Vil utvikle kostnadseffektiv CCS og CCUS

Prosjektet «Øra-klyngen» har som mål å utvikle kostnadseffektiv CCS og CCUS i en veletablert industriklynge, med god infrastruktur og gode havneforhold. 18. juni ble det holdt et avslutningswebinar av mulighetsstudiet.

Mulighetsstudiets leveranser

Mulighetsstudiet har bidratt til ny kunnskap og erfaring innen tekniske løsninger som terminalløsninger, logistikk og fangstteknologi, bidratt til å utvikle nye strategier og forretningsmodeller samt økt forståelse og engas­jement for de muligheter karbonfangst kan gi Viken-regionen innen klima og næringsutvikling.

Studien har blant annet dokumentert mengder og kvalitet på røykgass som er relevant for CCS-prosjektet. Det ble klarlagt at kildenes røykgasskvalitet er egnet for karbonfangst og at de forskjellige kildene kan være egnet for ulike typer fangstteknologier. Man har også fått god innsikt i tekniske forutsetninger som må hensyn tas når fangstanleggene skal designes og tilpasses kilde. Det er avdekket et behov for ytterligere dialog med aktuelle teknologileverandører samt pilotering eller demonstrasjon på enkelte kilder for å kartlegge fangstteknologiens robusthet. Videre er det kartlagt behov for pilotering av produksjon av flytende CO2 («flytendegjørings-prosessen»), for å vurdere hele verdikjedens robusthet og kostnader, samt det samlede anleggets evne til å levere flytende CO2 som møter kvalitetskriteriene til Northern Lights over tid.

Kostnadene må ned

For å skape en ny lønnsom industri, viser mulighetsstudiet at kostnadene må ned, at det må etableres et marked og gode forretningsmodeller utvikles. Borg CO2 har også fulgt utviklingen av mulige sertifiseringsordninger for Bio-CO2, samt utviklingen av ETS-kostnader og CO2-utgiften(e).

Forretningsmodell for å utvikle CCUS

Borg CO2 har landet på en forretningsmodell som omhandler å utvikle CCUS som en tjeneste ved å tilby BOO-løsninger (build, own, operate), basert på en bred portefølje av demonstrert og verifisert fangstteknologi – optimalisert for hver kilde.

CCS-kompetanseoverføring

CCS-klyngen vil danne grunnlag for etablering av karbonfangst fra utslipp fra regional energigjenvinning og prosessindustri, der kompetansen i neste omgang kan overføres til andre regioner i Norge og internasjonalt. Potensialet i en fullskala klynge er maksimalt 630.000 tonn fanget CO2 per år, hvorav mer enn 400.000 tonn er biogent CO2.

CLIMIT-støtte

Prosjektet har fått støtte av CLIMIT. CLIMIT har også gitt støtte til et utvidet mulighetsstudie som skal utvikle konsept og «basis of design» for to prototype verdikjeder i halvindustriell skala, foreløpig basert på fangstteknologi fra CO2 Capsol og Compact Carbon Capture («3C»), med henholdsvis Norske Skog Saugbrugs og Sarpsborg Avfallsenergi som kilder. 

Verdikjeder defineres her som all nødvendig infrastruktur, tilkobling til røykgass hos kilde, forbehandling av røykgass, CO2-fangst, kvalitetskontroll og eventuell etterbehandling av fanget CO2, flytendegjøring samt transport og mellomlagring av flytende CO2.

Målet er å utvikle forretningsmodeller, samt utvikle og verifisere kostnadseffektiv teknologi. Dette skal ha høyt innslag av norske leverandører og norsk teknologi som basis for utvikling av en ny karbonfangstindustri – både nasjonalt og internasjonalt.

