TU omtaler CLIMIT-støttet prosjekt om CO2-lagring

– Vi vil vise folk at CO2-lagring ikke er farlig. Det finnes naturlige jordskjelv i dette området, samtidig som trykket fra injiseringen teoretisk sett kan stimulere seismisitet. Da må vi kunne skille de to fra hverandre, sier Philip Ringrose i Equinor.

Illustrasjon: Equinor

Kari-Lise Rørvik i CLIMIT forklarer at ved å støtte prosjektet bidrar de til å få på plass en ny monitoreringsløsning for CO₂-lager offshore.

Hun understreker at prosjektgruppen omfatter de mest kompetente miljøene for å sette opp et slikt system, og at det bygger på omfattende arbeid med forskning og utvikling over lang tid. Etter avslutning vil prosjektet også gå over i en siste fase, hvor det vil gjennomføres innkjøp av tekniske løsninger og tjenester i regi av fullskalaprosjektet.

– Equinor og Norsar har et ønske om å demonstrere kostnadseffektive overvåkningsteknologier. Northern Lights er verdens første storskala offshore CO₂-lagringsprosjekt, og det er viktig for fremtidige prosjekter at det er dokumentert at konseptet er trygt, at det ikke kan skapes usikkerhet om CO₂-en blir værende i undergrunnen, påpeker Rørvik.

Les hele saken i Teknisk Ukeblad (bak betalingsmur)

Utvikler modeller for rimeligere CO2-lagring

I et CLIMIT-støttet prosjekt  utvikler NORCE nye modeller for CO2-lagring som kan gi kostnadsbesparelser.

Illustration: Equinor

Ved planlegging av storskala CO2-lagring må avgjørelser tas med hensyn på hvilke formasjoner som kan brukes og hvordan man kan overvåke prosessen for sikker CO2 -lagring. Geologiske målinger er viktig, men ikke tilstrekkelig, og bør suppleres med realistiske datamodeller basert på geologiske data.

Usikkerhet i de geologiske egenskapene er en utfordring, og usikkerhetskvantifisering er helt nødvendig for å minimere unødvendige kostnader på grunn av dårlig funderte beslutninger. Flaskehalsen har lenge vært pålitelige verktøy for å kvantifisere usikkerhet som skyldes begrensede data.

NORCE har adressert dette i et nylig fullført prosjekt finansiert av CLIMIT. Gjennom et nytt matematisk rammeverk for simulering av CO2 -flyt etter injeksjon i et reservoar kan nå usikkerheter håndteres mer effektivt.

Les mer om prosjektets resultater i deres sluttrapport.

CO2-lagring kan kombineres med økt oljeproduksjon

Et internasjonalt CLIMIT-støttet forskningssamarbeid ledet av Universitetet i Bergen har gitt spennende resultater om CO2-lagring kombinert med økt oljeproduksjon.

Fra testene i i East Seminole, Texas, med bruk av skum for å utvinne mer olje og lagre CO2. Foto: UiO

Ny teknologi utviklet ved Universitetet i Bergen benytter antropogent CO2 i økt oljeutvinningsprosesser (EOR) samtidig som CO2 lagres.

Bruk av CO2 -skum øker oljeproduksjonen, lagrer mer CO2 enn ved konvensjonell CO2 -injeksjon, og reduserer operasjonskostnadene.

Professor Arne Graue står i spissen for et internasjonalt forskningssamarbeid mellom 5 universiteter og 6 oljeselskaper i USA og Europa som både har testet teknologien i laboratorier og også gjennomført stor-skala injeksjoner i landbaserte feltpiloter i Texas i USA.

Prosjektet er nettopp fullført, og sluttrapport med interessante resultater er tilgjengelig fra vedlagte sluttrapport.

CSLF-møte fokuserte på hydrogen og CCS på industri

Carbon Sequestration Leadership Forum Technical Group (CSLF TG) møte og workshop på henholdsvis hydrogen og CO2 fra energiintensiv industri ble arrangert i Chatou utenfor Paris 4-5. november.

Bilde av deltagerne på CSLF-møtet utenfor EDF sine lokaler i Chatou, Frankrike.

CSLF TG ferdigstilte rapport på CO2 fangst fra energiintensiv industri der industriaktørene har bidratt til utformingen. Flere nye CO2 -håndteringsprosjekter er under utvikling i Europa. Det nederlandske prosjektet Porthos har planer om investeringsbeslutning i 2021. Stadig flere ser mulighetene med «blå» hydrogen for å redusere globale utslipp. Dette og mye mer kom fram under møtene.

CSLF møte 4-5. november
CSLF møtet ble arrangert i lokalene til EDF i Chatou utenfor Paris. Agenda og innhold for CSLF-møtet finnes på CSLFs website. Etter hvert vil alle innleggene også legges ut her. Siden møtet ble avholdt i Frankrike, hadde innholdet et Europeisk fokus. Blant annet ga representanten for EU-kommisjonen informasjon om EUs policy på CCUS. Set-planens (Integrated Strategic Energy Technology) åtte aksjoner på implementering av CO2 -håndtering ble trukket fram, eksempler på EU-finansierte prosjekter og klynger i planlagte Horisont Europa på klima, energi og mobilitet.

