Utvekslet CCS-kunnskap

Hele 70 eksperter fra ulike deler av industrien presenterte under konferansen, som ble ledet av moderator Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO. Ved siden av foredrag, ble det også arrangert «speed dating» hvor aktører med forskjellig CCS-bakgrunn fikk fem minutter hver til å presentere hva de jobbet med. Dette ble tatt godt imot.

Over 400 personer fulgte streaming disse to dagene og mer enn 500 har sett opptakene i ettertid.

Olje- og energiminister Terje Aasland åpnet konferansen med å fortelle om Regjeringens CCS-politikk.   – Vi må fortsette å støtte teknologisk utvikling, testing og pilotprosjekter, da det vil føre til kostnadsreduksjoner og bane vei for kommersielt attraktive CCS-prosjekter senere, sa olje- og energiministeren.

Forskning og industri må jobbe sammen

– CCS er nødvendig for å redusere CO₂-utslipp og sikre en vellykket energiomstilling, men det nåværende tempoet er for lavt. Løsningen forener industrielle aktører og forskning som arbeider på tvers av hele CCS-verdikjeden med felles mål, sa prosjektleder i Aker Solutions, Rikard Kinn.

Rune Volla fra Norges Forskningsråd sa at storskala utrulling av CCS er avhengig av omfattende FoU. – CLIMIT-programmet vil spille en nøkkelrolle, mente han.

Viste resultater fra CLIMIT-prosjekter

Ulike CLIMIT-prosjekter ble vist frem under tre ulike temaer; «fangst», «transport og verdikjede» og «lagring», deriblant disse:

• Fangst
  Jan Gabor, som jobber i Mo Industripark, sa at de har utført den første testen av CO₂-fangst fra ferrolegeringsindustrien samt fangst fra to forskjellige kilder samtidig. – Det har aldri blitt gjort før og vi er spente på å se resultatene fra den endelige testingen om ca. seks måneder, sa Gabor under CLIMIT SUMMIT.
• Transport og verdikjede
  – Vi har tre elementer vi ser nærmere på: 1. CO₂-strømningsatferd i rør. 2. Fremme de nyeste måleteknologiene. 3. Dokumentasjon av lærdom og fremskritt innen design, overvåking og kontroll av nettverk for CCS, sa Yessica Arellano fra Macon CCS og SINTEF.
• Lagring
  – Når vi gjør oppskaleringen må vi ikke kun se på teknologien. Vi må også se på hva som er regulatoriske og politiske krav, og hvordan samfunnet stiller seg til CO₂-lagring, sa Guttorm Alendal som koordinator i ACTOM-prosjektet.

Status fra Langskip-prosjektet

Det ble også gitt en statusoppdatering fra Langskip-prosjektet og vist korte filmsnutter fra partnerne i prosjektet som du kan se her:

– Langskip-prosjektet vil generere viktig spesifikk læring til fremtidige prosjekter innen sement- og avfall til energisektoren. Støtteavtalene med staten sørger for at denne kunnskapsoverføringen faktisk skjer, sa administrerende direktør i Gassnova, Roy Vardheim.

CLIMIT Award utdelt for første gang

CLIMIT Award går til forkjempere for CO₂-håndtering som i en årrekke har jobbet for å nå CLIMIT sine målsetninger, og ble delt ut for første gang under årets CLIMIT SUMMIT. Denne gang var det to vinnere; Ragnhild Rønneberg og Eva Halland. 

Takk for deltakelsen!

Takk til alle som var til stede og som deltok digitalt!

Konferansen ble arrangert av CLIMIT, et tett samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd.