På bildet: Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO2 og Havnedirektør i Borg Havn (Foto: Borg CO2)

Partnere

Borg CO₂ inngår MoU med Baker Hughes

Baker Hughes (NYSE: BKR), et energiteknologiselskap, og Borg CO2 AS, en norsk karbonfangst- og lagringsutvikler for industrielle klynger, har kunngjort en samarbeidsavtale (MoU) om å samarbeide om et karbonfangst- og lagringsprosjekt som vil være et knutepunkt for avkarbonisering av industriområder i Viken-regionen.

Prosjektet tar sikte på å fange opp og lagre opptil 90 % av CO2-utslippene fra de involverte industriområdene, og spille en viktig rolle i å bidra til Parisavtalens mål, FNs bærekraftsmål og de norske nasjonale målene for reduksjon av utslipp.

Betydningen av samarbeidet

  • Landmark project aims to capture and store up to 630,000 tonnes of carbon dioxide (CO2) emissions annually – including ~70% that are biogenic – from three main locations.
  • Borg CO2 and Baker Hughes aim to progress plans for COcapture, liquefaction, and transportation on a waste-to-energy plant in Sarpsborg and develop plans for emitters in Fredrikstad using Baker Hughes’ technology.

Et samlet virkemiddelapparat lanserer hydrogensamarbeidet HEILO

Ny nettside gjør det enklere å finne rett støtteordning til hydrogenprosjekter. Det norske virkemiddelapparatet har støtteordninger for hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet.

Skape verdier for norsk næringsliv

Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp å skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO – Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.

– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Hydrogen – spennende muligheter for Norge

Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet. – Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Enklere å finne rett støtteordning

Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.

Portefølje av hydrogenprosjekter

Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.

Oppdatering av arbeid i IEAGHG

På møtet ble ny strategi for IEAGHG sitt arbeide framover vedtatt. Hovedfokus til IEAGHG er å arbeide for utvikling av teknologier som kan redusere utslipp av drivhusgasser ved bruk fra fossile brensel og biomasse i kraftproduksjon og industrielle systemer, andre energibærere og energi-integrerte systemer.

Økende interesse for IEAGHG sitt arbeid

IEAGHG ExCo hadde sitt halvårige møte, også denne gangen virtuelt, 4.-6. mai 2021. Det er stadig økende interesse for arbeidet til IEAGHG og flere selskaper har vist interesse for å bli medlem. Endelig avtaler var imidlertid ikke avklart til dette møtet.

Som en del av arbeidet er evaluering av teknologier, bidra til internasjonalt samarbeid og implementering samt kommunikasjon om CCS viktig. I den nye strategien vil dette arbeidet fortsette, men det er også arbeide på bruk av CO2, bio-CCS og fangst av CO2 direkte fra lufta (DAC).

Det ble gitt en presentasjon fra Samantha McCulloc som leder CCUS enheten i IEA. En viktig rapport fra IEA som kom etter møtet er Net Zero by 2050 som sier at verden må slutte å lete etter olje for at vi skal nå klimamålet. En annen rapport fra IEA er Global Energy Review 2021 som viser at 2021 er et år hvor økningen av CO2-utslipp vil være den nest største i historien, drevet av etterspørsel av kraft fra kull. Det arbeides med en CCUS rapport om CO2-fangst fra luft. 

En viktig del av IEAGHG møtet er gjennomgang av rapporter som er publisert siden sist, de som er underveis og vedtak av nye rapporter.


Studier som er publisert siden sist

Studie

Kontraktor

Rapport*

Beyond LCOE: Value of technologies in different generation and grid scenarios  April 2021

Imperial College 

2020-11

CCS and the Sustainable Development Goals

TNO

2020-14

IEAGHG High Temperature Solid Looping Cycles Network – Combined meeting report

 

2020-13

Techno-economic Potential of Biorefineries with CCS

VTT

2021-01

IEAGHG Risk Management Network Webinar December 2020

 

2021-TR01

Exporting CO2 for Offshore Storage – The London Protocol’s Export Amendment and Associated Guidelines and Guidance

 

