4. mai frist for å sende inn en obligatorisk skisse

Grønn Plattform utlyser 750 millioner kroner til prosjekter som kan bidra til grønn omstilling i næringslivet. Dette er en unik mulighet for alle bedrifter som har spennende planer innen CO₂-håndtering.

Her må alle bedrifter som er interessert hive seg rundt kjapt.

Våren 2018 ble Equinor tildelt en letelisens helt sør i Smeaheia-området. Leteboringen på Gladsheim-strukturen høsten 2019, representerte en sjelden mulighet for å samle inn viktige undergrunnsdata med tanke på fremtidig CO₂-lagring. Det CLIMIT-støttede prosjektet SWAP (Strategic Well Acquisition Project) ble etablert i 2019 for å høste data som operatørene normalt ikke samler inn ved leteboringer.

«Tanken var at dersom en brønn viser seg å være tørr i et område som er veldig prospektivt for CO₂-lagring, så er det allikevel viktig å samle omfattende data fra undergrunnen», forklarer Equinors Rune Thorsen, prosjektleder i SWAP.  

Omfattende innsamling

En stor del av ekstrainnsamlingen besto av data fra takbergarten for å bekrefte at den er solid og vil være tett dersom man injiserer CO₂ i reservoarene under. Det ble foretatt både kjernetaking og berg-mekaniske tester for å finne kvaliteten og styrken til takbergarten. Equinor målte blant annet porøsitet, permabilitet og oppsprekkingstrykk til bergarten i en tykk skifer kalt Draupneformasjonen.

I tillegg ble det foretatt trykkmålinger i de ulike reservoarene for å måle graden av kommunikasjon med Troll-feltet.

Og analysene ga resultater

«Vi fikk bekreftet at reservoaret er svært godt egnet for lagring av CO₂. Det har god kommunikasjon med Troll-feltet. Kjerneprøvene tatt i Gladsheim-brønnen bekrefter at styrken på takbergarten – selve «lokket» i reservoaret – er god. Det betyr at vi kan injisere svært store volumer av CO₂», sier Thorsen.

I SWAP 2-prosjektet ble det foretatt innsamling av ekstra data ved enda en leteboring, denne gangen på Stovegolvet, i den sørlige delen av Hordaplattformen.

Vekt på kommersialisering

En viktig hensikt med SWAP-prosjektene var å legge til rette for en raskere kommersialisering av CO₂-lagring.

«Når vi leteborer på Horda-plattformen rundt Troll, kan sjansene for å gjøre kommersielle funn av hydrokarboner typisk være rundt 20-30 prosent. Men vi har en god forståelse for at dette området uansett kan brukes til CO₂-lagring. Ved omfattende datainnsamling ved leteboring, slipper vi å måtte starte med injeksjon av et mindre volum, for deretter å bygge opp flere års injeksjonserfaring, før vi kan øke volumene. SWAP åpnet for tilgang til direkte data allerede ved leteboringen, slik at injeksjonsvolumet kan skaleres opp raskere», forteller Thorsen.

Et skritt nærmere realisering

Og dette er svært spennende tider for CCS-folket. Equinor nominerte Smeaheia for lagring i juni 2021. Området for det som blir det neste store CO₂-lageret på norsk sokkel, ble først utlyst i september. Equinor var et av fem selskaper som søkte.

«På Smeaheia har vi tilbudt å bygge ut en lagerløsning for 20 millioner tonn CO₂ per år. Dette representerer en formidabel og nødvendig økning i den globale injeksjonskapasiteten for CO₂, og må sees som en gevinst-realisering fra pionerprosjektet Langskip», sier Thorsen.                            

Equinor har ambisiøse planer om å være en ledende aktør på CO₂-lagring.

«Vi håper jo at vi får tildelt lisens på Smeaheia, og at den andre brønnen på Stovegolvet kan bidra til fremtidige utlysninger av CO₂-lagre i området. Jeg tror at hele Horda-plattformen – både dagens Northern Lights-lisens, Stovegolvet, Smeaheia og områdene rundt – virkelig kan bli et stort sentral-lager for CO₂ på norsk sokkel.»

