Pilot-E inviterer aktører på CCS-feltet til et dialogmøte onsdag 28. juni.
Bakgrunnen er at Pilot-E vurderer å lyse ut CCS som ett av to tema nå i høst, og derfor vil avstemme utlysingen med de ambisjoner og behov som er i næringen.
PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Nylig har også Siva og Gassnova kommet med. Målet med PILOT-E er å få gode løsninger raskere ut i markedet samtidig som nytt og eksisterende næringsliv utvikles.
I 2021 gjennomførte THEMA Consulting en omverdensanalyse for Energi21. Siden den gang har det skjedd mye i verden som både har konsekvenser for funnene i omverdensanalysen og for Energi21 strategiens satsningsområder.
Kilde: Energi21
Denne overordnede oppdateringen tar for seg seks viktige hendelser og trender de siste to årene, og ser på hvilke konsekvenser det har for funnene i den opprinnelige omverdensanalysen og for Energi21s strategiske områder.
I 2021 gjennomførte THEMA Consulting en omverdensanalyse for Energi 21. Siden den gang har det skjedd mye i verden som både har konsekvenser for funnene i omverdensanalysen og for Energi 21 strategiens satsningsområder.
Denne overordnede oppdateringen tar for seg seks viktige hendelser og trender de siste to årene, og ser på hvilke konsekvenser det har for funnene i den opprinnelige omverdensanalysen og for Energi 21s strategiske områder.
I del 1 gir vi en oppsummering av de overordnede endringene siden 2021 og en gjengivelse av områdene i omverdensanalysen, før vi oppsummerer seks viktige hendelser og trender de siste årene og konsekvensen av disse inn mot omverdensanalysen og Energi 21 strategiens satsningsområder. I tillegg til gir en vurdering av hvilke områder som vi være relevant for Energi 21 å følge opp videre. I del 2 til 7 går vi dypere ned i de seks viktige hendelsene, bakgrunnen for de og konsekvensen for omverdensanalysen.
For å møte klimautfordringene må vi lagre store volumer av CO2. I Nordsjøen er det en svært stor teoretisk lagringskapasitet.
Det finnes mange teknologier for å måle hvordan CO2 beveger seg i et lager, og det er fullt mulig å fange opp CO2 på avveie slik at tiltak kan iverksettes for å holde CO2-en intakt i lageret. Men det trengs et verktøy som gjør det mulig å sette opp et kostnadseffektivt system som sikrer nøyaktig CO2-overvåkning til en lav kostnad.
Universitetet Bergen har i et internasjonalt FoU-prosjekt laget et slikt verktøy for overvåking av CO2-lagre. Sammen med forskere fra Nederland, England og USA er det utviklet et verktøy som kan være nyttig både for myndigheter og selskaper som planlegger storskala CO2-lagring.
I ACTOM-prosjektet har forskerne studert marin overvåking for offshore CO2-lagringsprosjekter. Det er i tillegg inkludert nasjonale og internasjonale regler og retningslinjer for CO2-overvåkning, samt også samfunnsmessige utfordringer knyttet til lagring av CO2. Prosjektet er tverrfaglig, deltagere i prosjektet har bakgrunn fra jus, geologi, marin kjemi, matematikk, modellering og Ansvarlig Forskning og Innovasjon (RRI). Hovedleveransen fra prosjektet er et simuleringsverktøy for utforming av overvåkningsprogrammer for geologiske lagringssteder til havs. Rutiner for å oppdage svake signaler fra en lekkasje i et svært varierende havmiljø står sentralt i dette nye verktøyet. Verktøyet kan hjelpe operatører i deres planleggingsfase med å definere overvåkningsprogrammer som er i tråd med nasjonale og internasjonale regler og retningslinjer.