2021-TR02


Studier som snart publiseres

Studie

Kontraktor

Forventet publiseres

Induced Seismicity Review BEG

University of Texas

June 2021

Techno-economics of Near-term NETs #1

Imperial Consultants (ICON)

June 2021

CO2 Utilization Reality Check

Element Energy

June 2021

CO2 as Alternative Feedstock

Element Energy

July 2021

Achieving Deep Decarbonisation in Worldwide Fertiliser Production

Wood (Italy)

July 2021

Criteria for Depleted Reservoirs to Qualify for CO2 Storage

BEG, University of Texas

July 2021

Prime Solvent Candidates for Next Generation of PCC Plants

Khalifa University

May 2021


Studier underveis

Studie

Kontraktor

Roadmap of Blue Hydrogen Production and Further Assessment of Thermochemical Processes with CO2 Capture

Element Energy

Mineral Carbonation using Mine Tailings

Åbo Akademi

The Value of CCUS in an Article 6 Format

Carbon Counts

Understanding the Scale and the Global Potential of Direct Air Capture (DAC) Systems

Element Energy

From Carbon Dioxide to Building Materials – Improving Process Efficiency

Imperial Consultants(ICON)

CO2 as Alternative Feedstock

Element Energy

Start-up and Shutdown Protocol for Power Stations with CO2 capture

ICON

CO2 Storage Site Catalogue Equinor, ExxonMobil

IEAGHG

Defining and Measuring the Value of CCS

Greig & Associates Pty Ltd

Applying ISO Standards to Geologic Storage and EOR Projects

DNV


Det ble vedtatt følgende nye studier som skal startes

 

Compatibility of CCUS with net zero power

Cost-curves for Electrochemical CO2 Conversion Technologies

Evolution of conformance and containment risk over time in CO2 storage projects – the link to post closure stewardship and handover

Components of CCS Infrastructure – Temporary CO2 Storage Option

Maturity of CCUS Technologies and readiness for deployment

CSLF Technology Roadmap 2021 med anbefalinger om videreutvikling av CO₂-håndtering

Veikartet CSLF Technology Roadmap 2021 ble lansert i forbindelse med Carbon Seqestration Leadership Forums tekniske gruppe (CSLF TG) webmøte 28. april. Veikartet gir status for teknologiutvikling innen CO2-håndtering, utviklingstrender og gir anbefalinger om som kreves for utvikling og implementering av CO2-håndtering.

Veikartet til CSLF

Anbefalingene fra veikartet vil bli lagt fram for Clean Energy Ministerial (CEM) av CEM-CCUS Initiative i forbindelse med CEM-møtet 31.mai-6.juni 2021.

På CSLF TG møtet ble det også gitt en oppdatering av Storbritannias planer for støtte til framtidig utvikling av CO2-håndtering. Storbritannia har forpliktet seg til å investere opptil 1 milliard pund i løpet av de neste årene til blant annet i å investere i to industriklynger innen midten av 2020-tallet og ytterligere to klynger innen 2030.  Det er også etablert et nytt Net Zero Hydrogen Fund på £ 240 millioner som har som vil støtte Storbritannias ambisjon om å produsere 5 GW med hydrogen med lav karbonproduksjonskapasitet innen 2030.

Samarbeid med ACT

I tillegg ble status for Clean Energy Transition Partnerskip (CETP) presentert og mulighetene for at videre finansiering av det multilaterale samarbeidet Accelerating CCUS Technologies (ACT) kan bli en del av dette.

Det ble gitt en kort oppsummering av aktiviteter fra IEAGHG, Global CCS Institute og CO2GeoNet Association i tillegg til diskusjoner om videre planer for arbeidet til CSLF TG.

Møtet samlet totalt 40 stykker fra 16 land hvorav 21 var delegater til CSLF TG. Informasjon om møtet og alle presentasjoner ligger her.