Vi fikk også oppdatering fra Polen og Frankrike om hvordan de skal nå sine klimamål. Det var interessant å se at Frankrike hadde inkludert en liten andel CO2 -håndtering som en del av sin løsning. Hovedvekten innen CO2 håndtering retter seg mot bruk. Hovedsakelig var det imidlertid skog og tre-produkter som skulle stå for reduksjon av CO2 . Polen ville redusere sine utslipp ved å gå over til gass og atomkraft. De hadde ingen strategi på CCS, men har forskningsaktiviteter innen CO2 -håndtering. Omtrent 40% av elektrisitetsproduksjonen i Romania kommer fra gass og kull. Det ble foreslått en interessant mulighet for innenlands transport av CO2 på skip på elver og kanaler til egnet lagringssted.

På CSLF møtet ble også ACT samarbeidet trukket fram som gode eksempler på internasjonalt samarbeid. Prosjektene Align som jobber med seks mulige CO2 klynger i Europa og Pre-Act som jobber med trykk-kontroll og sikker lagring, ble begge presentert. Et annet interessant innlegg var om Rotterdam CCUS Porthos-prosjektet.

Nederland har som mål å redusere utslipp fra industri med 7 mill tonn pr år med CCS innen 2030. Porthos-prosjektet er et prosjekt i denne planen. Investeringsbeslutning er planlagt i 2021. Det blir spennende å se om det bli det norske eller det nederlandske prosjektet som kommer i drift! En veldig positiv nyhet fra møtet var at Global CCSI siden april 2019 har registrert åtte nye CO2 -prosjekter som er under utvikling, de fleste i UK.

CSLF laget et teknologikart i 2017 (TRM) med anbefalinger for hvordan få til implementering av CO2-håndtering. Teknisk gruppe følger nå progresjonen innenfor fem av disse anbefalingene innenfor:

Utvikling av CO2 -håndteringsinfrastruktur
Utnytte kunnskap fra eksisterende storskala prosjekter
Forskning, utvikling og demonstrasjon for å drive kostnader nedover
Innovative forretningsmodeller for CO2 -håndteringsprosjekter
Legge til rette for bruk av CO2

Bortsett fra å utnytte kunnskap fra eksisterende storskalaprosjekter, hvor det foregår mye positivt, så er progresjonen for lav og det er behov for forbedringer for at vi skal nå målene satt i TRM om lagring av 400 mill tonn CO2 pr år i 2025.

Hydrogen production with CCS
Onsdag 6. november 2019 arrangerte IEAGHG, IEA Hydrogen TCP, Equinor og CSLF en workshop om hydrogenproduksjon med CCS, dvs. dampreformering av naturgass med CO2 -håndtering, noe som også kalles «blå» hydrogen. Dette er forskjellig fra «grønn» hydrogen produsert ved vannelektrolyse og «grå» hydrogen, produsert ved dampreformering av naturgass uten CO2 -håndtering. Møtet ble holdt hos Electricité de France (EDF), med nesten 90 deltakere fra industri, akademia, forskningsinstituter og myndigheter. Programmet finner du her

Deltakerne fikk høre om hvordan myndigheter, IEA, brukere av hydrogen og hydrogen-produsenter ser på «blå» hydrogen, om regionale eksempler på implementering av hydrogenkjeder, om sikkerhetsaspekter, og om eksisterende og fremtidige produksjonsmetoder av «blå» hydrogen. Flere av innlederne var inne på at i dagens situasjon for elektrisitetsproduksjon er «blå» hydrogen rimeligere enn «grønn» hydrogen og har er lavere karbonavtrykk.

Det ble også pekt på problemstillingen rundt framskaffelse av tilstrekkelig elektrisitet fra fornybare kilder til å få ned karbonavtrykket for «grønn» hydrogen i overskuelig fremtid. Workshopen ble avsluttet med gruppearbeid. Resultatene derfra vil bli tatt inn rapporten fra møtet, samt at organisasjons-komitéen vil ta dem med seg inn i anbefalinger om videre samarbeid mellom arrangør-organisasjonene og andre. Oppsummering fra workshopen med presentasjonen vil bli lagt ut som en rapport fra IEAGHG.

CCUS for Energy Intensive Industries – workshop og ny CSLF rapport
Denne workshopen ble holdt i de samme lokalene dagen etter. Den samlet ca. 60 deltakere. fra industri, akademia, forskningsinstitutter og myndigheter. Ansvarlige organisasjoner var franske Club CO2 , Total, IEAGHG og CSLF.
Programmet finner du her

Workshopen var i hovedsak en presentasjon av CSLF-rapporten «Carbon Capture, Utilisation and Storage (CCUS) and Energy Intensive Industries (EIIs). From Energy/Emission Intensive Industries to Low Carbon Industries», utarbeidet av en arbeidsgruppe i CSLF under ledelse av Frankrike ved Total.

Deltakerne fikk detaljerte gjennomganger om hvordan CO2 -utslipp kan reduseres i to innlegg fra raffineri-industrien og sement-industrien. CO2 -håndtering er en av flere muligheter til reduksjon, men en som kan iverksettes forholdsvis raskt. Begge innlederne så også på muligheter for å redusere utslipp ved bruk av produktene, samt hva tiltaket CO2 -håndtering kan bety for kostnader for sluttbruker, for eksempel noen få prosent for totalkostnaden for et nybygg. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn på kostnad for sluttproduktet.

Viktige budskap fra en avsluttende paneldebatt var at teknologien er klar til bruk, men at marked og forretningsmodeller mangler. Det er viktig å utarbeide konkrete planer før man går til myndigheter. Det er også viktig å få frem at CO2 -håndtering har en samfunnsverdi som går utover de rene investerings- og driftskostnader.