Nøkkeldata for prosjektet
Tittel: Act on offshore monitoring (ACTOM)
Prosjektleder: Guttorm Alendal, Universitetet i Bergen
Partnere:
Fra USA: Los Alamos National Laboratory og Universitetet i Texas, Austin
Fra UK: Plymouth Marine Laboratory og Universitetet i Dundee
Fra Nederland: TNO
Fra Norge: Universitetet i Bergen, NORCE og OCTIO Environment.
Budsjett: 2 millioner euro
Finansiering: ACT har bidratt med 1,5 millioner euro, resten er egenfinansiering.
Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation; RRI) er en tilnærming for å forutse og vurdere implikasjoner og forventninger til nye teknologier basert på humaniora og samfunnsvitenskapene, et rammeverk som i økende grad blir brukt i marine miljøstudier, innen bioteknologi og innovasjon. For første gang har denne tilnærmingen blitt brukt på CO2-håndtering. Potensielle juridiske konflikter mellom lagringsprosjekter, og mellom lagringsprosjekter og annen bruk av havområdene, adresseres med tanke på marin arealplanlegging. Simuleringsverktøyet kan også analysere usikkerheter og styrker ved planlagte overvåkningsprogram. Det er tatt hensyn til internasjonale og nasjonale regler og retningslinjer og hvilke krav dette setter for CO2-overvåkningen.
Clean Energy Transition Partnership (CETP) arbeider for tiden med en ny FoU-utlysning. CCS er ett av mange temaer som prioriteres i denne utlysningen.
Den kommende CETP-utlysningen vil bli publisert i juni, og CETP kommer til å ha flere arrangementer for å skape blest om utlysningen. En fullstendig oversikt over disse arrangementene finner du hos CETP på https://cetpartnership.eu/events/all
Vi vil spesielt anbefale tre webinarer knyttet til CCS:
Eventuelle spørsmål kan rettes til Aage Stangeland i Forskningsrådet, ast@rcn.no
Fangst og lagring av CO2 blir sett på som en av mange løsninger på klimautfordringene. Utfordringene er å gjøre teknologien billig nok.
I et spennende forskningsprosjekt har det blitt utviklet et verktøy som enkelt gjør det mulig å vurdere om olje- og gassbrønner kan gjenbrukes til CO2-injeksjon. Dette kan redusere kostnadene for CO2-lagring.
Det finnes mangfoldige olje- og gassbrønner som potensielt kan gjenbrukes for CO2-injeksjon og permanent lagring av CO2 i undergrunnen. Målet med prosjektet REX-CO2 har vært å utforske metoder og verktøy som gjør det enkelt å vurdere anvendbarheten av eksisterende brønner for CO2-injeksjon. En betydelig del av arbeidet i prosjektet har vært eksperimentelle laboratoriestudier, med hovedvekt på forståelse av brønnintegritet og brønnbarrierer. En annen betydelig del av prosjektet var utvikling av et vurderingsverktøy som systematisk kan vurdere et felt og dets brønner for gjenbruk til CO2-lagring.
REX-CO2 har vært finansiert gjennom ACT hvor virkemiddelaktører fra flere land samarbeider om fellesutlysninger av midler til forskning og utvikling. TNO (Nederland) har vært koordinator for prosjektet. Tre norske partnere deltok i prosjektet, med SINTEF som forskningspartner sammen med de to industripartnerne Equinor og ReStone. Andre utenlandske partnere var BGS (England), IFP-EN (Frankrike) og Los Alamos National Laboratory (USA).
Forskingen i REX-CO2 har fokusert på interaksjonene mellom brønnmaterialene sement og stålrør, med mål om å kunne forstå systemet og minimere feil og lekkasjerisiko. Samarbeidet mellom forskningspartnere og industripartnere har vært avgjørende for å etablere ny kunnskap og kompetanse.
Hovedresultatet fra REX-CO2 er et verktøy som gjør det mulig å evaluere gjenbruk av brønner til CO2-injeksjon. Verktøyet kan fritt lastes ned fra prosjektets hjemmeside.