Støtten fra CLIMIT representerte et viktig bidrag for prosjektet

«CLIMIT ga finansielle bidrag som gjorde det mulig å gjennomføre SWAP og SWAP 2. Uten denne støtten, og resultater fra leteboringen, ville lagring av CO₂ på Smeaheia sannsynligvis blitt utsatt i flere år», sier Rune Thorsen.

Partnere i SWAP var Equinor og lisenspartnerne i PL921: Lundin Norge, Petoro og DNO Norge AS. Partnere i SWAP 2 var Equinor og lisenspartneren i PL785S, TotalEnergies.

Tekst: CCUS Norge

Nå oppfordres avfallsforbrenningsanlegg i Norge til å ta kontakt, og til å sende søknad!

Jørild Svalestuen og Svein Bekken er Seniorrådgivere hos CLIMIT, det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. De bistår bedrifter i deres kartleggingsarbeid rundt CCS gjennom å tilby veiledning til hvordan de kan gå frem for å søke støtte til sine CCS prosjekter. De 10 millionene som CLIMIT nå har fått håper de vil gi flere muligheter og oppfordrer avfallsforbrenningsaktørene til å ta kontakt om de har CCS-prosjekter og/eller planlegger utredninger.

Hvis det er noen som lurer på om de skal søke, men ikke helt vet hvordan og har tanker rundt et prosjekt, så må de gjerne ta kontakt. Da kan vi hjelpe de i prosessen med å lage en søknad, sier Svalestuen og legger til at ordningen er for alle, fra de som har tidlige vurderinger og kartlegginger til de som er mer modne og klare til å søke om pilotering.

InjectWell-prosjektet er en teknisk utviklingsstudie, ledet av NORCE i samarbeid med Wintershall Dea som industripartner, og det Tekniske Universitetet Freiberg i Tyskland.  

«Prosjektet skal levere eksperimentelle og numeriske studier som søker å gi økt forståelse for brønn-integritet og nærbrønns-fenomener ved CO₂-injeksjon i trykkreduserte olje og gass reservoarer. Prosjektet skal bidra til å senke terskelen for at gamle olje- og gassfelt kan bli tatt i bruk for CO₂-lagring ved at injeksjonen kan foregå mest mulig problemfritt», forteller seniorforsker og prosjektleder Jonas Solbakken ved NORCE.

Teori og praksis

Prosjektet søker å oppnå en tett sammenkobling mellom de matematiske simuleringene og eksperimentene som utføres i laboratoriet. Eksperimentelle data og resultater kan brukes som grunnlag til å forbedre og verifisere simuleringene, samtidig som simuleringene kan gi ny innsikt tilbake for å kunne forbedre designet av de utførende eksperimentene.

«Forhåpentligvis klarer vi å fremskaffe nye generiske data og resultater som kan ha relevans for resten av CCS-miljøet. Samtidig vil også deler av prosjektet være mer spesifikt rettet mot aktuelle prosjekter som er av interesse for vår industrielle partner. Disse omhandler praktisk utførelse av stor-skala lagring av CO₂ i gamle trykkreduserte olje- og gassfelt i Europa. Slike reservoarer finnes også på norsk sokkel».

Høy grad av kompleksitet

Forskerne ser på hvordan operasjonelle betingelser, som trykk og temperatur, kan skape fysiske barrierer for injektivitet. Her er det mange komplekse sammenhenger. For CO₂ oppfører seg nemlig ikke helt som mange andre gasser.

«Når komprimert CO₂ skal pumpes med høy hastighet nedover en dyp brønn og inn i et reservoar vil egenskapene til CO₂ kunne endre seg mellom gass-lignende og væske-lignende tilstander. Dette kan særlig være tilfellet i trykkreduserte reservoarer hvor større endringer i trykk- og temperaturforhold kan oppstå langs CO₂ sin ferd nedover brønnen og inn i reservoaret. Dette øker kompleksiteten i hva som fysisk skjer, og dette er viktig å forstå bedre», forteller Solbakken.

Trykkreduserte reservoarer kontra saltformasjoner

InjectWell utvikler også referanse-eksperimenter og simuleringer for å belyse forskjellene mellom lagring i trykkreduserte olje og gass reservoarer kontra saltvanns-formasjoner.