Borg CO₂ og Northern Lights inngår samarbeid om karbonfangst og lagring

Borg CO2 og Northern Lights har signert en intensjonsavtale om utvikling av CO2-fangst, transport og lagringsløsninger for industribedrifter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Det blir arrangert en virtuell pressekonferanse fredag 16. april klokken 8:30. Arrangementet streames på www.borgco2.no.

Borg CO2 har fått støtte gjennom CLIMIT-programmet.

Tekst: Borg CO2 og Northern Ligths

Samarbeid mellom 18 partnerbedrifter

Borg CO2 er et samarbeidsprosjekt mellom 18 partnerbedrifter, inkludert Norske Skog Saugsbrugs, FREVAR, Sarpsborg Avfallsenergi, Kvitebjørn Bio-El og Borregaard, samt Borg Havn som vert for en fremtidig CO2 terminal. Prosjektet har siden januar 2018 kartlagt muligheten for etablering av karbonfangst og lagring (CCS) fra utslippskilder i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Industribedriftene i CCS-klyngen sysselsetter ca. 1400 personer og står for årlige utslipp av nesten 700 000 tonn CO2. Prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90 % av utslippene (630.000 tonn).

CO2-en planlegges transportert fra industribedriftene til en felles terminal ved Borg Havn (Øra i Fredrikstad) og vil derfra transporteres med skip til en mottaksterminal i Øygarden for midlertidig lagring, før den transporteres for permanent lagring i et reservoar som ligger 2600 meter under havbunnen.

Northern Lights leverer transport og lagring av CO2 som en tjeneste og har som målsetting å muliggjøre utslippsfri industriproduksjon i Europa. Selskapet eies av Equinor, Total og Shell.

Samarbeidet med Northern Lights er viktig for det videre arbeidet i utviklingen av fangst- og lagringsløsninger i regionen. Uten det pionerarbeidet Northern Lights har gjort i å etablere et tredjepartslager hadde det ikke vært mulig å etablere karbonfangst i vår region, sier Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO2 og Havnedirektør i Borg Havn.

For mer informasjon, se pressemelding

På bildet: Tore Lundestad, daglig leder i Borg CO2 og Havnedirektør i Borg Havn (Foto: Borg CO2)

ACT deler rapporter fra sin første utlysning

Åtte internasjonale prosjekter finansiert av den første ACT Call er fullført i 2020 og har nå publisert sine endelige resultater.

Hvem er med i denne runden?

ALIGN, ACORN, DETECT, 3DCAPS, ECOBASE, ELEGANCY, GASTECH, PRE-ACT.

A person is standing at a desk looking down at architectural drawings. On the desk there are various objects, including a lamp, a computer screen, a keyboard, pencils in a holder and some other small objects. There are large windows in the background with natural light coming in. Photo.

Norges Forskningsråd og Gassnova er norske partnere i ACT.

16 land og regioner samarbeider i ACT med ambisjonen om å finansiere FoU-innovasjoner i verdensklasse som kan føre til sikker og kostnadseffektiv CCS-teknologi

Aker Carbon Capture skal studere muligheter for karbonfangst hos Elkem

Aker Carbon Capture har signert en avtale med Elkem om å gjennomføre en mulighetsstudie for etablering av karbonfangst i sine norske smelteverk, samt å støtte selskapets langsiktige mål om å oppnå karbon-nøytral metallproduksjon.

Financial support through the CLIMIT programme

Kilde: Pressemelding fra Aker Carbon Capture

Aker Carbon Capture to study carbon capture opportunities for Elkem Aker Carbon Capture has signed an agreement with Elkem to conduct a feasibility study for the establishment of carbon capture at its Norwegian smelters, and to support the company’s long-term goal of achieving carbon-neutral metal production. The purpose of the study is to assess the technical and economic feasibility of installing carbon capture at Elkem’s Norwegian plants in Bjølvefossen, Bremanger, Rana, Salten and Thamshavn. The project has received financial support through the CLIMIT programme by Gassnova, the Norwegian state enterprise to further develop CCS technologies. The findings from the study will be transferred to Elkem’s plants outside Norway, including its ferrosilicon plant in Iceland.