Spennende program på årets IEAGHG ExCo

Høstens IEAGHG ExCo ble arrangert i Houston, Texas, 23-24. oktober, kombinert med strategiworkshop og besøk til NetPower og Paish Plant.

IEAGHG ExCo-delegasjonen besøkte Petro Nova der man fikk se NRG sitt fangstanlegg som fanger en delstrøm av røykgass fra et kullkraftverk ved hjelp av Mitsubishis solventteknologi.

IEAGHG gjør mye bra arbeid som publiseres i rapporter, arrangerer viktige workshops, nettverksmøter og bidrar til informasjon om CCS ved internasjonale klima aktiviteter. Tidsfristen for call for papers til GHGT-15 i Abu Dhabi er 6. januar.

Nye medlemmer i IEAGHG

CO2-håndtering opplever økt interesse, noe som også betyr økt interesse for medlemskapet i IEAGHG. Sotacarbo fra Italia og Institute Technology Bandung i Indonesia er nye medlemmer. BP og University of Indien som representanter for Trinidad og Tobago var observatører på møtet for å vurdere medlemskap. Det er nå totalt 36 medlemmer i IEAGHG som inkluderer medlemsland og sponsorselskaper.

GHGT og andre nettverksmøter
GHGT-15 er under planlegging og skal avholdes i Abu Dhabi 5-8. oktober 2020. Det er Universitetet Kalifa som er vertskap for konferansen. Call for papers ble sendt ut i september 2019 og deadline for å sende inn abstract er 6. januar 2020. Hvor neste konferanse skal være, vil bli annonsert på slutten av GHGT-15.

Siden det ikke er GHGT konferanse i 2019 har IEAGHG hatt fokus på nettverkskonferansene. Det kommer rapporter etter hvert som oppsummerer resultatene fra disse møtene:

Monitoring and Environmental Network meeting arranger ved University of Calgary, 20-22 august 2019
Fault workshop arrangert ved University of Calgary, 23 august 2019
PCCC5 arrangert av RITE I Kyoto Japan, 17-19. september

IEAGHG Sommerskole
I 2019 ble sommerskolen arrangert i Canada ved International CCS Knowledge Center med besøk til Sask Power Boundary Dam. 39 studenter fra 20 land deltok, 22 menn og 17 kvinner viste en god kjønnsfordeling. I 2020 skal sommerskolen arrangeres i Indonesia ved Bandung Institute of Technology.

London-protokollen
Det ble viet positiv oppmerksomhet rundt utviklingen av Londonprotokollen. Londonprotokollen er en avtale for å ivareta marint miljø. Avtalen har hindret transport av CO2 over landegrenser og undergrunn lagring med mindre 2/3 av de 50 medlemslandene ratifiserer et tillegg som omhandler dette. Til nå har 6 land ratifisert tillegget. Norges søknad om eksport av CO2 mellom land som ha ratifisert avtalen ble godkjent i oktober i år. Informasjon fra IEAGHG rapporter bidro som innspill i søknadsprosessen. Dette betyr at regelverk rundt lagring av CO2 fra andre land på norsk sokkel er etablert.

Internasjonale klimaaktiviteter
COP-25 arrangeres i Madrid i desember 2019. IEAGHG organiserer side-møter sammen med andre CCS organisasjoner.

Av de 186 landene som har rapportert inn NDC (National Determined Contributions) i forbindelse med Parisavtalen, er det kun 10 land som har CCS som et klimatiltak fram til 2030. Kun 12 land har meldt inn langtidsmålene og av disse har 8 CCS på agendaen.

IEAGHG jobber med informasjon om CCS i forbindelse med IPCC rapporten AR6 rapporten som skal være ferdig i 2022. Spesielt er det fokus på muligheten for fangst utover 90% siden dette begrenser bruken av CCS i modeller i et langtidsperspektiv der null og negativt utslipp blir nødvendig.

Webinarer
IEAGHG arrangerer flere webinarer der rapportene deres blir presentert. I juni ble bl.a. CO2 CostCap prosjektet presentert. Dette studiet er gjennomført av SINTEF i Porsgunn. Webinarene til IEAGHG ligger ute på nett. Siden 2015 er det gjennomført 20 webinarer.

Tekniske rapporter
Det er rapport 4 rapporter/reviews siden møtet i mai. Det nærmeste halvåret blir 7 nye rapporter publisert. Rapportene blir publisert på CLIMIT sine nettsider. 6 mnd etter at de er ferdige blir de publisert på IEAGHG sine nettsider. Følgende studier er publisert siden siste møte:

StudieKontraktorRapport
CCS in Energy and Climate ScenariosUCC, ICL and UoOxford
2019-05
Proceedings of the 6th CCS Cost Network Edited by E.S. Rub 2019-6
Proceedings of workshop on representing CCUS in Energy System Models University College Cork 2019-8
Techno-Economic Evaluation of CO2 Capture in LNG Process Costein 2019-9
The Shell Quest Carbon Capture and Storage Project CKP & Associates Consulting 2019-4