8. februar

• Side-event Mission Innovation – Carbon Dioxide Removal (CDR) (.pdf)

• Key-notes del 1 (.pdf)

• CCS Speed Dating

  • Capture (.pdf)

  • Transport & Value Chain (.pdf)

  • Storage (.pdf)

• Key-notes, del 2 (.pdf)

9. februar

• Key-notes

• Technical sessions

  • Capture & Business Models (.pdf)

  • Transport & Value Chain (.pdf)

  • Storage (.pdf)

• Longship Sails on (.pdf)

Det arrangeres også seks ulike side-events i tilknytningen til Summiten som viser at interessen og bredden er stor innenfor CCS-fagfeltet.

Vi gleder oss til å komme i gang og presentere masse spennende resultater fra CLIMITs prosjektportefølje, samt høre fra CCS-verden og avslutte det hele med en oppdatering fra Langskip-aktørene.

Streaming av hovedprogrammet

CLIMIT-sekretariatet er også glade for å kunngjøre at hovedsesjonene i programmet vil bli streamet slik at flere vil kunne få anledning til å følge årets summit. 

#CLIMITSUMMIT2023

Vi håper dere er aktive og deler på sosiale medier og vi bruker #CLIMITSUMMIT2023.

I etterkant vil vi dele presentasjoner og opptak.

Lenke til program – speakers og deltakere

– Arbeidet i programstyret er givende fordi det gir meg førstehånds kunnskap om et spennende forskningsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Jeg synes det er interessant å kunne påvirke strategiske valg for forskning og teknologiutvikling som har betydning for hvordan Norge og andre land skal nå målene for karbonfangst og -lagring, som er et viktig element i den totale innsatsen for å innfri ambisiøse, men helt nødvendige kutt i utslipp av klimagasser. At diskusjonene rundt bordet skjer på tvers av faglig tilhørighet og erfaringsbakgrunn er utviklende og skjerpende.

Hun er medlem av programstyret i CLIMIT

Marianne Ryghaug (51) har en doktorgrad i statsvitenskap og er professor i teknologi og vitenskapsstudier ved NTNU. Hun leder Senter for teknologi og samfunn (STS) ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. I 2009 – 2019 var Ryghaug visedirektør for Senter for studier av bærekraftig energi (FME CenSES), et nasjonalt senter for miljøvennlig energiforskning. Hennes kompetanseområder inkluderer energi- og klimapolitikk, bærekraftsomstillinger og innovasjonspolitikk, og studier av brukere, praksis og offentlig engasjement.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Som forsker møter jeg CCS-relaterte problemstillinger direkte i flere av prosjektene vi jobber med. Det gjelder for eksempel en studie av bærekraftsomstillinger for havner, der karbonfangst og -lagring griper inn og er et viktig tema både når det gjelder transport og ilandføring av gods, og i forbindelse med omstilling til energiproduksjon basert på hydrogen. Også i andre prosjekter der formålet er å skape mer bærekraftig produksjon og verdikjeder inngår CCS stadig oftere som element i vurderinger av hvordan man skal nå mål om CO₂-reduksjoner eller null utslipp. For egen del har dette vært bidratt at den skepsis jeg tidligere hadde til CCS som klimaløsning er endret med en bevissthet om at dette er en av flere nødvendige løsninger for å realisere de store utslippskuttene kloden trenger.      

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Det har vært en riktig prioritering å innrette programmet mot forskning og teknologiutvikling for fangst av CO₂ i forbindelse med utslipp fra «hard to abate»-sektorer, typisk produksjon av sement og kjemikalier. Generelt har de gode rammevilkårene for forskning på feltet bidratt til å gi norske teknologimiljøer et fortrinn internasjonalt, som både gir disse betydelige markedsmessige muligheter og legger grunnlag for gode klimatiltak både i Norge og ute i verden. Utfordringen nå er å legge til rette for forskning på et høyere TRL-nivå – det vil si skape teknologier med enda større modenhet – for derved å bidra til akselerasjon i CCS-aktivitetene i mange ulike bransjer.    