«Our HSE-friendly solutions have been proven at industrial sites across Europe since we delivered the Technology Center Mongstad back in 2012. By applying Aker Carbon Capture’s proven and HSE-friendly solutions, companies like Elkem can reduce CO2 emissions without introducing new hazardous emissions on site,” says Valborg Lundegaard, Chief Executive Officer of Aker Carbon Capture. “The volume of annual CO2 emissions from the smelters are comparable to the Brevik CCS project at a cement plant in Norway, which means we will build on the experience from realizing this project”.

Elkem has signed an agreement with Aker Carbon Capture to evaluate and study technological designs and solutions of a capture facility, facilities for liquefaction and upload of CO2 to transport ships from the Northern Lights storage project, which is part of the Norwegian government’s Longship initiative to establish the whole CCS value chain.“

Elkem

Elkem is among the global leaders in the environmentally responsible manufacture of advanced materials. We have already come a long way with our biocarbon strategy, having achieved 20 percent reduction of direct fossil CO2 emissions from our Norwegian smelters using biocarbon. By combining our biocarbon strategy with carbon capture, high energy efficiency at the facilities and other environmental efforts, we have the opportunity to take significant steps forward”, says Trond Sæterstad, climate director at Elkem. The carbon capture study will be completed in the second quarter of 2021. The independent Norwegian research organisation SINTEF and Norwegian consultancy corporation Norsk Energi will contribute as partners in the project.

Ny sement som tåler CO₂

For å sikre at et CO2-lagre holder tett trengs det sement som tåler CO2. Forskere fra det lille selskapet ReStone har funnet løsningen. De har utviklet en ny type sement som tåler CO2 langt bedre en tradisjonell sement.

Sement som tåler CO2

I et CO2-lager vil millioner av tonn med CO2 pumpes inn i et egnet lager langt under bakken eller havbunnen. Når lageret er fullt må brønnen som er brukt til injeksjonen av CO2 tettes slik at CO2 forblir lagret og ikke slipper ut igjen. Da trengs det sement som tåler CO2.

CO2 er reaktivt og vil tære på vanlig sement. Forskerne Astrid Kvassnes og Jill Clausen fra selskapet RePlugg har de siste tre år jobbet iherdig med å løse denne utfordringen. Gjennom omfattende testing er nå en ny type sement utviklet, og denne nye sementen tåler CO2 svært godt. Detaljer om den nye sementen og testene som er gjennomført kan du lese fra prosjektets sluttrapport.

Den nye sementen

Det nyskapende ved den nye sementen er vist i illustrasjonen nedenfor. Når sementen eksponeres for CO2 vil porene i sementen lukkes, og sementen blir dermed mer bestandig. Den nye sementen har gode mekaniske egenskaper og tilfredsstiller reguleringer og krav som benyttes verden over for tetting av brønner.

Bildene er gjengitt med tillatelse fra Restone.

CT-scanning av ReStones sementplugg. Bilde til venstre viser en 3,5 cm lang sementplugg før den eksponeres for CO2. Bildet til høyre viser samme sementplugg etter fire ukers eksponering for superkritisk CO2. Sement er vist med grå farge, rødt er porer, og blått er krystaller på overflaten. Bildene viser at pluggen til høyre, etter fire uker med eksponering for CO2, har mistet tilnærmet all porøsitet ytterst. Kun innerst i prøven er det porer igjen. På denne måten viser eksperimentet at sementen er blitt forseglet på kort tid. Bildene er gjengitt med tillatelse fra Restone.

Prosjektet er viktig for CO2-lagring, men den nye sementen kan også brukes for olje- og gass-brønner. Markedsmulighetene er store, og ReStone vil fremover fokusere på videreutvikling og kommersialisering av sitt nye produkt.