Følgende studier er underveis

StudieKontraktorPublisering
«Refineries and Electricity Production»
I denne rapporten er det gjort en økonomisk analyse av flere forskjellige
tenkte raffineri-konfigurasjoner med varierende produktutbytte i India,
Nigeria og Brasil. CO2 fangst er inkludert i analysen.
Wood PlcNov 2019
«Beyond LCOE-Value of CCS in different generation and grid scenarios».
I denne rapporten er det etablert et nytt konsept for å evaluere et fleksibelt
nett med flere energikilder utover LCOE (levelised Cost of Energy) som
kun beregnes fra en energikilde.
Imperial CollegeDec 2019
«Gas- and coal-fired power plant with CO2 capture»Det er gjort en
oppdatering av benchmark for NGCC og for USC PC inkludert
prosessforbedringer
Wood plcNov 2019
«Modelling and monitoring of CO2 storage; the potential for improving the
cost-benefit ratio of reducing risk»Studien fokuserer på å finne den mest
effektive monitoreringsteknologien mht kost og risiko og evaluere
påvirkning og prioriteringer for framtidige utbygninger.
BatelleNov 2019
Addressing Challenges of the Power grid with CCSElement Energy
Value of Emerging and Enabling Technologies in Reducing the
Costs, Risks and Timescales for CCS
Element Energy
Shipping InfrastructureElement Energy
Waste to Energy and CCSWood plc
Technoeconomic Potential of Biorefineries with CCSElement Energy
Review of Constructability and Operational Challenges faced by CCS projectsElement Energy

Det ble vedtatt å starte fem nye studier i løpet av 2019/2020.

Nye studier vedtatt

I forbindelse med ExCo møtet ble det arrangert tur til NetEnergy sitt anlegg der man fikk se deres 50 MW anlegg for å kvalifisere strømproduksjon fra fossil kilde med integrert CO2 fangst med den såkalte Allam Cycle.

Ved besøk på Petro Nova fikk man se NRG sitt fangstanlegg som fanger en delstrøm av røykgass fra et kullkraftverk ved hjelp av Mitsubishis solventteknologi. Anlegget fanger ca 1,4 MTonn CO2/år fra anlegget. CO2en eksporteres for bruk til EOR i en 130 km rørledning til West Ranchilje feltet.

Ny og lovende teknologi for overvåking av CO₂-lagre

NORCE har nylig gjennomført et prosjekt som viser at fiberoptiske kabler kan brukes til overvåkning av CO2-lagre. Prosjektet konkluderer med at dette kan bli en kostnadseffektiv løsning.

En fiberoptisk kabel kan brukes til å overvåke CO2-lagring. Illustrasjon: NORCE

Prosjektleder Kirsti Midttømme fra NORCE er god fornøyd med prosjektet som nylig er avsluttet og har stor tro på at fiberoptikk kan bli fremtidens teknologi for billig og nøyaktig overvåkning av CO2-lagre.

CO2-lagring er et viktig klimatiltak, og når CO2 skal lagres under bakken i stort monn er det viktig å ha kontroll på at CO2-en blir værende der den skal. NORCE har i sitt prosjekt studert i hvilken grad såkalt fiberoptisk DAS-teknologi kan brukes til å overvåke CO2-lagre.

DAS står for distribuert akustisk sensing og konseptet baseres på at den fiberoptiske kabelen kan måle små rystelser og endringer som finner sted under bakken. Dette kan igjen gi informasjon om CO2 som lagres under bakken. Fordelen er at kabelen selv som gjør de nødvendige registreringer, hvilket betyr at mer kostbart måleutstyr som brukes i dag kan droppes.

Forskere vent spent på resultater under et lab-eksperiment. Foto: NORCE
“Utviklingen av teknologien er i en tidlig fase, men vårt prosjekt viser at det er stort potensial for en fremtidig kostnadseffektiv monitoreringsteknologi.”
Prosjektleder Kirsti Midttømme, NORCE

I prosjektet er det utviklet et feltbasert instrument som har blitt verifisert for deteksjon av mikroseismiske hendelser. Tester ved laboratorier på NTNU viser at utstyret gir gode og nøyaktige målinger i samsvar med mer konvensjonelle måleutstyr som geofoner og hydrofoner.

Forskningen i prosjektet har fokusert på hvordan den nye fiberoptiske teknologien kan anvendes til å overvåke både CO2-en som injiseres og mulige endringer i brønn, reservoar og overliggende sedimenter. Målingene har blitt utført med en 50 km lang fiberkabel, og resultatene viser at det faktisk er mulig å detekter signaler på en distanse over 50 km.

Forskningen har vært fokusert på signalbehandling. Teknologien generer mange signaler, og utfordringen er å skille ut signaler som gir verdifull informasjon fra et koppel av andre signaler.

Det vil være nødvendig med videre forskning på analyse av signaler og data før dette kan bli en kommersiell teknologi. Resultatene fra forskningsprosjektet er imidlertid så lovende at partnerne fra prosjektet allerede er i gang med nye forsknings- og utviklingsprosjekter.

Fakta om prosjektet

Tittel: DemoDAS – Distributed seismic monitoring for geological carbon sequestration
Prosjektleder: Kirsti Midttømme, NORCEPartnereNORCE, NORSAR, NTNU, Equinor, OCTIO, Institute Technology of Bandung (Indonesia), CaMi (Canada)
Budsjett: 12,5 millioner kroner
Finansiering: 10 millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom CLIMIT-programmet, samt industrifinansiering fra Equinor og OCTIO

CO₂-håndtering er nå en realistisk mulighet

Industrien vurderer i økende grad karbonfangst i et strategisk perspektiv. Selskapene ser den nye teknologien som en mulighet til å posisjonere seg i et grønt marked

Aker MTU ved Norcem i Brevik. Foto Styrk Fjørtoft
Aker MTU ved Norcem i Brevik. Foto Styrk Fjørtoft

​I 2005 BLE CLIMIT GRUNNLAGT med et formål om å stimulere forskning og nyskapning innen karbonhåndtering. CLIMIT ble etablert som et virkemiddel for å kunne utvikle teknologien hele veien fra grunnforskning frem til pilotering og demonstrasjon.