Prosjektet har i tillegg bygget opp ny kunnskap om CO2-bestandig sement til bruk i CO2-brønner. Det er også etablert ny forståelse om materialer som kan gi god brønnintegritet.
Prosjektet startet i 2019 og ble fullført mot slutten av 2022.
Som prosjektnavnet antyder, skal prosjektet gjennomføre en teknologikvalifisering av skipstransport med CO2 ved lavt trykk. Prosjektet ledes av DNV i samarbeid med følgende partnere: Equinor, Shell, TotalEnergies og Gassco.
Prosjektet har et kostnadsbudsjett på 26 MNOK og fikk innvilget 32 % støtteandel fra CLIMIT-Demo i 2021.
I dag transporteres CO2 i flytende form på skip med trykk og temperatur i området 15 barg og -25 deg C, som kalles «mellom-trykk (engelsk: MP)». Samtidig ser prosjektets partnere mulige fordeler med bruk av lavere trykk for skipstransport av større volumer av CO2. Det aktuelle trykk/temperatur-området er 6 barg og -50 degC, og kalles for «lavt trykk (engelsk: LP)». Den potensielle fordelen med LP-transport er at lavere trykk gjør det mulig å bygge større tanker og skip, som igjen kan gi lavere kostnader per tonn lastekapasitet for LP-skip enn for MP-skip.
LP-transport er en uprøvd løsning med høyere risiko enn MP-transport. LP trykk, og temperatur ligger nærmere trippelpunktet til CO2 enn MP. I trippelpunktet møtes de tre fasene fast stoff (tørr-is), gass og væske. LP-transport har dermed mindre margin til en uønsket fase-endring enn MP, noe som medfører en teknisk risiko som må defineres og minimaliseres med god design av prosessene i transportkjeden. Partnerskapet i prosjektet ønsker å kvalifisere LP-transport for å ha muligheten til å kunne bruke denne løsningen i framtidige faser av Northern Lights og andre framtidige CCS-kjeder med behov for transport av større volumer CO2.
Prosjektet skal gjennomføres i henhold til DNVs anbefalte praksis “DNV GL RP-A203 Technology Qualification”, og består av to hovedaktiviteter:
1) Design av skip med lastekapasitet på 30 ktonn, lastesystem (tanker laste/losse-system), og anlegg for flytendegjøring av CO2.
2) Simulering og eksperimentell testing: Utvikling av prosess-simulerings-verktøy for lasting/lossing (bedre definisjon av risiko for dannelse av tørris), og eksperimentell testing i nærheten av trippelpunktet som underlag til å bestemme sikkerhetsmarginer.
Hensikten med prosjektet er å redusere risiko til LP transport og prosjektets mål er å kvalifisere LP transport til bruk i framtidige CCS-kjeder.
Gabriele har bakgrunn i sjøarkitektur og marint ingeniørfag fra Universitetet i Genova, Italia.
Ansatt i DNV i 2007 og jobbet som konstruksjonsingeniør i Maritime Advisory med fokus på ultimate styrken til fartøy og offshore-strukturer, regelutvikling, FoU, designverifisering, feilsøking. Medlem av ISSC siden 2015, han er for tiden med i «Renewable Energy»-komiteen.
Gabriele bidro i prosjekter innen produksjon, transport og lagring av flytende gass og konseptutvikling med økende søkelys på frakt av CO2 i sammenheng med CCS og CCU. For tiden, på vegne av DNV, leder han JIP om teknologikvalifisering av lavtrykkstransportløsninger.
Denne rapporten gir en analyse av eksisterende patentdata innen CO2-fangstteknologi og er basert på et samarbeid mellom Patentstyret (NIPO) og Gassnova.
Formålet med rapporten å avdekke muligheter og utfordringer innen immaterielle rettigheter (IPR) ved å kartlegge patentlandskapet i det tekniske området karbonfangst. Rapporten er delt inn i åtte teknologiområder, som anses som de viktigste forskningsområdene innen CO2-fangst.