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg er ikke teknolog og er med mitt perspektiv opptatt av at søkelyset ikke bare rettes mot forbedring av teknologier for fangst og lagring av CO₂, men mot hele verdikjeden for CCS. Hvor er det skoen trykker, hva må til for å realisere CCS-prosjekter i det omfanget som må til for å realisere betydelige utslippskutt både lokalt, nasjonalt og globalt? Mye handler om å bygge infrastruktur rundt prosjektene, herunder lovregulering og aksept blant alle dem som blir berørt. CLIMIT-programmet bør derfor også gi støtte til forskningsprosjekter som går i dybden på relevante samfunnsmessige temaer knyttet til CCS.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMIT har en berettigelse i den grad man fortsatt klarer å bidra til forskning og utvikling som setter fart på gode CCS-prosjekter. Vi ser at antallet søknader er økende og at kvaliteten på disse gjennomgående er god. Så behovet for CLIMIT er utvilsomt; det er tilgangen på midler og ressurser som vil avgjøre om dette kan dekkes. Jeg tror det i denne sammenheng er viktig å påpeke at knapphet på kompetanse kan bli et hinder for bygging av en stor og levedyktig CCS-industri, og at det derfor er viktig at staten fortsatt tilfører ressurser til forskning og utvikling på feltet. CLIMIT bør også kunne ta en rolle som fasilitator for idéutvikling og kompetansebygging – skape arenaer for dialog mellom forskere i ulike prosjekter. Det vil bringe CCS og verden fremover! 

Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger.

Kaare Helle har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2018. – Jeg har jobbet med CCS i mange år i DNV og får gjennom dette vervet både brukt den kunnskapen jeg har opparbeidet, og samtidig tilfredsstilt min nysgjerrighet på teknologi som kan anvendes for å håndtere CO₂. Så må det innrømmes at jeg ikke forstår innhold og detaljer i alle prosjektsøknader vi får til behandling like godt, og da er det godt å kunne lene seg på erfarne og meget kompetente kollegaer rundt bordet. CLIMIT-programmet har over tid vist seg å være et svært viktig verktøy for å frembringe teknologi og løsninger som nå blir tatt i bruk for å realisere ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser fra industrien, sier Helle.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de 17 årene jeg har jobbet i DNV har CCS vært mitt viktigste arbeidsfelt, gjennom oppbygging av en organisasjon som gir industrien råd om prosedyrer for kvalitetssikring og sikkerhet i prosjektene. For vel to år siden ble jeg imidlertid utfordret til å lede en nyopprettet investeringsenhet for oppstartsbedrifter, der vi nå er omtrent halvveis til målet om å få en portefølje på 20 virksomheter. Også i dette arbeidet er dekarbonisering en del av mandatet, men mitt overordnede fokus nå er gjennom styrearbeid og coaching å bidra til at små selskaper med interessante teknologier lykkes med å skape forretning av disse. Likevel blir jeg fortsatt rådspurt om problemstillinger som knytter seg karbonfangst og -lagring, som i de senere årene er blitt et viktig forretningsområde for DNV.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Hvis vi ser oss tilbake befant CCS seg internasjonalt i en bølgedal i årene fra 2013 til 2019, mens vi her i landet beholdt «troen» – ikke minst takket være CLIMITs stimulans til forskning på feltet. Det har bidratt til at norske bedrifter nå er svært godt posisjonert som leverandører av teknologi og tjenester til prosjekter som skal realisere fangst og lagring i full skala, både hjemme og internasjonalt. Det viktigste bidraget fremover blir å støtte opp om forskning på kostnadseffektive klimatiltak som på sikt skaper en industri som er levedyktig også uten enorme statlige overføringer.

– Vi skal i denne sammenheng huske at vi på verdensbasis har en lang vei å gå for å oppfylle andelen på 20 prosent av de totale utslippsreduksjonene FNs klimapanel og IEA har forutsatt skal bli oppnådd gjennom karbonfangst og -lagring innen 2050. I DNV har vi beregnet at planlagte og iverksatte prosjekter bare vil gi en reduksjon på 4 prosent. Vi tror imidlertid på en kraftig oppskalering av CCS de neste fem årene.

