Et renere raffineri

Preem har ambisjoner om å fange CO2 fra sine to raffinerier på den svenske vestkysten. Forsøk med et testanlegg fra Aker Solutions skal gi selskapet viktig driftserfaring med karbonfangst-teknologi.

Aker Solutions’ mobile testenhet på plass ved Preems raffineri i Lysekil. Foto: Preem

PREEM ER SVERIGES STØRSTE drivstoffselskap. Virksomheten omfatter produksjon, salg, distribusjon samt trading og varesalg. Raffineriene i Lysekil og Gøteborg er de mest moderne og har de laveste utslippene i Europa. De har en kapasitet på over 18 millioner kubikkmeter råolje og slipper ut ca. to millioner tonn CO2 hvert år.

TESTANLEGG
«Preem har en visjon om å være ledende i omstillingen mot et bærekraftig samfunn», sier prosjektleder Karin Lundqvist. «Og karbonfangst vil være et helt nødvendig virkemiddel for å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren. Visjonen innebærer å bygge fullskala fangstanlegg ved raffineriene. Dette vil redusere utslippene dramatisk.»

Etter omfattende planlegging, har Preem nå startet testing. Aker Solutions har utviklet en ‘mobile test unit’ (MTU), som er et komplett karbonfangstanlegg i miniatyr. Deler av utrustningen er montert i containere, og de er lette og raske å montere på ulike anlegg. MTU’en skal være i drift i seks måneder ved raffineriet i Lysekil, fra mai til oktober 2020.

Testanlegget fanger inn CO2 fra røykgassene som genereres i et produksjonsanlegg. I et nedskalert absorbertårn – med en diameter på bare ½ meter – møter røykgassene en aminløsning som tar opp CO2 . Aminet varmes deretter opp i et regeneratortårn, og slipper CO2 ’en, som da kan isoleres i ren form. Deretter re- sirkuleres kjemikaliet og gjenbrukes i prosessen.

«Det vi undersøker i denne testfasen, er hvordan vi kan optimalisere prosessen for den type røykgasser som vi har på raffineriet», sier Lundqvist. «Hvordan kan vi redusere energiforbruket? Og hvordan kan vi forsikre oss om at CO2 ’en som fjernes, er så ren som mulig? Vi ser på hvordan aminet oppfører seg og hvordan den degraderes. Vi arbeider også med å gjøre utslippene av amin så lave som mulig,

FOKUS PÅ VERDIKJEDEN
Hva er de største utfordringene med karbonfangst-teknologien?
«I testanlegget er det ingen store problemer. I denne fasen er det viktig å få praktisk erfaring med karbonfangst. Når det gjelder et fremtidig fullskalaanlegg, så er det fortsatt ikke det tekniske som blir det vanskelige, men det å få opp hele verdikjeden, altså logistikken.»

Og et fullskala-prosjekt innebærer en lang verdikjede. CO2 ’en skal først fanges inn fra produksjonsprosessen. Deretter skal gassen komprimeres til væskeform, som tar mindre plass, og transporteres til et mellomlager på dedikerte lastehavner.

«Hvis den planlagte Northern Lights-infrastrukturen utbygges, ser vi denne som det mest naturlige alternativet for avhending av CO2 fra våre raffinerier. Men vår satsing på karbonfangst avhenger ikke alene av denne løsningen», sier Lundqvist.

Hvis Northern Lights bygges ut, planlegges det for at spesialbygde skip skal kunne frakte CO2 til et knutepunkt på vestkysten av Norge, og gassen pumpes videre gjennom en rør ledning til en geologisk struktur under havbunnen for lagring.