Dataene er analysert på et globalt, overordnet nivå, men vi ser også nærmere på hvordan norske aktører hevder seg innen karbonfangstteknologi.
– Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling på håndtering av CO2 blir enda viktigere i årene som kommer. CLIMIT-programmet gir oss mulighet til å ha en betydningsfull rolle.
Marie Bysveen har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2015. – Norge er blant de landene i Europa som i en årrekke har hatt høye ambisjoner og satset tålmodig på karbonfangst og -lagring. Forskning og utvikling i regi av CLIMIT har i så måte vært svært viktig. Arbeidet i programstyret er interessant, både fordi det gir god innsikt i alt som foregår på feltet, og fordi styret har en balansert sammensetning av kompetente personer med ulike erfaringer og innfallsvinkler til de utfordringene som utvikling av teknologi og gode forretningsmodeller skal bidra til å løse. Jeg har i tillegg et ansvar som leder av CCS-programmet i EERA (European Energy Research Alliance), og er derfor særlig opptatt av at prosjekter som støttes av CLIMIT også inkluderer internasjonalt samarbeid og partnerskap.
– Det gjør jeg hele tiden – i veldig mange sammenhenger. Konkret har jeg i løpet av den siste tiden blant annet deltatt på GHGT i Lyon; det store internasjonale treffpunktet annethvert år for forskere og industrielle aktører som arbeider med teknologi og prosjekter for CCS. Der stod jeg på stand og promoterte forskningsaktivitetene i EERA. Videre deltok jeg i en paneldebatt om viktigheten av CCUS på SET-plan konferansen i Praha, og på styremøte i EU-prosjektet ACCESS, som ledes av SINTEF Energi. For tiden jobber jeg konkret sammen med regionale aktører på å utvikle prosjekter for fangst og lagring av CO2 i tilknytning til avfallsforbrenningsanlegg.
– CLIMIT er og skal være en pådriver for utvikling av teknologier som skaper gode CCS-løsninger som bidrar til reduksjon i klima-utslipp og skaper nye arbeidsplasser. Programmet er viktig for å skape de endringene Norge og verden sårt trenger.
Hun er medlem i programstyret i CLIMIT
Marie Bysveen (54) har doktorgrad i forbrennings- og drivstoff-teknologi fra NTNU, og arbeider som markedssjef Dr. Ing i SINTEF Energi. Hun startet karrieren som forsker ved NTNU, og jobbet deretter i Kværner Olje og Gass og i TecnoConsult. Hun begynte i SINTEF Energi i 2006 der hun har hatt flere stillinger innen forskning, ledelse, forretningsutvikling og strategi.
– Det er viktig å redusere både kostnad og risiko knyttet til karbonfangst og -lagring, og CLIMIT må derfor fortsatt prioritere prosjekter som kan resultere i mer effektive løsninger i hele verdikjeden. Fremover blir det særlig viktig å ha fokus på økning i lagringskapasiteten, sikkerhet i CO2-transporten – samt videreutvikle gode fangst-teknologier. Dessuten må det satses på teknologier som på sikt kan realisere negative utslipp i stort omfang, det vil si CO2-fangst fra atmosfæren. Så er jeg i tillegg opptatt av at vi i større grad inkluderer de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene i hvordan denne industrielle satsingen kan implementeres på en måte som befolkningen aksepterer og har tillit til.
– CLIMIT benytter deler av den finansieringen programmet får tildelt som bidrag til internasjonale prosjekter for håndtering av CO2. Dette har vært viktig for mobiliseringen av CCS som relevant verktøy i klimakampen i Europa, og bidratt til at det er skapt et marked for teknologi som blant annet er utviklet i Norge. Gjennom CETP (Clean Energy Transition Partnership) satser EU nå stort og målrettet på forskning innen CCS, og jeg mener det strategisk er svært viktig at CLIMIT følger opp den gode dialogen og samarbeidet vi har etablert. Men i tillegg til internasjonal satsing må CLIMIT fortsatt gi støtte til gode prosjekter og initiativ nasjonalt, og bidra til at våre forskningsmiljøer får muligheter til fortsatt å lede an i utvikling av nye fangst- og lagringsløsninger.