Han er medlem i programstyret i CLIMIT

Kaare Helle (46) er sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU og arbeider som direktør i Det Norske Veritas (DNV) med ansvar for corporate venture-aktiviteter. Han startet i DNV i 2005 og har hatt flere lederstillinger, hovedsakelig innen energiteknologi og innovasjon. I 2015 – 2020 ledet han oppbyggingen av DNVs aktiviteter knyttet til CCS. Før han begynte i DNV jobbet han som konsulent i Norsk Sikkerhetsrevisjon.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres. Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger. Fangst av CO₂ er den største kostnadsdriveren, som innebærer at leting etter neste generasjons fangst-teknologi må prioriteres.  

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– For CLIMIT har det slik jeg ser det vært en utfordring at tilfanget av søknader har vært for litt lite. Mye vil derfor stå og falle på at vi i kjølvannet av Langskip-prosjektet får opp antallet på oppfinnere som har gode idéer for innovasjon og nyskaping med høy kvalitet. Oppmerksomheten rundt CLIMIT-programmet må styrkes for at søknadstilfanget blir bedre, slik at man i større grad kan vrake søknader som ikke holder mål.

– Så vil jeg som en generell betraktning legge til at det kanskje viktigste nå er at virkemiddelapparatet for CCS-investeringer får en innretning som muliggjør flere store prosjekter i Norge. Så lenge det er ubalanse mellom hva det koster industrien å slippe ut CO₂ og å iverksette tiltak som begrenser utslipp, må staten bidra med «mellomlegget». Så må målet på noe lengre sikt være at vi får på plass teknologi som gjør CCS lønnsomt for bedriftene. 

Hanne Lerche Raadal ble medlem av programstyret i CLIMIT i 2019. – Arbeidet er givende fordi det både gir svært god innsikt i alt som foregår av forskning og utvikling for å håndtere CO₂, samtidig som vi i styret legger føringer for forskningsinnsats fremover gjennom forslag til revisjoner av programplanen. For meg som jobber mye med utvikling av forskningsprosjekter, har det også vært interessant å få innblikk i organisering og arbeidsdeling mellom CLIMIT, Gassnova og Olje- og Energidepartementet på dette feltet.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Stadig oftere! I NORSUS utvikler vi kunnskap og metoder for bærekraft i samfunnet, der vi sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger og reduserer miljøbelastninger. For egen del har jeg jobbet mye med miljødokumentasjon og optimalisering av produkter og prosesser på energi- og avfallsområdet, spesielt vindkraft, vannkraft og biogass, samt forbrenningsanlegg. Våre miljø- og bærekrafts vurderinger er basert på livsløps-metodikk (LCA), som vi også ser er anvendelig og viktig for oppdrag inn mot verdikjeden for CCS og CCUS. Det gjelder når vi for eksempel skal vurdere netto gevinst av å fjerne CO₂ direkte fra atmosfæren, en teknologi som ennå er i sin spede begynnelse. Det trengs helhetlige analyser av verdikjedene til de nye systemene man ønsker å bygge opp. Analysene må inkludere energiforbruk og andre faktorer som har betydning for ulike typer miljøpåvirkninger, slik at man får frem den totale miljøpåvirkningen fra systemene som sammenlignes. Dette er viktig for videre beslutningsprosesser.