Ett eksempel er saltutfelling. Som oftest ligger det saltvann i porene til bergartene der CO₂’en injiseres for lagring. Når tørr CO₂ injiseres, kan opptak av vann i CO₂’en gjøre at vannet transporteres lengre inn i reservoaret sammen med CO₂’en, mens saltet felles ut og kan bli liggende igjen nær injeksjonspunktet og blokkere «veien». Da kan man få en uventet og uønsket trykkoppbygging, som i verste fall kan tvinge injeksjonen til å måtte stoppe, for utføring av utbedrende tiltak. I et trykkredusert reservoar, med generelt lavere trykk, men gjerne høy temperatur, vil relativt opptak av vann i CO₂ være høyere. Det kan derfor være interessant å studere nærmere om dette kan føre til raskere uttørking, saltutfelling og barriere for injektivitet.

«En bredere forståelse for mulige fallgruver ved injisering i trykkreduserte reservoarer sammenlignet med saltformasjoner, er nyttig kunnskap i utviklingen av CO₂-lagring på norsk sokkel.»

En passende programvare

Videre skal forskerne sammen med industripart teste ut og sammenligne flere typer kommersielle simuleringsverktøy for CO₂ injeksjon.

«Vi ønsker å forstå hvor godt egnet simulatorer på markedet egentlig er per dags dato til å beskrive ulike prosesser og fenomener i brønn og brønnsområdet under ulike realistiske CO₂-injeksjon-scenarier» sier seniorforsker Nematollah Zamani ved NORCE.

Oljeindustrien bruker i dag flere ulike systemer for simulering av brønn-, nærbrønn- og reservoar-prosesser. Disse mangler enda en god del funksjonaliteter dedikert for injeksjon og lagring av store volum CO₂.

«NORCE som forskningsinstitutt ønsker å være en pådriver for både testing og utvikling av dedikerte/spesialiserte simuleringsverktøy for CO₂-lagring. Vi har flere forskningsgrupper i NORCE som jobber med nettopp dette», sier Solbakken.

I InjectWell-prosjektet er målet å utarbeide retningslinjer og forbedringsforslag til brukere, utviklere og programvareleverandører basert på projektdefinerte kriterier. Håpet er at fremtidige simulatorer utvikles og forbedres slik at disse kan brukes med større tillit mot sitt formål.»

CLIMIT-støtte

InjectWell har et prosjektbudsjett på totalt 14 millioner kroner (MNOK), hvorav ca. 6,7 MNOK dekkes av industripartneren, mens 7,7 MNOK kommer som finansiell støtte fra CLIMIT.

CLIMIT har dessuten en viktig oppgave i å koble relevante prosjekter og partnere opp mot hverandre for å legge til rette for kunnskapsoverføringer og synergier. Allerede tidlig i prosjektet ble forskerne kontaktet av interesserte som hadde lest om InjectWell-prosjektet, eller vært i kontakt med CLIMIT, som så hadde blitt oppfordret til å ta kontakt med prosjektleder, eller NORCE som organisasjon.

«Det at CLIMIT sitter med et helhetsbilde over det som skjer og rører deg innen CCS, når det gjelder forskning og utvikling samt industriinteresser, er en viktig rolle som CLIMIT har. Hvis CLIMIT kan hjelpe til med å knytte forskningskompetanse mot industriens behov, slik at disse kan utvikle ting sammen, så er det en gevinst for alle», sier Solbakken.

Bakterier forsegler

Prosjektleder Svenn Tveit ved NORCE har stått i spissen for en gruppe forskere som har studert en unik ide som kan gi trygg lagring av CO₂ dypt under bakken. Ved storskala injeksjon av CO₂ i geologiske formasjoner kan høyt trykk skape sprekker som gjør at CO₂ kan bevege seg tilbake til overflaten. For å forhindre dette kan spesielle bakterier produsere et fast stoff som forsegler sprekkene.  Denne ideen har Tveit og hans team studert i et FoU-prosjekt finansiert av CLIMIT.

Det er velkjent at noen bakterier kan danne kalsitt. Dette er et fast og tett stoff. Tveit og hans forskerkolleger har studert hvordan denne mekanismen kan brukes i et CO₂-lager.