– Siden den gang har det vært en rivende utvikling. I dag sitter vi med en teknologi som er klar til å brukes. Dette er bakgrunnen for at industrien i stadig større grad melder sin interesse. Og CLIMIT har vært en pådriver i arbeidet med å skape hele denne innovasjonskjeden, forteller Hans Jørgen Vinje, som inntil nylig ledet CLIMIT.


INDUSTRIELLE UTSLIPP
Vi merker nå en dreining i klimadebatten. Hittil har den største innsatsen vært rettet mot å skape grønne energikilder som kan erstatte fossilt brensel. Men sol og vind kan bare redusere utslippene, ikke fjerne CO2 fra for eksempel industrielle prosesser.

Energi står for 25 prosent av klimagassene, mens industrien slipper ut 20 prosent. Det er bakgrunnen for at produksjon av materialer som samfunnet trenger –sement, stål, aluminium, osv. – nå har fått et langt større fokus.

En ny trend er at industrien selv etterspør teknologi for å kutte utslippene. De ønsker å lage produkter medmindre CO2-avtrykk. Gjennom en strategisk, langsiktig satsing på grønne produkter, kan et industriselskap styrke sin markedsposisjon globalt.

– Og karbonfangst og lagring er den eneste teknologien som faktisk kan redusere CO2-utslipp i atmosfæren ved å putte CO2 tilbake der den kom fra, understreker Vinje.

Et omfattende arbeid ligger bak utviklingen av teknologien. Mange tusen tanker har skapt teknologiene.


BREDT SAMARBEID
– CLIMIT vektlegger anvendbarheten av forskningen. Når vi mottar søknader om finansiering, vurderer vi blant annet om forskerne har en plan for hvordan de tenker seg at forskningen deres kan skape forretningsmuligheter. CLIMIT stiller også krav ­om kommersiell finansiering, sier Vinje.

Nært samspill mellom forskning og industri er en av årsakene til at teknologien nå er modnet og klar for implementering. Industrikompetanse fores inn i forskningsprosessen, og mye av forskningen rettes mot å finne kostnadseffektive løsninger. Flere av prosjektene som omtales i denne rapporten representerer en slik synergi mellom forskere og sluttbrukerne av teknologi.

– Forskningsprosjekter som har mottatt finansiering fra CLIMIT, har bidratt med innsikt og kunnskap som vil være avgjørende for realiseringen av fullskala-prosjektet, sier Vinje.


MOT FULLSKALA-ANLEGG
Konstruksjon av et fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO2 vil bety et veiskille for både forskningen og industrien.

– Når vi tar teknologien i bruk, vil vi høste viktige erfaringer og innsikt. Vi vil få en raskere innovasjonssyklus, sier Arvid Nøttvedt, programstyreleder i CLIMIT.

Et fullskalanlegg vil også åpne for helt nye muligheter. Et slikt anlegg innebærer at man bygger en omfattende infrastruktur for hele verdikjeden. Industrien kan fokusere sin innsats på fangst av CO2 – fordi transport og lagring allerede er ivaretatt.

En infrastruktur vil også tilrettelegge for mer fleksible løsninger. Bedrifter kan fange deler av utslippene, som mates inn i transportsystemet. Dette er mindre krevende å realisere, både teknologisk og økonomisk. Konsepter for delvis fangst gjør det mulig å hente mindre mengder CO2 fra flere steder, og samtidig oppnå betydelige reduksjoner av de samlede utslipp.

Det norske fullskalaprosjektet har også vakt interesse utenfor landets grenser. Et eksempel er svenske Preem, som med sine raffinerier er en av de største utslipperne av CO2 i Sverige. I samarbeid med partnerne Aker Solutions, SINTEF, Chalmers og Equinor har Preem nå fått støtte fra CLIMIT og Svenske Energimyndigheten. I et treårig prosjekt skal man blant annet teste ut AkerSolution’s fangstteknologi på raffineriet i Lysekil, og vurdere mulighetene for å koble seg på det norske fullskalaprosjektet.

– Det er særdeles positivt at fullskalaanlegget planlegges med muligheter for fremtidig utvidelse. Dette vil gjøre det mulig å teste ut skalert oppbygging av en karbonfangst-verdikjede, sier Nøttvedt.


PÅ TVERS AV LANDEGRENSER
Norge er et av de landene som ligger lengst fremme når det gjelder kompetanse på karbonfangst.

– Derfor ser vi det som en viktig oppgave å dele vår kunnskap på området, med sentrale aktører internasjonalt, sier Vinje.

CLIMIT er en aktiv bidragsyter i det internasjonale forskningssamarbeidet ERA-NET ACT. Programmet har medlemmer fra 11 land, både i Europa og USA. I dette programmet deltar både forskningsinstitusjoner og selskaper innen prosessindustri og energi. En rekke tunge prosjekter er utviklet i regi av ACT.

Utlysning CLIMIT-Demo 2019

Det kan frem til slutten av 2019 søkes om støtte for å teste ut simuleringsmodeller ved historietilpasning av CO2-plumen på Sleipner.