PREEM CCS-prosjektet har følgende arbeidspakker:
0. Prosjektledelse og formidling av resultater
1. Demonstrasjon og gjennomførbarhet av CO2 -fangst 2. Prosessevaluering av fullskala CO2 -fangst integrert hos Preemraff
3. CCS-verdikjedeanalyse, CO2 – transport og integrering i det norske fullskala CCS-prosjektet
4. Identifisering av tiltak for å overvinne de juridiske og lovgivningsmessige barrierer for skipstransport og lagring av CO2 fra Preemraff Lysekil for lagring på norsk kontinentalsokkel
5. Veikart for CO2 -utslippsreduksjoner ved Preem relatert til Sveriges mål om netto null utslipp i år 2045.

Projektet er støttet av Gassnova via CLIMIT-Demo og Svenska Energimyndigheten via Industriklivet

Fakta:
Prosjekt: Teknologisk-økonomisk mulighetsstudie av implementering av karbonfangst fra større utslippskilder ved Preemraff Lysekil
Prosjekteier: Preem AB
Prosjektperiode: 2019–2021
Totalbudsjett: 28 MNOK
Støtte fra CLIMIT: 9,55 MNOK
Partnere: Aker Solutions, SINTEF Energy Research AS, Chalmers tekniska högskula og Equinor Energy AS

Ny ACT-utlysning for transnasjonal CCS-forskning

Den nye ACT-utlysningen inviterer til transnasjonale forsknings-forslag  som adresserer de teknologiske, miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringene som må løses for å få fart på CCUS.

Intensjonen er at nye prosjekter som blir finansiert gjennom den nye ACT-utlysningen, vil bidra betydelig til å etablere karbonfangst-, utnyttelse og -lagring (CCUS) globalt som et verktøy for å stoppe klimaendringene.

Norge har spilt en viktig rolle i etableringen av det internasjonale forskningsprogrammet ACT, der Norge har en koordinerende rolle via Forskningsrådet. De vellykkede ACT1- og ACT2-utlysningene i henholdsvis 2016 og 2018, resulterte i finansiering av 20 forskningsprosjekter. ACT1 hadde 30 millioner euro fra ni deltakerland, og mottok ytterligere omlag 12 millioner euro fra EU-kommisjonen. Norske FoU-miljøer og industripartnere deltok i syv av de åtte prosjektene i denne utlysningen.

ACT gjennomførte sin andre felles utlysning i 2019, med ca. 30 millioner euro. Dette ga grunnlaget for oppstart av tolv nye prosjekter, hvorav norske aktører er med i ti av disse. ACT håper på tilsvarende finansieringsgrunnlag som tidligere i den nye utlysningen.

Siden oppstarten i 2015, har ACT stadig fått nye medlemmer. Det første landet som meldte sin interesse, var Tyskland, og i starten dro Norge og Tyskland lasset. Men snart kom Hellas, Nederland, Spania, Sveits, Romania, Tyrkia og UK med. Interessen har fortsatt å øke. Frankrike, Danmark, USA og den kanadiske provinsen Alberta, samt Nordisk Energiforskning er nå medlemmer av ACT-gruppen.

ACTs overordnede mål er å finansiere prosjekter, fasilitere kunnskapsdeling og aktiviteter knyttet til CCS, både i Europa og andre steder i verden. Prosjektene som tildeles støtte må kunne vise til partnere fra minst tre medlemsland. De bør også inkludere industripartnere som er villige til å investere både penger og bidra med sine erfaringer rundt praktiske problemstillinger. Slik sikres at det utvikles teknologi som kan brukes i industri, hvor CCS er en naturlig del av fremtidig virksomhet.

ACT har også som mål å skape en prosjektportefølje som skal dekke alle ledd av verdikjeden – fra fangst fra kraft- og industrianlegg (som f.eks. sement, stål-industri), og transport via rørledning og skip, til lagring i geologiske strukturer.

Les mer om den nye ACT -utlysningen (kun engelsk)
Last ned hele teksten for det nye ACT-utlysningen

En pådriver for karbonfangst og lagring

CLIMIT har spilt en sentral rolle i utviklingen av de mest dynamiske forskningsmiljøene innen CCS-teknologi i internasjonal sammenheng. Nært samspill med industrien er en viktig årsak.