Flere IEAGHG-rapporter ble ferdigstilt i 2022; to innen CO2-lagring og to innen CO2-fangst. Du kan lese mer fra dem her.
Studien skal gi innsikt i mulighetene både teknisk og økonomisk hvordan depletede reservoarer kunne betyr for framtidig CO2-lagring. Langsiktig, sikker lagring av CO2 avhenger av injeksjon i godt karakteriserte geologiske reservoarer, slik som saltholdige akviferer eller depletede olje- og gassfelt (DO&GF). Den potensielle CO2-lagringskapasiteten i saltholdige formasjoner er godt forstått, og målet med denne IEAGHG-studien var spesifikt å fokusere på et sett med lagringsforhold som gjelder for utarmete hydrokarbonfelt
Denne studien gjennomgikk risikoen for indusert seismisitet ved CO2-lagringssteder. Fenomenet har flere årsaker, inkludert avløpsvann, geotermisk energi og gruvedrift. Naturlig seismisitet er også en utbredt forekomst og kan oppdages i de samme regionene som industrielle aktiviteter knyttet til indusert seismisitet. Følgelig må deteksjonen av eventuell seismisitet skilles klart.
Målet med studien er å gjennomgå mulige solventer og prosessdesign for å akselerere utplassering av CO2-fangstteknologier. Med tanke på omfattende forskning av solventer og utvikling er en rask og pålitelig screeningsprotokoll avgjørende for at bedrede prosesser.
Studien har undersøkt hvordan CO2 kan brukes i bygningsmaterialer som sement og betong. Fangst prosessene ble undersøkt og inkluderer casestudier der prosessene som benyttes.
CLIMIT Award går til forkjempere for CO2-håndtering som i en årrekke har jobbet for å nå CLIMIT sine målsetninger, og ble delt ut for første gang under CLIMIT SUMMIT 2023 som fant sted i Larvik 7. – 9. februar. Denne gang var det to vinnere.
Den ene er Ragnhild Rønneberg som med stor entusiasme og solid innsatsvilje har etablert det internasjonale samarbeidet «ACT» og gjort dette til en plattform hvor forskere fra flere land kan jobbe sammen om å løse utfordringer knyttet til fangst, transport og lagring av CO2.
Ragnhild har med sitt pågangsmot og sine diplomatiske evner sørget for at ACT ikke bare er en samling med internasjonale prosjekter, men at ACT også fungerer som en plattform for kunnskapsdeling og solid FoU-samarbeid over landegrenser.
Ragnhild har vært ansatt i Forskningsrådet de siste 22 år og gikk av med pensjon 1. februar i år. Hun skal fremover vie tiden sin til frivillig arbeid, blant annet gjennom Røde Kors. Men med den entusiasmen Ragnhild har vist for CO2-håndtering skal vi ikke se bort fra at vi treffer henne igjen på en spennende møteplass for CO2-håndtering.
Den andre vinneren er Eva Halland, som har hatt ulike stillinger i Oljedirektoratet (OD) og har vært medlem av ledergruppen der i mer enn 17 år. Eva har pensjonert seg, men er i full gang i eget selskap, CarbonGeo consulting. Så vi er nok flere som vil treffe Eva igjen i ulike CCS-sammenhenger.
Eva har vært en guru innenfor CO2-lagring med stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Hun er nestleder i programstyret for CLIMIT, styremedlem i NORSAR og prosjektleder i CCUS Norge.
Hun er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen.
ACT står for «Accelerating CCS technologies» og er en arena hvor virkemiddelaktører fra flere land setter opp fellesutlysning. 39 prosjekter har blitt støttet siden starten i 2016 med 108 millioner euro i offentlig støtte. Resultatene fra ACT kan du lese mer om her.