– Konklusjonen er at bakteriell utfelling av kalsitt kan sikre trygg lagring. Forutsigbarheten til denne teknologien krever imidlertid nøyaktige simuleringsmodeller, noe vi har utviklet gjennom vårt prosjekt, sier prosjektleder Svenn Tveit.

I figuren under er det illustrert hvordan CO₂ lagret dypt under bakken kan bevege seg i sprekker og potensielt ende opp i enten havet eller atmosfæren. Det gjelder å tette sprekkene slik at CO₂ ikke slipper ut.

Lovende injeksjonsstrategier for effektiv kalsittutfelling

I prosjektet til Tveit er det dokumentert at bakterier kan kultiveres til å danne en biofilm som legger seg i sprekker i bergarter. Dette kan igjen gi en utfelling av kalsitt som helt tetter sprekken, som vist i illustrasjonen nedenfor.

Metoden kalles mikrobielt frembrakt kalsittutfelling, og for å få dette til å fungere er det viktig å utforme en strategi for injeksjon av mikrober og andre komponenter som er gunstige for å tette toppen av formasjonen, og samtidig opprettholde muligheten for å injisere CO₂ lengre ned.

For å kunne svare på slike spørsmål må dagens modeller oppskaleres. Det er velkjent at bruk av underjordiske strømningsmodeller som omfatter bakterielle og kjemiske reaksjoner kan føre til store feil hvis de ikke er riktig oppskalert.

– I prosjektet har vi utviklet modeller for oppskalering og etablert lovende injeksjonsstrategier for effektiv kalsittutfelling, poengterer Tveit.

Den matematiske modellen er lagt inn i en åpen-kildekode simulator kalt OPM Flow slik at den kan brukes og videreutvikles av akademiske og industrielle miljøer.

For å nå internasjonale klimamålsetninger trengs mangfoldige CO₂-lagre. De nye resultatene om kalsittutfelling vil være svært nyttige for bedrifter som etter hvert skal utvikle og drifte alle disse CO₂-lagrene.

 

Nøkkeldata om prosjektet

Tittel: MICAP – Efficient models for Microbially Induced CAlcite Precipitation as a seal for CO₂ storage

Prosjektnummer: 268390

Partnere: NORCE (prosjekteier), Universitetet i Bergen, Universitet i Stuttgart, Tufts University, Wintershall AS

Prosjektperiode: 2017-2021

Budsjett: 9 millioner kroner. Finansiert i sin helhet av Forskningsrådet

 

Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, Universitet i Illinois, Equinor og IEAGHG.

En digital plattform med kvalitetssikrede datasett

«CO₂ DataShare» skal gi tilgang til veldokumenterte datasett spesielt med tanke på å understøtte forskning og utvikling. I første fase har prosjektet tatt for seg lagringsdata, men ser for seg å utforske muligheten for å dele data fra andre ledd i CCS verdikjeden. Ved å dele data fra pilot-, demonstrasjons- og industriprosjekter håper man å styrke FoU-miljøene slik at ny kunnskap og teknologi kan utvikles og dermed hjelpe kommende fullskala-prosjekter til å redusere kostnader, bli mer effektive og enda sikrere. 

Plattformen er dermed ikke tenkt som lagringsplass for store mengder data, men et verktøy innrettet for å understøtte målrettet forskning. Prosjektet er en arena for internasjonal kunnskapsdeling og samarbeid, og dialog tilrettelegges gjennom brukerforum og webinarer. Hvert datasett identifiseres med en kode (Digital Object Identifier DOI), så det er lett å referere til data og dermed enkelt for andre forskere å finne datasettene og bruke dem.

Prosjektleder Grethe Tangen i SINTEF understreker at en viktig milepæl i prosjektet er at de har utviklet det digitale rammeverket for deling av data fra CCS-prosjekter. Til nå har prosjektet delt datasett fra CO₂-lagringsprosjektene Sleipner og Smeaheia. Et datasett fra Illinois Basin – Decatur Project i USA skal publiseres om kort tid. Videre har prosjektet vist at det å dele har stor interesse. Over 330 ulike organisasjoner fra mer enn 50 land har lastet ned data.