Hun er medlem i programstyret i CLIMIT

Hanne Lerche Raadal er sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad fra NMBU med klimautslipp fra kraftproduksjonssystemer, og i denne forbindelse sporing og krav i miljørapportering, som tema. Hun startet i 1996 som forsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), tidligere Østlandsforskning, og har siden 2020 vært instituttets forskningssjef. Raadal er også førsteamanuensis II ved NMBU, der hun underviser ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMITs rolle har vært og må fortsatt være å sette fart på innovasjon og utvikling av fremtidsrettede løsninger, basert på grundig dokumentasjon. Realisering av fangst, transport og lagring av CO₂ i Langskip-prosjektet er i så måte et godt eksempel på CLIMIT-programmets viktige funksjon som fødselshjelper. Men samtidig må CLIMIT også kunne bruke penger på prosjekter som i utgangspunktet virker å ha noe for seg, men som viser seg ikke så smarte likevel. Forskning og utvikling handler om å finne ut av ting, også å ekskludere idéer som ikke har livets rett. Det bør man finne ut av så tidlig som mulig – før det er gjort unødvendig store investeringer. Slik kunnskap blir derfor nyttig for å komme videre på et område av vital betydning for verden og menneskeheten.  

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

– Den siste revisjonen av programplanen innebærer at innsatsen blir mer fokusert mot teknologiutvikling som kan bidra til reduksjon i risiko og kostnader i fullskala fangst- og lagringsprosjekter som er på beddingen. Det er en riktig prioritering gitt de betydelige utslipps-kuttene industrien må levere frem mot 2030. Samtidig må det også være rom for forskning på nye fangstmetoder og forretningsmodeller. Jeg mener også det er positivt at samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til hvordan klima- og andre miljøproblemer håndteres blir ivaretatt i programmet, samt at hydrogenproduksjon kombinert med CO₂-håndtering, DAC og verdien av å fange biogent CO₂har fått økt fokus. Det grønne skiftet handler ikke bare om teknologi i seg selv, men også hvordan man kan utvikle gode forretningsmodeller for karbonreduksjon og -fjerning, herunder bruk av BECCS (Bioenergy with carbon capture and storage), CDR (Carbon Dioxide Removals) og tilsvarende, basert på helhetlig dokumentasjon. 

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMITs rolle er å stimulere til forskning og utvikling som skaper de teknologiene Norge og verden trenger for å lykkes med karbonfangst og -lagring som virkemiddel i klimakampen. Vi er kommet et stykke på vei, men skal programplanen oppfylles kreves sterk innsats i minst fem år til.

Men jeg vil også utfordre de samfunnsøkonomiske miljøene til å bidra med kunnskap om hva satsingen på CCS innebærer av verdiskaping for det norske samfunnet. 

Eystein Leren har vært medlem av programstyret i CLIMIT i fem år og gleder seg over at teoretisk kunnskap om hvordan CO₂ skal håndteres settes ut i industriell praksis.

– Arbeidet i programstyret er en meget god utkikkspost for å følge med på utvikling av teknologier for håndtering av CO₂ og CCS-prosjekter i full skala, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Styret gir dessuten faglige anbefalinger til Gassnova, Norges Forskningsråd og Olje- og energidepartementet om strategi og retning på programplanen, som det selvsagt både er interessant og meningsfullt å påvirke. Jeg vil også trekke frem at styrearbeidet tilrettelagt med gode saksgrunnlag fra sekretariatet, som med hensyn til tidsbruk gjør oppgaven overkommelig i en ellers travel hverdag.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Ammoniakk produseres ved hjelp av hydrogen og nitrogen. Hydrogen som brukes i prosessen blir tradisjonelt fremstilt fra naturgass, og restproduktet CO₂ slippes ut i atmosfæren. Ammoniakken kalles da «grå». Dekarbonisering av ammoniakk har derfor lenge stått på agendaen av miljømessige årsaker, men for oss i Yara Clean Ammonia er poenget også å skape bærekraftig forretning fra null-utslipp ammoniakk. For hvis CO₂-utslippene fra prosessen blir fanget og lagret (CCS), blir sluttproduktet «blått». For å bli «grønt» må det fremstilles gjennom elektrolyse av vann med fornybar energi. Vår oppgave er derfor å utvikle nye segmenter i ammoniakkmarkedet i tillegg til gjødsel; blant annet som drivstoff til skip, som kraftkilde der ammoniakk benyttes til produksjon av strøm, samt til langdistanse transport av hydrogen. I alle de nye segmentene er det kun lav- og null-utslipp ammoniakk som gjelder.