Foto: Geir Mogen, SINTEF

PÅ PARIS-KONFERANSEN i 2015 ble det internasjonale samfunn enig om at økt innsats er høyst nødvendig for å takle klimautfordringen. Nasjonene satte som mål at temperaturøkningen ikke skal overstige 2 grader.

I følge FNs Klimapanel og Det internasjonale Energibyrået (IEA) blir dette målet nær umulig å nå uten å fange CO2 fra store utslippskilder og lagre denne i jordskorpen. Det er også en samstemt oppfatning – blant forskere, industriaktører og beslutningstagere – om at teknologien som kreves for å kunne fange, transportere og lagre CO2 nå er moden for å tas i bruk.

STABILT FOKUS
Å utvikle praktiske teknologiske løsninger for alle ledd i denne verdikjeden, har krevd langsiktig,målrettet innsats.

«CLIMIT har vært en pådriver for å utvikle teknologi for å fange,transportere og lagre CO2 . Det har gitt kunnskap og løsninger som kommer det internasjonale samfunnet tilgode», sier Arvid Nøttvedt, styreleder i CLIMIT.

«Mens interessen for karbonfangst og -lagring har tatt seg opp i Europa de siste årene, etter en periode med lavt aktivitetsnivå, har CLIMIT vært en stabil bidragsyter til forskning på dette området. Norge er et av de få landene der forskning og utvikling hele tiden har hatt stort fokus.»

Siden etableringen i 2005 og frem til 2019, har CLIMIT delfinansiert i underkant av 500 utviklingsprosjekter med over 2 milliarder kroner. Det er både stor faglig dybde og bredde i de FoU-miljøene og bedriftene som har mottatt midler. Og til grunn for tildelingene ligger blant annet en helhetlig vurdering av hvilke deler av innovasjonskjeden det er behov å forske mer på.

«CLIMITs administrasjon og styre skal til enhver tid sørge for at det er en riktig balanse i prosjekt-porteføljen, slik at vi når de overordnede målene som er nedfelt i programplanen vår. Derfor har CLIMIT en klar strategisk rolle», sier Nøttvedt.

I tillegg til finansiering har CLIMIT sett kunnskapsdeling som en sentral oppgave.
Prosjekter som mottar midler oppfordres til å kommunisere sine resultater til et bredt publikum. I tillegg arrangerer CLIMIT en større konferanse hvert annet år for å samle norske og internasjonale krefter på området, både forskere og representanter for industrien. Gjennom presentasjoner og diskusjoner skapes viktige kontakter og kunnskapsoverføring mellom fagfolk og institusjoner. I 2019 deltok 270 norske og internasjonale eksperter på CLIMIT Summit i Oslo.

ET VEISKILLE
Det er utviklet teknologier og løsninger for CO2 -håndtering som er klar til å tas i bruk i industriell skala. Samtidig fortsetter CLIMIT å støtte prosjekter som utvikler nye løsninger, og prosjekter som kan redusere kostnader og risiko.

«Den grunnleggende ideen har i hovedsak vært å støtte forskningsprosjekter der industrien er engasjert», sier Nøttvedt. «En forutsetning for å få tildelt midler fra CLIMIT til anvendt forskning, er at prosjektene i størst mulig utstrekning har sikret økonomisk deltagelse fra industrielle partnere. Denne ordningen legger til rette for at partnerne i prosjektene skaper teknologiske løsninger som industrien virkelig har behov for.»

Det planlagte norske fullskala prosjektet for CO2 -håndtering vil representere et veiskille. CLIMIT har lenge hatt blikket rettet mot fullskala-prosjektet og et overordnet mål fremover vil være å bidra til at prosjektet blir en suksess.

En viktig utfordring i fullskala-prosjektet blir å trekke med flere industrianlegg, slik at kapasiteten i infrastrukturen fylles. Det må også tas høyde for en oppskalering av transport- og lagringsdelen. Dette vil ligge som en forventning ved en eventuell investeringsbeslutning.