– Min forgjenger Svein Eggen var en viktig pådriver for dette prosjektet og var sentral med tanke på å få prosjektet etablert, sier saksbehandler i Gassnova Kari-Lise Rørvik. Ekstra kjekt at Gassnova har bidratt inn med sine data fra arbeidet med CO₂-lagret i Smeaheia. Vi ser med stor interesse på det som er kommet ut av dette prosjektet og det er helt i tråd med hva Gassnova skal bidra med. Nemlig det å dele av sin kunnskap, avslutter Kari-Lise.

For å styrke internasjonalt samarbeid

Prosjektet startet som et felles initiativ mellom norske og amerikanske aktører fra industri, forskning og myndigheter for å sikre standard prosedyrer for prosessering av data, effektiv datautveksling, kvalitetssikret bruk av data. Dette har prosjektet lyktes med, og man ser nå at en videreutvikling er mulig.

– Vi er i dialog med AcceleratingCCS Technologies (ACT) for å diskutere muligheten for å bruke CO₂ DataShare for å dele data fra forskningsprosjekter. Vi arrangerer den 17. februar en workshop med representanter fra de ulike ACT-prosjektene, sier Grethe Tangen avslutningsvis.

Agenda – 17. februar 2022 15.00 GMT

Introduction; James Craig, IEAGHG 
Short recap of CO₂DataShare; Grethe Tangen, SINTEF

• The portal, datasets published, types of data, what does it take to share data.

Value of sharing data; Darin Damiani, US Department of Energy

•  Strengthening research and development through data sharing
•  ACT – CO₂DataShare opportunity for collaboration 

Value for data owners; 

• Remarks from Philip Ringrose, Equinor, and Sallie Greenberg, University of Illinois.

Q/A – discussion

While the concept paper you received from Ragnhild provided some details about the CO₂ DataShare platform and the potential value of your participation, we expect you’ll want to understand better what this is all about. Therefore, we invite you to this ACT-CO₂DataShare webinar to provide you greater detail. In the webinar we will present what CO₂ DataShare is, what we mean by “data”, and why we think the curation of data for sharing to the international community of CCS stakeholders has great value. You will also hear from data owners who are currently sharing their data on CO₂ DataShare. And we will wrap up the webinar leaving time for your questions. 

As Ragnhild pointed out, participation in CO₂ DataShare is voluntary.  The aim of this webinar is to better inform you on the CO₂ DataShare concept and invite those who are interested to continue a dialog with us on how to participate. Feel free to forward this invitation if there are others that will coordinate the project.

CO₂ DataShare is not intended to be a simple repository of project data. Our quest is to curate selected high-value, high quality datasets for sharing globally with other researchers and stakeholders. What we seek is the opportunity to discuss with you the data your project has or will be generating and if these data meet that criteria from YOUR perspective. The choice to share these data will be yours. What we are offering is a highly visible data sharing portal that provides ease of access to quality datasets, which collectively will facilitate and expand upon the trend in data digitalization that is serving to accelerate the global clean energy transition.

Kombinert kalsinering og CO₂-fangst i eksisterende sementovnssystemer

Prosjektene er finansiert av CLIMIT-Demo og Heidelberg Materials (HeidelbergCement). Fase 2 av prosjektet startet i august 2020 og er planlagt med en varighet på ca. 3,5 år.

Målene med prosjektet er å:

1. Spesifisere i detalj et teknisk gjennomførbart konsept for kombinert kalsinering og CO₂-fangst i eksisterende sementovnssystemer
2. Verifisere nøkkelinndata gjennom laboratorieeksperimenter
3. Lage en skisse av et pilotanlegg

 

Heidelberg Materials er prosjekteier

Heidelberg Materials har med seg partnerne Universitetet i Sørøst-Norge, IFE, SINTEF Industri og Kanthal i prosjektet.

 

Dette viser resultatene

Prosjektet har produsert en rekke vitenskapelige artikler. I lenken til høyre kan dere se og lese det som er publisert i prosjektets historie.