– I arbeidet med å utvikle produksjon av blå og grønn ammoniakk ser vi på flere CCS-prosjekter både i Nordsjøen og i USA. Igangsettelsen av Langskip er i så måte vært svært viktig for videre utvikling av industrielle løsninger som blant annet kan ivareta våre og andre aktørers behov for deponier.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CCS er en teknologi og verdikjede som skal sikre overgangen fra det fossile til et samfunn basert på fornybar energi. CLIMIT har i så måte vært et viktig instrument for forskning og utvikling både i tidlig fase og for industrinære prosjekter. Når CCS nå realiseres som industri i full skala, vil det åpenbart avdekkes behov for mer effektiv og kostnadsreduserende teknologi som støtter opp under disse satsingene. CLIMITs relevans vil fortsatt være høy hvis programmet defineres til i hovedsak å fylle dette behovet. Jeg opplever lite uenighet i programstyret om at dette bør være den strategiske retningen for CLIMIT fremover.

Han er medlem i programstyret i CLIMIT

Eystein Leren (59) er Cand. scient. (M.Sc.) i kjemi fra UiO og bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har i mer enn 25 år jobbet med prosjekter og forretningsutvikling innen gassteknologi i Norsk Hydro og Yara. I 2019 ble Yara Clean Ammonia etablert som datterselskap, der Leren har en sentral rolle i utvikling av nye markeder og industrier for grønn ammoniakk, med fokus på drivstoff til skip og energiapplikasjoner.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

– I prinsippet alt som kan føre til akselerasjon i prosessene for investeringer i karbonfangst og -lagring i industrien til en så lav kostnad som mulig. Risikoen ved å deponere CO₂ i geologiske formasjoner er etter mitt skjønn liten, men ytterligere dokumentasjon av sikkerheten i reservoarene vil likevel være viktig for å få opp tempoet i satsingen på CCS.

– Så har vi i programstyret i noen år både ønsket og etterlyst mer forskning på de samfunnsmessige virkningene av CCS, med andre ord hvilken betydning denne satsingen vil ha for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse av Langskip i begrenset omfang. Men vi trenger å vite mer – ikke minst for at både politikere og folk flest skal skjønne hvor viktig og betydningsfull denne innsatsen er, både for klimaet og for vår felles velferd. Kanskje har CLIMITs utlysninger ikke vært tydelige nok for å adressere dette behovet. Derfor benytter jeg anledningen til å utfordre de samfunnsøkonomiske fagmiljøene til å utarbeide gode prosjektsøknader som gir oss den kunnskapen og de analysene vi trenger.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Lykkes vi med å stimulere til forskning og teknologiutvikling basert på erfaringer fra fullskala-prosjekter både i Norge, Europa og USA, vil CLIMIT-programmet fylle en viktig misjon også i årene som kommer. For CCS-industrien blir prosesslæring uhyre viktig fremover.

Kilde: Horisont Energi (EURONEXT: HRGI)

CLIMIT har støttet CCS-arbeidet til Haugaland Næringspark

Infrastrukturen er allerede på plass i området, med tilgang til fiber, elektrisitet, vann og kloakk, og et stort havnebasseng med dyphavskai ideell for Errai-prosjektet. CO₂-terminalen vil motta CO₂ fra både europeiske og norske kunder, blant annet fra den planlagte CO₂-terminalen i Rotterdam havn.

For mer informasjon om Errai-prosjektet (på engelsk)

Olje- og energidepartementet oppnevnte tidligere i år Jan Gabor som medlem av programstyret i CLIMIT, og han deltok på sitt første møte i oktober. – Det var både hyggelig og svært motiverende å få denne henvendelsen og jeg gleder meg til å gjøre en innsats, sier programstyrets ferskeste medlem.