Mange aktører har nå fokus på fullskala-prosjektet. Både statlige og kommunale aktører utarbeider planer for hvordan infrastrukturen best kan benyttes. Industrien har engasjert seg i enda sterkere grad og forbereder seg nå på implementering. Her vil CLIMIT
bidra med finansiering til prosjekter som kan legge til rette for oppskalering og bedre utnyttelse av infrastrukturen.

STØRRE ENGASJEMENT FRA INDUSTRIEN
«I CLIMIT-styret synes vi det er svært spennende og gledelig å se det tilfanget av bedrifter og industri som viser interesse for karbonfangst og lagring. Det er en synlig endring som har gått over noen år», sier Nøttvedt.

«Vi ser nå at industrielle klynger ønsker å implementere fangstteknologi og levere sin CO2 inn i den kjeden som kan bli opprettet med fullskalaprosjektet», sier Ingrid Sørum Melaaen, som leder CLIMIT.


« CO2 Hub Nordland, Eyde-klyngen i Arendal og Øra Industriområde i Fredrikstad er slike eksempler.» «Industribedrifter har behov for å starte opp prosjekter i henhold til egne strategier og planer. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å la industrien sende inn søknader om støtte gjennom hele året, og sikre at gode prosjekter kan bli vurdert fortløpende, slik som CLIMIT-Demo håndterer sine søknader», sier Sørum Melaaen.

VEIEN FREMOVER
Som tiltak for å redusere utslipp, er CO2 -håndtering i mange tilfeller konkurransedyktig sammenlignet med andre tiltak. En utfordring er at det fremdeles er langt billigere å slippe ut CO2 enn det koster å rette opp skadene som utslippene forårsaker.

«Vi mangler gode forretningsmodeller, og dette bremser implementeringen av CO2 -håndtering», sier Sørum Melaaen. «Samtidig er det viktig å støtte utviklingen av ny teknologi som kan drive kostnadene nedover. Her har CLIMIT har en viktig rolle å spille fremover.»

CLIMIT ser også for seg nye strategiske satsingsområder fremover. Ett av disse er kompakte løsninger. Mange industriplasser disponerer små arealer. Derfor er man opptatt av kompakthet, standardisering og modularisering.

Mindre anlegg betyr mindre stål og betong – og mindre arbeid med å sette det hele sammen. Slik reduseres kostnadene. Og klarer man å ta ut CO2 i en mer konsentrert form – kanskje 50 prosent CO2 i en strøm – blir også fangsten mer effektiv. Ved anlegg der store tilpassede installasjoner ikke er aktuelt, kan kompakte anlegg være løsningen.

«Vi ønsker å støtte mange typer prosjekter som kan styrke kostnadseffektiviteten. Dette omfatter prosjekter langs hele verdikjeden – fra fangst via transport til lagring», sier Sørum Melaaen.

En spennende dimensjon ved forskningen er også at nye forretningsmuligheter utvikles. Et eksempel er blå hydrogen, som åpner for en helt ny anvendelsesmulighet for naturgass og kan bli viktig i omstillingen fra fossilbaserte til fornybare energikilder.

«Dette er gode eksempler på områder CLIMIT ønsker å stimulere også i fremtiden – forskning som resulterer i praktisk anvendelser. Dessuten skal CLIMIT tenke langsiktig og utvikle nye teknologier som kan tas i bruk i 2040», sier Nøttvedt.

Les om resultatene fra utvalgte CLIMIT-prosjekter her

Nye rapporter fra IEAGHG

IEAGHG har publisert tre lagrings-rapporter, samt oppsummering fra hydrogen workshop og IEAGHG ExCo-møte.