• 11 ulike reaktorkonsepter har blitt evaluert med tanke på teknisk gjennomførbarhet, energieffektivitet og arealbehov. Evalueringen har blitt gjort med prosjekteier Heidelberg Materials’ kalsinator i Brevik som referanse-reaktor. Det å elektrifisere en ordinær kalsinator, der partiklene fraktes gjennom en rørreaktor ved hjelp av en varm gass, er ikke særlig gunstig fordi dette vil kreve betydelig resirkulasjon av CO₂, noe som er lite energieffektivt. Dessuten vil et slikt system være sårbart med tanke på slitasje og vedlikehold av et stort antall varmeelementer som trengs for å tilføre varmen. Man bør derfor heller benytte et reaktorkonsept som trenger lite resirkulasjon av gass. Tre konsepter har blitt valgt ut for videre studier: i) roterende kalsinator med intern strålingsbasert oppvarming via et aksielt plassert varmeelement, ii) roterende kalsinator med konduksjonsbasert ekstern oppvarming og iii) virvelsjiktsreaktor med bruk av en binær partikkelblanding oppvarmet med varmeelementer i kontakt med et fluidisert partikkelsjikt.
• Den roterende kalsinatoren med aksielt varmeelement er et nytt reaktorkonsept utviklet i ELSE-prosjektet basert på en idé av USN. Dette konseptet blir nå grundig studert teoretisk av USN, både med tanke på varmeoverføring og krafttilførsel. Kanthal, som har ekspertise på utstyr for høytemperatur varmeoverføring, og som også deltar i ELSE-prosjektet, har bidratt med engineering for praktisk implementering av konseptet. Det pågår nå forberedelser til pilotforsøk i en testovn på Gotland i løpet av våren 2022. Forsøket vil skje i nært samarbeid med Cementas CemZero-prosjekt, der varmeoverføring med bruk av plasmateknologi er i fokus. Synergieffektene mellom ELSE og CemZero har vært betydelig og vil bli enda sterkere gjennom disse forsøkene.
• IFE, som også er med i ELSE-prosjektet, har dessuten startet forsøk med kalsinering i en roterende lab-reaktor med oppvarming via mantelen. Forsøkene har indikert at dette varmeoverføringskonseptet også vil fungere, men det trengs ytterligere testing, og visse forbedringer av apparaturen, før man kan konkludere med hensyn til materialvalg og effektiviteten av varmeoverføringen.

 

2021-01 Biorefineries with CCS

Negative utslipp blir stadig mer fremtredende og det er nødvendig å ha bedre forståelse av negative utslipp på kostnader, utslipp og nødvendige ressurser. Bærekraftig konvertering av biomasseråstoff til biomasseavledet drivstoff og kjemikalier blir ofte referert til som «bioraffinering». I tillegg til biodrivstoff produserer slike «bioraffinerier» typisk også biprodukter og CO₂. CO₂ fra biomasseprosessering blir normalt ventilert til atmosfæren, men hvis den ble fanget og sikkert sekvestrert i geologiske formasjoner (BECCS), vil det produserte biodrivstoffet kunne karakteriseres av netto negative klimagassutslipp på grunn av lagring av biogen CO₂. Målsettingen er at denne rapporten kan være av interesse for utviklere av bioraffineri og CCS prosjekter samt for beslutningstakere.  Studien gir en teknisk økonomisk evaluering av bioraffineri med og uten CCS og en sammenligning med 1. og 2. generasjon bioraffineri. Med annen generasjons biodrivstoff menes avansert biodrivstoff fra råvarer som ikke er næringsmidler som er i stand til å gi betydelige utslippsbesparelser uten å konkurrere med mat- og fôravlinger for bruk av landbruksarealer. Les rapporten her

 

2021-05 Global Assessment of DACCS

Denne studien tar sikte på å forbedre den nåværende DACCS-kostnadsoversikt ved å syntetisere data fra nyere litteratur og teknologiutviklere og utforske den økonomiske gjennomførbarheten av forskjellige DACCS-teknologier (både væske- og faste systemer) på tvers av tidsskalaer, kapasiteter, konfigurasjoner og en rekke globale lokaliseringsfaktorer. Den gir også anbefalinger om integrert vurderingsmodellering (IAM) og til beslutningstakere om neste skritt for DACCS-implementering. 