– Det jeg tror blir mest interessant er å komme tett inn på hvordan myndighetene og de ulike fagmiljøene tenker om håndtering av CO₂, og å sette meg inn i mange kompetente søknader om støtte til teknologiutvikling. Så for meg vil dette vervet innebære svært mye og nyttig læring.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I Mo Industripark installeres nå et pilotanlegg for fangst av CO₂, der vi skal kjøre en testkampanje over seks måneder med røykgass fra Elkem Rana og SMA Mineral. Prosjektet, som støttes av Gassnova gjennom CLIMIT-Demo, benytter teknologi fra Aker Carbon Capture, og blir det første i sitt slag i verden for utslipp fra smelteovner i metallindustrien. Prosjektet skal gi nødvendig kunnskap for å kunne gå videre i arbeidet med planlegging av et fangstanlegg og lagring av CO₂ i full skala. Prosjektet vurderer også mulige koblinger mot CCU, altså bruk av CO₂ som råvare i industrielle prosesser.

– Det jobbes også med et prosjekt for å benytte hydrogen i forbindelse med at Celsa Armeringsstål bygger en ny emneovn som skal fase ut CO-gass og redusere CO₂-utslipp med 60 000 tonn årlig. Ved å erstatte fossil energi med grønt hydrogen på valseverket i industriparken er selskapet dermed i rute med å nå sine klimamål om 50 prosent reduksjon innen 2030, og nullutslipp i 2040.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Det korte svaret er at CLIMIT må bidra til å realisere teknologiløsninger som gir vesentlig reduksjon i utslipp av CO₂. Målet om 50 – 55 prosent lavere utslipp i 2030 er svært utfordrende, og derfor må vi sikre treffsikker bruk av de midlene CLIMIT disponerer.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Min oppfatning er at CLIMIT i noe sterkere grad må prioritere nasjonale satsinger på fangst av CO₂. Det innebærer å gi støtte til teknologiutvikling som er viktig for å realisere prosjekter som er under planlegging. Det blir viktig å identifisere hvor i disse prosjektene det tekniske kan forbedres, ingen utslippspunkter er helt like og det er høy grad av innovasjon og teknologiutvikling i hvert enkelt tilfelle. CLIMITs rolle er å stimulere til teknologiutvikling, men for å realisere utslippsreduksjoner i industrien som monner må det statlige virkemiddelapparatet bli tilført ressurser som er store nok til å sikre at gryteklare prosjekter faktisk lar seg gjennomføre. Det er her jeg ser det største gapet når det gjelde å nå de krevende nasjonale målene for reduksjon av utslipp.

–  Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Behovet vil være stort for å skape løsninger for lagring av CO₂ som teknisk er tilpasset de enkelte store utslippspunktene i Norge. For de av disse som ligger ved kai vil systemer for transport og lagring i utgangspunktet være enklere å få til enn for de som ikke har slik plassering. Men uansett bør lagrings-aspektet stå sentralt for CLIMIT i årene som kommer. Samtidig bør det også sees på løsninger som kan bidra til etablering av fangstanlegg på alle type lokasjoner i Norge, hvor deponi kanskje ikke er den eneste løsningen.

Sveinung Hagen kom inn som medlem i programstyret i 2016. – Det mest interessante er de diskusjonene vi har når vi overfor Gassnova, Norges Forskningsråd og myndighetene skal anbefale profil og retning for prosjekter som skal støttes av CLIMIT. Jeg tror nøkkelen for å lykkes med CCS fremover er kommersialisering og standardisering av løsninger som industrien ser seg tjent med å ta i bruk, og at forskningsmiljøene derfor må stimuleres til å utvikle anvendelig teknologi både for de store og de litt mindre fangst- og lagringsprosjektene. Jeg opplever at det i programstyret er stor grad av enighet om dette.