Denne studien har til hensikt å utvikle en forståelse av hvor fremtidig forskningsinnsats innen lagringsteknologi for CO2 bør fokuseres i løpet av det neste tiåret samt peke på de potensielle retningene for fremtidig forskning for å maksimere de potensielle fordelene med lagringsteknologier for kommersielle CO2-lagringsprosjekter:

IEAGHG har oppsummert to av nettverksmøtene som de gjennomførte høsten 2019. Monitoring nettwork ble i august 2019 kombinert med Environmental research Network for å legge til rette for og oppmuntre til bredere diskusjoner. Møtet ble avholdt 20. – 22. august 2019 ved University of Calgary, Canada.

Det to dager lange møtet ble innledet av en feltreise til besøk i Conception and Monitoring Institute (CaMI) feltundersøkelsesstasjon. Møtet ble fulgt av en dag workshop om faults og deres betydning for CO₂-lagring.

IEAGHG har oppsummert workshopen på produksjon av hydrogen som ble avholdt i Chatou i november 2019. Workshopen var et samarbeid mellom CSLF, IEAGHG, IEA Hydrogen TCP, Equinor og ClubCO2.

IEAGHG ExCo ble arrangert som webinarer i mai 2020

CLIMIT-prosjektene driver CCS-utviklingen fremover

CLIMITs Årsmelding for 2019 presenterer en håndfull av de mange prosjekter programmet finansierer. Dette gir et bilde på noen av resultatene som skapes gjennom CLIMIT.

Her kan du lese CLIMIT Årsmelding i ISSUU interface direkte. Best på storskjerm:

Klikk på fullscreen-knappen i Issuu-vinduet over for å bla gjennom rapporten, spekket med reportasjer om resultatene de CLIMIT-finansierte prosjektene har oppnådd innen karbonfangst,- transport og -lagring.

Siden etableringen i 2005 og frem til 2019, har CLIMIT delfinansiert i underkant av 500 utviklingsprosjekter med over 2 milliarder kroner. Det er både stor faglig dybde og bredde i de FoU-miljøene og bedriftene som har mottatt midler.

Del gjerne linken via deres egne nettsteder og sosiale medier.

Kostnadseffektive løsninger for prosessindustrien

Det CLIMIT-støttede prosjektet CO2stCap som nylig ble ferdigstilt, konkluderer med at delvis CO2-fangst har potensiale til å gi avgjørende kostnadsbesparelser for CO2-håndtering i industrien.

Prosjektet har utført casestudier som omhandler implementering av kostnadseffektiv karbonfangst i fire nordiske bransjer: sement, stål, masse og silisiumproduksjon.

– Resultatene viser at det er potensiale for kostnadseffektiv delvis fangst av CO2 på alle disse industristedene, sier prosjektleder Ragnhild Skagestad fra SINTEF.

Prosjektet undersøkte industrianlegg som kunne fange 100–500.000 tonn årlig hver ved å benytte overflødig varme og lavtrykksdamp tilgjengelig på lokalitetene til en pris av 40–70 euro per tonn CO2.

-Stål- og sementanleggene hadde de laveste kostnadene. Dette kan sammenlignes med 80–110 euro per tonn CO2 som kreves for full fangst, sier Skagestad.

Svein Bekken i CLIMIT er godt fornøyd med samarbeidet og resultatene fra prosjektet.

-Vi har hatt et meget godt partnerskap med internasjonalt samarbeid og solid akademia- og industrideltagelse. Prosjektet har vist at partiell CO2 -fangst har potensiale til å gi avgjørende kostnadsbesparelser for CO2– håndtering i industrien.

Store CO2 -utslipp fra prosessindustrien
Utslippene fra prosessindustrien utgjør en betydelig andel av de totale globale utslippene. Jern- og stålindustrien alene, for eksempel, står for syv prosent av verdens samlede utslipp.

Den store bremsen når det gjelder implementering av karbonfangstanlegg, er kostnadene. De fleste bedrifter vil i dag ha store utfordringer med å implementere teknologi som fanger hele utslippet.