 

2021-03 CO₂ Utilization: Hydrogen pathways

Målsettingen med dette studier er å vurdere gjennomførbarheten av utvalgte ruter for karbonfangst og -utnyttelse (CCU) basert på CO₂-konvertering gjennom hydrogenering, med tanke på deres potensial for å redusere klimaendringer. Råvarene valgt for undersøkelse var metanol, maursyre og mellomdestillathydrokarboner (syntetisk drivstoff: diesel, bensin, jetdrivstoff). Les rapporten her

 

2021-02 CO₂ as a Feedstock Comparison of CCU Pathways

I tillegg til å lagre CO₂ i geologiske formasjoner, er det økende interesse for kjemisk konvertering av fanget CO₂ til verdiskapende produkter, som byggematerialer, kjemikalier, polymerer og syntetisk brensel. Dette er delvis drevet av mål om å øke bærekraften, lavere utslipp og utviklingen mot mer sirkulære produksjonsruter. For mange bruksveier er CO₂-binding bare midlertidig, og brukt CO₂ slippes ut til atmosfæren ettersom produktet forbrennes eller brytes ned ved slutten av levetiden. Drivstoffprodukter kan vare i mindre enn ett år, kjemikalier i mindre enn 10 år og polymerer i mindre enn 100 år. Ved slutten av produktets levetid kommer karbonatomene i disse produktene ofte inn i atmosfæren som CO₂, med unntak der dette karbonet fanges opp og lagres permanent, f. eks. i byggematerialer.

I absolutte termer er disse re-emitterende CCU-rutene derfor i beste fall karbonnøytrale, men typisk netto-positive i utslipp når hele livssyklusen vurderes. Målet med denne studien er å presentere en helhetlig vurdering av levedyktigheten (både teknisk og fra et markedsperspektiv) av karbonfangst og -utnyttelse (CCU) samt å identifisere områder med styrke og svakheter, sammenligne forskjellige CCU-veier, identifisere drivere og barrierer. Studien har vurdert varer på tvers av fire forskjellige CCU-kategorier (byggematerialer, kjemikalier, polymerer og drivstoff) med hensyn til deres avbøtende potensial, markedsopptakspotensial, teknisk skalerbarhet og andre påvirkninger. Resultatene av denne studien vil være av interesse for det tekniske miljøet, så vel som industri og produsenter. Les hele rapporten her

Viktigheten av verdens lagringskapasitet

CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum) Teknisk gruppe hadde sitt andre virtuelle møte i 2021 den 8. desember. På møtet var det fokus på viktigheten av verdens lagringskapasitet av CO₂ og kvalifisering av lager. OGCI (Oil and Gas Climate Initiative) presenterte sin CO₂ lagrings katalog hvor lagerkapasitet er registrert og klassifisert etter både teknisk og kommersiell modenhet. USGS (US Geological Survey) presenterte sitt arbeid på å estimere og vurdere globale CO₂ lagringsressurser for å hjelpe utviklingsland til å estimere CO₂ lagringskapasitet i deres arbeid for å nå sine klima-mål.

Samarbeider om infrastrukturen

På møtet ble også ECCSEL ERIC presentert – den europeiske CCS forskningsinfrastrukturen som er ledet fra Norge. Frankrike, Italia, Nederland, Storbritannia og Norge samarbeider om infrastrukturen og har blant annet med støtte fra Horisont 2020 utviklet infrastrukturene, hatt fokus på høy kvalitet, fått til utveksling mellom landene og bedre utnyttelse av infrastruktur.

DAC og BECCS

På møtet ble det også rapportert fra CEM CCUS, IEAGHG, CO₂-Geonet og Global CCSI. Disse organisasjonene utfyller hverandre i sitt arbeid innen CCS og har framover bl. a  fokus på neste Clean Energy ministermøte (CEM-13) og Mission Innovation møte våren 2022. Viktige tekniske tema innen CCS i tillegg til CO₂-lagringskapasitet og modning av lagre, er blant annet fangst av CO₂ direkte fra lufta (DAC), bio-CCS (BECCS) og CO₂ fangst fra industri. I tillegg er finansiering og økt engasjement for CCS fra flere land av betydning. For CSLF Teknisk gruppe betyr dette at de vil prioritere arbeid med DAC og deling av teknisk kunnskap om CCS.

Desembermøtet til CSLF teknisk gruppe hadde 59 registrerte fra 18 forskjellige land. Av disse var det 49 som logget inn på møtet, hvorav 19 er nasjonale delegater.