Sleipner CCS. Ilustration: Equinor

Målet med ordningen er å bidra til å sette fokus på å teste simuleringsmodeller ved historietilpasning av CO2-plumen på Sleipner.

Det henvises spesielt til :

“«Fremtidige løsninger for CO2-håndtering: Å bidra til utvikling av CO2-håndteringsteknologi og -løsninger for kommende energimarkeder».”
CLIMITs programplan 2017-22, satsingsområde C

CO2-lagringsforskriften krever at operatører skal følge migrasjon av CO₂ som avhenger av troverdige simuleringsmodeller. Framtidige investeringsbeslutninger vedrørende lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel vil i stor grad kunne være basert på resultater fra slike modeller da tilgang til brønndata og seismikk i mulige lagerområder trolig er liten.

Viktige problemstillinger som modellene da må gi svar på er injeksjonskapasitet, samlet lagringskapasitet og anslå spredning av en CO2-plum. Det er derfor av avgjørende betydning at man kan ha tillit til resultater fra eksisterende simuleringsmodeller.

Forventninger

I juni 2019 ble et oppdatert datasettet fra Sleipner frigitt. Det forventes at finansiering kan stimulere norske deltakere til å teste modeller og forbedre predikeringer, samt med å drøfte problemstillinger og vurderer hvordan utviklingsmidler kan rettes mot forbedret håndtering av CO2-lager.

Om ordningen

Det kan søkes om inntil 200 000 NOK til prosjekter for å utføre tester av eksisterende simuleringsmodeller, for å verifisere modellene og analysere usikkerheten basert på datasettene fra Sleipner. Prosjektene skal levere underlag for beslutning som en vanlig søknad til CLIMIT-Demo.

Søknader vil høre inn under ESAs kategori mulighetsstudier. Små, mellomstore og store bedrifter kan få inntil 70 %, 60 % og 50 % støtteandel. Støtte tildeles på fullmakt fra programstyreleder. Saksbehandling vil bli gjennomført av CLIMIT-sekretariatet under full konfidensialitet.

Søknad

Bruk følgende søknadsskjema og send søknad til postmottak@gassnova.no. Søknader behandles fortløpende og støtteordningen er åpen fram til årsslutt 2019, med et totalbudsjett på to millioner kroner.

Reiserapport fra internasjonale CCS-møter

Økt fokus på forretningsmodeller og implementering av CO2 -nettverk for fangst og lagring eller bruk, er nødvendig hvis man skal nå FNs klimamål. Dette er noen av temaene som ble berørt under CSLF TG i USA og IEAGHG ExCo i Helsinki nylig.

CO2-lagringstankene til AGA i Helsinki

CSLF-møtet (Carbon Sequestration Leadeship Forum Technology Group) sitt møte i Champaign, Illinois ble organisert 24-26. april i forbindelse med Midwest Geological Sequestration Consortium (MGSC) sin årlige workshop.

MGSC er ett av syv regionale CO2-lagringskonsortium i USA. MGSC er ett av konsortsiene som har ført til storskala lagring. Konsortsiets flaggskip er Illinois Basin – Decatur Project (IBDP) som lagret 1 mill. tonn CO2 som pilotprosjekt mellom 2011 og 2014, og senere ble oppgradert til fullskala lagring fra etanolanlegget Archer Daniels Midlands (ADM) under navnet llinois Industrial CCS project, som skal lagre opptil 5 mill tonn CO2, med 1 mill. tonn CO2 per år.

NORSAR i Norge har jobbet sammen med Decator på mikroseismikk og deltok også på workshopen. På workshopen ble også erfaringer fra de andre konsortiene presentert og diskutert.

Til sammen har de syv regionale lagrings-konsortiene nå injisert over 10 mill. tonn CO2. Kari Lise Rørvik fra Gassnova holdt innlegg på workshopen om status for det norske fullskalaprosjektet med fokus på lagringsdelen av prosjektet.

Det ble organisert en site visit til Decator-prosjektet. IBDP-prosjektet avsluttet sin injisering i 2014 og har siden da hatt fokus på monitorering. Viktig overvåking har vært mikroseismikk for å undersøke om lagring har effekt på jordskjelv-aktivitet og grunnvann.

Det er utarbeidet prøvetakingssystemer for å ta opp vannprøver de vannholdige geologiske formasjonene over CO2-en som er lagret.

45Q bidrar til økt CCS-interesse
Et viktig tema på møtene i Champaign var informasjon og erfaringer fra 45Q, det nye skatteregimet som er innført i USA. Det innebærer at man kan få hhv 35 eller 50 dollar/tonn for CO2 som blir brukt/konvertert eller lagret. Et resultat av skatteinsentivet er at flere ser mulighetene for å få til lønnsomme forretninger ved både bruk av CO2 og ved lagring.

Hovedsakelig var bruk knyttet til økt oljeutvinning (EOR). En viktig endring fra gammel til ny 45Q er økning i skattefradraget og at et tak for fradrag er fjernet. Prosjektene må være igangsatt (bygging) innen 1. januar 2024 og skattefradrag kan gis i inntil 12 år.

Det var litt forskjellige meninger om 45Q ville bidra til mest fokus på EOR eller mer på ren lagring.Et spennende prosjekt som ble presentert var Tundra. Kraftselskapet Minnkota Power vurderer fangst fra flere kullkraftverk i Nord Dakota for optimal drift av vindkraft kombinert med kullkraft.