Da CO2stCap-prosjektet ble igangsatt i 2015, var delvis fangst et relativt nytt konsept. Hvis man fanger litt CO2 på mange anlegg, istedenfor å konsentrere innsatsen på ett, så oppnår man de samme kuttene, men til en langt rimeligere prislapp.

CO2stCap-prosjektet har analysert prosesser i et SSAB stålverk, et Norcem sementanlegg, en Elkem silisium-anlegg og en generisk papirprodusent i Sverige.

Energikrevende fangst
– Vi ønsker å utnytte de mulighetene som allerede ligger i industrien, ved for eksempel å benytte overskuddsvarme til å lage damp. Det er denne dampen vi bruker, sammen med aminfangstteknologi, til å fange CO2 i prosessanleggene, sier Skagestad.

For det krever mye energi for å produsere damp.

– De fleste anlegg har ikke nok energi tilgjengelig til å fange all CO2 . Derfor justerer vi heller ned fangstanlegget tilpasset med tilgjengelig overskuddsenergi i anlegget. Man kan for eksempel fange femti prosent av utslippet, for det blir langt billigere. Og da kommer man kanskje lettere i gang.

Samarbeid med industrien
CO2stCap har også konkludert med at kull i noen tilfeller kan erstattes av biomasse.

– Hvis vi fanger CO2 fra biomasse kan vi i teorien få negative utslipp. I den virkelige verden vil noe CO2 alltid slippes ut. Allikevel, hvis vi tilpasser prosessene for biomasse vil det resultere i betydelige reduksjoner av utslipp.

Gjennom hele prosjektet har forskerne jobbet tett sammen med industrien.

– Skal vi lykkes i å drive teknologien fremover, trenger vi koblingen mellom forskning og operativ kunnskap. Dette har vi fått til ved blant annet å gjennomføre en rekke ‘workshops’ sammen med folk fra industrien, der vi har diskutert ulike prosessforbedringer og konsepter, sier Skagestad.

FAKTA:
Prosjekt:
Kutte kostnader for CO2 -fangst i prosessindustrien ( CO2stCap)
Prosjekteier:
SINTEF
Prosjektperiode:
August 2015 – Desember 2019
Totalbudsjett:
25 MNOK
Støtte fra CLIMIT Demo:
14,5 MNOK
Partnere:
SSAB, Global CCS Institute, IEAGHG, Elkem AS, Norcem Brevik AS, USN; Chalmers, SINTEF, Swerim AB, RISE Bioeconomy and AGA Gas AB.

Web page: https://www.sintef.no/co2stcap

Webinarer om utlysninger

Forskningsrådet setter opp tre webinar i april for å informere om kommende CCS-utlysninger for både CLIMIT-programmet og ACT-samarbeidet.

De tre webinarene settes opp på følgende tidspunkt:
– Onsdag 15. april kl 13-14
– Fredag 17. april kl 13-14
– Mandag 20. april kl 13-14

Webinarene er åpne for alle. Det gis samme informasjon på hvert webinar, og det holder derfor å melde seg på ett av webinarene.

Påmeldingsskjema er tilgjengelig her.

En kort orientering av hva som vil bli presentert på webinarene er gitt nedenfor.

Statsbudsjettet for 2020 viser et betydelig kutt for CLIMIT i forhold til 2019, og dette påvirker hvilke utlysninger CLIMIT kan gjennomføre.

CLIMIT tildeles 160 millioner kroner i 2020, og dette beløpet er likt fordelt mellom CLIMIT-FoU (administrert av Forskningsrådet) og CLIMIT-Demo (administrert av Gassnova).

CLIMIT-FoU vil kun ha midler til én større utlysning i 2020, og det blir en ny ACT-utlysning.

ACT-utlysningen er planlagt publisert på ACTs hjemmeside juni 2020. Det blir en to-trinns søknadsprosess med frist i september 2020 for å sende inn skisser. Konsortiene bak de beste skissene vil bli invitert til å sende inn full søknad i januar 2021.

CLIMIT vil bidra med mindre beløp til Forskningsrådets utlysninger om arrangementsstøtte og forskningsopphold i utlandet.

