExCo-delegasjonen besøkte Petro Nova der man fikk se NRG sitt fangstanlegg som fanger en delstrøm av røykgass fra et kullkraftverk ved hjelp av Mitsubishis solventteknologi.

IEAGHG gjør mye bra arbeid som publiseres i rapporter, arrangerer viktige workshops, nettverksmøter og bidrar til informasjon om CCS ved internasjonale klima aktiviteter. Tidsfristen for call for papers til GHGT-15 i Abu Dhabi er 6. januar.

Nye medlemmer i IEAGHG

CO2-håndtering opplever økt interesse, noe som også betyr økt interesse for medlemskapet i IEAGHG. Sotacarbo fra Italia og Institute Technology Bandung i Indonesia er nye medlemmer. BP og University of Indien som representanter for Trinidad og Tobago var observatører på møtet for å vurdere medlemskap. Det er nå totalt 36 medlemmer i IEAGHG som inkluderer medlemsland og sponsorselskaper.

GHGT og andre nettverksmøter
GHGT-15 er under planlegging og skal avholdes i Abu Dhabi 5-8. oktober 2020. Det er Universitetet Kalifa som er vertskap for konferansen. Call for papers ble sendt ut i september 2019 og deadline for å sende inn abstract er 6. januar 2020. Hvor neste konferanse skal være, vil bli annonsert på slutten av GHGT-15.

Siden det ikke er GHGT konferanse i 2019 har IEAGHG hatt fokus på nettverkskonferansene. Det kommer rapporter etter hvert som oppsummerer resultatene fra disse møtene:

Monitoring and Environmental Network meeting arranger ved University of Calgary, 20-22 august 2019
Fault workshop arrangert ved University of Calgary, 23 august 2019
PCCC5 arrangert av RITE I Kyoto Japan, 17-19. september

IEAGHG Sommerskole
I 2019 ble sommerskolen arrangert i Canada ved International CCS Knowledge Center med besøk til Sask Power Boundary Dam. 39 studenter fra 20 land deltok, 22 menn og 17 kvinner viste en god kjønnsfordeling. I 2020 skal sommerskolen arrangeres i Indonesia ved Bandung Institute of Technology.

London-protokollen
Det ble viet positiv oppmerksomhet rundt utviklingen av Londonprotokollen. Londonprotokollen er en avtale for å ivareta marint miljø. Avtalen har hindret transport av CO2 over landegrenser og undergrunn lagring med mindre 2/3 av de 50 medlemslandene ratifiserer et tillegg som omhandler dette. Til nå har 6 land ratifisert tillegget. Norges søknad om eksport av CO2 mellom land som ha ratifisert avtalen ble godkjent i oktober i år. Informasjon fra IEAGHG rapporter bidro som innspill i søknadsprosessen. Dette betyr at regelverk rundt lagring av CO2 fra andre land på norsk sokkel er etablert.

Internasjonale klimaaktiviteter
COP-25 arrangeres i Madrid i desember 2019. IEAGHG organiserer side-møter sammen med andre CCS organisasjoner.

Av de 186 landene som har rapportert inn NDC (National Determined Contributions) i forbindelse med Parisavtalen, er det kun 10 land som har CCS som et klimatiltak fram til 2030. Kun 12 land har meldt inn langtidsmålene og av disse har 8 CCS på agendaen.

IEAGHG jobber med informasjon om CCS i forbindelse med IPCC rapporten AR6 rapporten som skal være ferdig i 2022. Spesielt er det fokus på muligheten for fangst utover 90% siden dette begrenser bruken av CCS i modeller i et langtidsperspektiv der null og negativt utslipp blir nødvendig.

Webinarer
IEAGHG arrangerer flere webinarer der rapportene deres blir presentert. I juni ble bl.a. CO2 CostCap prosjektet presentert. Dette studiet er gjennomført av SINTEF i Porsgunn. Webinarene til IEAGHG ligger ute på nett. Siden 2015 er det gjennomført 20 webinarer.

Tekniske rapporter
Det er rapport 4 rapporter/reviews siden møtet i mai. Det nærmeste halvåret blir 7 nye rapporter publisert. Rapportene blir publisert på CLIMIT sine nettsider. 6 mnd etter at de er ferdige blir de publisert på IEAGHG sine nettsider. Følgende studier er publisert siden siste møte:

StudieKontraktorRapport
CCS in Energy and Climate ScenariosUCC, ICL and UoOxford
2019-05
Proceedings of the 6th CCS Cost Network Edited by E.S. Rub 2019-6
Proceedings of workshop on representing CCUS in Energy System Models University College Cork 2019-8
Techno-Economic Evaluation of CO2 Capture in LNG Process Costein 2019-9
The Shell Quest Carbon Capture and Storage Project CKP & Associates Consulting 2019-4

Følgende studier er underveis

StudieKontraktorPublisering
«Refineries and Electricity Production»
I denne rapporten er det gjort en økonomisk analyse av flere forskjellige
tenkte raffineri-konfigurasjoner med varierende produktutbytte i India,
Nigeria og Brasil. CO2 fangst er inkludert i analysen.
Wood PlcNov 2019
«Beyond LCOE-Value of CCS in different generation and grid scenarios».
I denne rapporten er det etablert et nytt konsept for å evaluere et fleksibelt
nett med flere energikilder utover LCOE (levelised Cost of Energy) som
kun beregnes fra en energikilde.
Imperial CollegeDec 2019
«Gas- and coal-fired power plant with CO2 capture»Det er gjort en
oppdatering av benchmark for NGCC og for USC PC inkludert
prosessforbedringer
Wood plcNov 2019
«Modelling and monitoring of CO2 storage; the potential for improving the
cost-benefit ratio of reducing risk»Studien fokuserer på å finne den mest
effektive monitoreringsteknologien mht kost og risiko og evaluere
påvirkning og prioriteringer for framtidige utbygninger.
BatelleNov 2019
Addressing Challenges of the Power grid with CCSElement Energy
Value of Emerging and Enabling Technologies in Reducing the
Costs, Risks and Timescales for CCS
Element Energy
Shipping InfrastructureElement Energy
Waste to Energy and CCSWood plc
Technoeconomic Potential of Biorefineries with CCSElement Energy
Review of Constructability and Operational Challenges faced by CCS projectsElement Energy

Det ble vedtatt å starte fem nye studier i løpet av 2019/2020.

Nye studier vedtatt

I forbindelse med ExCo møtet ble det arrangert tur til NetEnergy sitt anlegg der man fikk se deres 50 MW anlegg for å kvalifisere strømproduksjon fra fossil kilde med integrert CO2 fangst med den såkalte Allam Cycle.

Ved besøk på Petro Nova fikk man se NRG sitt fangstanlegg som fanger en delstrøm av røykgass fra et kullkraftverk ved hjelp av Mitsubishis solventteknologi. Anlegget fanger ca 1,4 MTonn CO2/år fra anlegget. CO2en eksporteres for bruk til EOR i en 130 km rørledning til West Ranchilje feltet.