På grunn av 45Q finner Minnkota det økonomisk gunstig å ha fleksibilitet til både ren lagring av CO2 og bruk av CO2 til EOR.Et annet spennende prosjekt er Petra Nova som fanger CO2 fra et kullkraftverk utenfor Houston og som pr i dag har fanget 2,8 mill tonn CO2 . Post-combustion fangstanlegget har vært i drift siden desember 2016. CO2 blir transportert i en ca 120 km rørledning til et oljefelt der det brukes til EOR.

Nyttige erfaringer er koblinger mellom flere typer anlegg fra kraftproduksjon, CO2 -fangst, CO2 -kompresjon og transport, samt bruk av CO2 til EOR. Spesielt ble det påpekt utfordringer ved opplæring til drift av nye typer anlegg som ikke kraftselskapet hadde erfaringer med fra før. Det er konstruert et eget anlegg som produserer kraft og vanndamp til fangst og kompresjon av CO2 for å oppnå uavhengighet for kullkraftanlegget.

Flere andre prosjekt ble presentert på CSLF TG møtet. Informasjon om møtet finner dere her. Presentasjonene vil bli lagt ut etter hvert.

Deling av erfaringer fra de storskalaprosjektene
CSLF Teknisk gruppe laget et Technology Roadmap (TRM) i 2017 hvor det ble gitt flere anbefalinger for å få til økt implementering av CO2 -håndtering. Siden 2018 er det jobbet med hvordan måle progresjonen av de tekniske anbefalingene. Den overordnede kortsiktige målsettingen om 400 mill tonn CO2 /år lagret innen 2025 er ikke mulig å nå.

Dersom prosjekter som er under bygging eller i langt fremkommet planlegging kommer i drift kan man maksimalt oppnå i underkant av 100 mill tonn CO2 /år lagret innen 2025. For å oppnå målsettingen fra IEA om 3800 mill tonn CO2 /år lagret i 2040, må det installeres 94 anlegg/år de neste 20 årene med en gjennomsnittlig størrelse på 2 mill tonn CO2 /år. Dette blir utfordrende!Teknisk gruppe konkluderte imidlertid med at det har vært progresjon for noen av anbefalingene.

Det har vært mye deling av erfaringer fra de storskalaprosjektene som er i drift. Dette gjelder blant annet Boundary Dam, Quest, Petra Nova m.fl. Mye positivt har også skjedd innenfor forskning og utvikling, men det er økt behov for videreutvikling til pilotskala.

Likeledes er det flere gode planer på forretningsmodeller, men det er mangel på insentiver og reguleringer, kanskje med unntak av 45Q i USA, for å få til implementering. Det er også flere studier og planer for CO2 -infrastrukturer, men lite har skjedd på implementering antagelig på grunn av mangel på forretningsmodeller.

CSLF teknisk gruppe vil oppsummere sine resultater og spille dette inn til CEM (Clean Energy Ministerial) sitt møte i mai i Vancouver.

55 IEAGHG ExCo i Helsinki 8-10. mai
Vårens IEAGHG ExCo-møte ble arrangert i Helsinki med innlagt besøk til Neste-raffineriet hvor det er produksjon av både biodiesel og av CO2 .Flere nye IEAGHG studier er publisert siden høstens møte; blant annet brønnintegritet, effekt på kostnad ved av høyere fangst-grad og fangst av CO2 fra petrokjemi-industrien.

John Gale gikk av som General Manager for IEAGHG i Helsinki. John Gale har gjort en kjempejobb og bidratt sterkt til rollen IEAGHG har fått. Tim Dixon har nå tatt over roret i IEAGHG. Planlegging av GHGT-15 som skal arrangeres i Abu Dhabi har begynt.

Besøk ved Neste raffineri
Neste raffineri har lykkes bra med utvikling av produksjon av biodiesel. Overskuddet fra biodiesel produksjonen er i dag høyere enn fra den fossile delen av raffineriet, selv om det utgjør en mindre del av hele raffineri-produksjonen. Deres gode posisjon på område skyldes bl.a. et patent som de tok ut i 1996. Neste produserte i 2018 7,9 millioner biofuel, noe som tilsvarer CO2 fra 3 millioner personbiler.

Det var også besøk ved AGA sitt CO2 produksjonsanlegg. De produserer omtrent 200 000 tonn CO2 i året som selges til industriformål eller til matproduksjon. AGA produserer CO2 fra en avgass-strøm fra Neste sin hydrogenproduksjon ved bruk av PSA-teknologi (pressure swing adsorption).

Neste GHGT-konferanse
GHGT-15 er under planlegging og skal avholdes i Abu Dhabi 5-8. oktober 2020. Det er Universitetet Kalifa som er vertskap for konferansen. Call for papers vil komme ut i september 2019 og deadline for å sende inn abstract vil bli tidlig januar 2020.

Forberedelse for neste GHGT-16 i 2022 er også allerede i gang. Da skal konferansen arrangeres i Europa og tre land har meldt sin interesse, både Norge, Frankrike og Storbritannia. I Norge er det SINTEF og NTNU som vil søke om å arrangere konferansen.

Nye medlemmer i IEAGHG CO2 -håndtering opplever økt interesse, noe som betyr nye medlemskap i IEAGHG. Nederland er nå tilbake som medlemsland i IEAGHG. I tillegg er Sotacarbo fra Italia og Institute Technology Bandung i Indonesia på vei til å bli medlemmer.