CLIMIT har foreløpig ikke planer om å lyse ut midler til hverken Forskerprosjekter, Kompetanseprosjekter eller Innovasjonsprosjekter i 2020.

På webinarene vil det også bli orientert om eventuelle nye tiltak fra Forskningsrådet på grunn av korona-situasjonen.

Den store utlysningen innen CO2-håndtering blir altså ACT-utlysningen. ACT er et internasjonalt samarbeid, og det er et krav at søknader til ACT må ha partnere fra minst tre av landene som deltar i ACT. Norske delprosjekter må tilfredsstille Forskningsrådets krav til enten Kompetanse- og Samarbeidsprosjekter (KSP) eller Innovasjonsprosjekter for næringslivet (IP-N). Dette betyr at den norske delen av en ACT-søknad må tilfredsstille ett av følgende tre alternativer:

Samarbeidsprosjekt (KSP-S): Her må en forskningsorganisasjon ha et reelt samarbeid med brukerpartnere. Alle partnere kan motta støtte, og brukerpartnerne må stå for minst 10 % av budsjettet.
Kompetanseprosjekt (KSP-K): Kun forskningsorganisasjoner kan motta støtte og brukerpartnere må bidra med kontantfinansiering tilsvarende 20 % av budsjettet
Innovasjonsprosjekt (IP-N): En bedrift leder prosjektet, gjerne i samarbeid med forskningsorganisasjoner. Støtteraten er på 50 %.

På webinarene gis det også en kort orientering om CLIMIT-demo sin utlysning hvor det gis støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering.

ACT planlegger også en åpen utlysning rettet mot industrielle prosjekter. Her må norske delprosjekter tilfredsstille samme krav som hos CLIMIT-Demo.

Webinarene vil også gi en kort presentasjon av utlysninger i Horisont 2020 og Innovasjonsfondet.

Ta kontakt med Aage Stangeland, ast@rcn.no, hvis du har spørsmål.

Vil fange CO2 ved hjelp av nanoteknologi og strøm

En nylig patentert nano-teknologi gir håp om mer effektiv og rimelig CO2-fangst fra biogassanlegg og industrianlegg i fremtiden

Forsker Linn Søvik jobber med maskinen som lager selve membranen hos ConAlign. Foto ConAlign.

Les hele saken på Gemini.no her

Naturen selv sørger for trygg CO2-lagring

Universitetet i Oslo har i det CLIMIT-finansierte prosjektet UPSLOPE studert lagring av CO2 i hellende reservoarer, og konkludert med at naturen selv sørger for trygg lagring.

Les mer om prosjektet på geoforskning.no

En åpen, digital plattform for deling av CO2-data lansert

CO2 DataShare lanserer en nettbasert, digital plattform for deling av referanse-datasett fra banebrytende CO2-lagringsprosjekter. Dette kan bidra til enda mer kostnadseffektiv og sikker teknologi for lagring av CO2.

Illustrasjon: Equinor og SINTEF

Forsknings- og utviklingsaktiviteter innen CO2-lagring er i stor grad hemmet av manglende tilgang til data fra faktiske lagringsprosjekter. Erfaring med deling av data fra Sleipner viser hvilken effekt denne datadelingen har hatt på økning av kunnskap og også internasjonal aksept for CO2-lagring.

– CO2 DataShare-prosjektet har siden oppstarten i 2018 hatt ambisjoner om å ta konseptet videre i økende omfang internasjonalt. Vi mener dette vil ha stor betydning for internasjonal kunnskapsspredning og aksept for karbonfangst og lagring (CCS), sier Kari-Lise Rørvik i Gassnova.

CO2 DataShare har mottatt økonomisk støtte fra Gassnova/Climit Demo og det amerikanske energidepartementet (DOE), noe som øker sannsynlighet for at resultater vil komme til bred internasjonal anvendelse.

Les pressemeldingen fra SINTEF her