Han peker i den sammenheng på at utviklingen av teknologien som skal benyttes til fangst av CO₂ på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik er det enkeltprosjektet som gjennom årene har mottatt mest støtte fra CLIMIT. – Dette er teknisk krevende og bidragene fra CLIMIT har vært helt avgjørende for at prosjektet nå blir realisert, fremholder han.  

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de siste 15 årene har CCS vært mitt fokus i Equinor. Utgangspunktet var at selskapet i 1996 startet fangst og injeksjon av CO₂ i forbindelse med gassproduksjonen på Sleipner-feltet med svært gode resultater, og et ønske om å gjøre CCS til et forretningsmessig satsingsområde. Min rolle ble å drive geologisk forskning og utredning, inntil jeg for to år siden ble rådgiver i enheten som jobber med å utvikle markedet for lagring. I fjor kunngjorde Equinor en ambisjon om at vi innen 2035 skal lagre 15 – 30 millioner tonn CO₂ årlig, først og fremst i Nordsjø-bassenget.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMITs rolle er å bidra til å bygge bro med teknologi som nå tas i bruk for å realisere fangst og lagring av CO₂ i full skala, og til morgendagens mer effektive løsninger. Både FNs klimapanel og IEA er helt tydelige på at klimamålene ikke blir nådd uten avkarbonisering både i industrien og i produksjonen av energi, i tillegg til CDR (carbon dioxide removal) teknologier. Men skal vi lykkes krever det enda mer og intensiv forskning og utvikling av ny teknologi, som er CLIMITs «hjemmebane».

– Så mener jeg CLIMIT også har en viktig oppgave med å støtte forskning på CCS i et samfunnsmessig perspektiv. Vi trenger blant annet å vite mer om hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i befolkningen om CCS som fenomen og virkemiddel i klimakampen, og om potensialet for sysselsetting og verdiskaping. Med slik kunnskap i bakhånd vil det være lettere å forebygge mulige konflikter rundt prosjektene, og å forbedre regulatoriske rammeverk for blant annet sikkerhet ved lagring av CO₂ i geologiske formasjoner.

Han er medlem av programstyret i CLIMIT

Sveinung Hagen har doktorgrad i geologi fra UiT – Norges arktiske universitet og arbeider som rådgiver for CO₂ lagring i Equinor. Han startet i selskapet på kontoret i Harstad i 1999. Etter åtte år i prosjekter med leting og utvinning av olje og gass på norsk sokkel og i Midtøsten, skiftet han i 2007 arbeidsfelt til CCS samtidig som daværende Statoil fusjonerte med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro. Han fikk forskningsoppdrag blant annet på området CO₂ lagringsintegritet for å verifisere tilfredsstillende sikkerhet ved lagring i geologiske formasjoner, før han i 2020 gikk over i stilling som rådgiver i Equinors forretningsenhet for CCS.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– CLIMIT må fortsatt må stimulere forskning og utvikling av teknologier som reduserer kostnadene ved CCS. Jeg mener også det er relevant at forskere ser grundig på hvordan en voksende industri for CCS kan benytte infrastruktur som olje- og gassnæringen etter hvert vil etterlate seg. Det er også nødvendig med tillit til teknologien, og der spiller forskningsmiljøene en viktig rolle som uavhengig aktør.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Det har skjedd mye gledelig de siste årene når det gjelder håndtering av CO₂. Men det er viktig å understreke at vi fortsatt har en vei å gå, både med fangst, transport og lagring av utslipp fra industrien, og å utvikle teknologier som fjerner CO₂ og andre klimagasser fra atmosfæren. Det må med andre ord fortsatt satses på forskning og innovasjoner som gir oss nye verktøy, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid, særlig inn mot EU. Jeg ser også behov for prosjekter som løfter samfunnsrelaterte problemstillinger, inklusive forretningsmodeller som er viktige både for politikere, myndigheter og folk flest.