COP-24
Det ble kort rapportert fra COP-24 møtet og hva som skjedde der på CCS. De som er interessert i mer info om dette kan se på webinarer med Arthur Lee fra Chevron som IEAGHG har laget.IEASamantha McCulloch leder av IEA sin CCS enhet rapporterte kort om IEA sine aktiviteter.

2018 var et år hvor energibehovet økte med hele 2,3%, den høyeste veksten i dette ti-året. 70% veksten ble dekket med fossil energi, mens 25% ble dekket med fornybar kraft. Som et resultat av høyere energiforbruk, økte CO2 utslippene med 1,7% sist år.

Til tross for økningen er det estimert at ca 640 mill tonn CO2 utslipp ble bespart på grunn av energieffektivisering. Det er bekymringsfullt at kullkraftverk i Asia har en gjennomsnittsalder på 12 år. Med en forventet levealder på slike anlegg på 30-40 år, vil CO2 fangst på disse bli veldig viktig.

IEA vil i månedene som kommer publisere rapporter på blant annet hydrogen, rollen til CO2 lagring og en rapport på bruk av CO2 .

Info fra IEAGHG
Informasjon om de tekniske IEAGHG rapportene finner dere her. Med jevne mellomrom publiseres det også kort om nylig publiserte rapporter på climit.no. Dersom dere er interessert i hele rapporten finner dere den på CLIMIT sine nettsider.

Rapporter som er blitt publisert siden siste IEAGHG ExCo-møte i Melbourne og planlagte rapporter er vist under. IEAGHG gir også ut en rekke fakta-ark innenfor en rekke tema, som kan være nyttige å ta en titt på.

StudieKontraktorRapport
The CCS Project at Air Products’ Port Arthur Hydrogen Production FacilityCKP & Associates Consulting2018-05
IEAGHG Modelling and Risk Management Combined NetworkPale Blue Dot2018-07
Well Engineering and Injection Regularity in CO2 Storage WellsN/A2018-08
Flaring Emissions Quantification and MitigationN/A2018-TR04
Sustainability in PetrochemicalsImperial Collage2019-01
Towards Zero Emissions CCS in Power Plants using Higher Capture Rates or BiomassCSIRO Australia 2019-02

Følgende studie er underveis:

StudieKontraktorForventet publiseres
Techno-Economic Evaluation of CO2 Capture in LNG ProcessCostainOktober 2019
Further Assessment of Emerging Capture Technologies – FinalCSIROJuni 2019
Understanding the Cost of Reducing Water Usage in Coal and Gas Fired Power Plants with CCSCSIROOctober 2019
Sustainable Development Goals and CCSTNOJuni 2019
CO2StCap (Cutting Capture Costs in Process Industries)Consortium led by Tel-Tek, funded by CLIMITJuli 2019 fra CLIMIT
Fuel Cell  

IEAGHG webinarer han du finne her. Følgende er gjennomført siden møtet i oktober 2018.

WebinarPresantør
CO2 Data Sharing Conortium: Shaping the functionality of the CO2 Data Share PlatformJames Craig (IEAGHG), Odd Andersen (SINTEF), Philip Ringrose (Equinor), Grethe Tangen (SINTEF)
COP-24 Summary Highlights- An Incomplete Paris Agreement Rule BookArthur Lee (Chevron), Tim Dixom (IEAGHG)
Valuing Flexibility in CCS power plantsKeith Burnard (IEAGHG), Niall Mac Dowel (Imperial College, Yoga Pratama (Imperial College)

Det ble vedtatt å sette i gang fem nye studier på dette møtet

Nye studier vedtatt
Techno-economics of Near-term NETs
CO2 Utilization Reality Check
Review of Constructability and Operational Challenges Faced by CCS Projects
Update on Cost of Capture in Refineries, Cement, Iron and Steel
Induced Seismicity Review

Ny CLIMIT-støtte til «CCS-klynga på Øra»

CLIMIT har tildelt 4,6 mill. kroner i støtte til videreutvikling av prosjektet «CCS-klynga på Øra». Prosjektet baserer seg på en idestudie finansiert av CLIMIT og prosjektpartnere.

Øra industriområde. Foto: Frevar
“CLIMIT er svært glad for den økende interessen for CO2-fangst blant industriselskaper og er glad for å kunne gå inn med støtte i dette spennende industriklynge-initiativet i Østfold, sier .”
Svein Bekken i Gassnova

For å skape en ny lønnsom industri basert på karbonfangst må kostnadene ned, et marked etableres og gode forretningsmodeller utvikles.

Målet er å legge et godt grunnlag for etablering av kostnadseffektiv småskala fangst, bruk og lagring av CO2 fra bedrifter på Øra og i regionen de neste 24 månedene.

CCS-klynga på Øra er blant pionerene for å etablere ny industri basert på CO2 -fangstteknologien, en industri som har potensiale for å kunne skape mange arbeidsplasser i årene som kommer.

Totalt er 16 partnere fra bla. prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia med på prosjektet. Mange av de sentrale aktørene innen karbonfangst deltar sammen med viktige lokale og regionale bedrifter.

Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt på Klemetsrud er en av bedriftene som bistå med støtte og erfaringsoverføring i dette prosjektet.

Prosjektet eies av Borg CO2, et datterselskap av Borg Havn, men vil gjennomføres i tett samarbeid med partnere gjennom en aktiv styringsgruppe med bistand til prosjektledelse fra Nasjonalt Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ).