Edit this text area as you want, make headings and paragraphs…

IEAGHG gjør mye bra arbeid som publiseres i rapporter, arrangerer viktige workshops, nettverksmøter og bidrar til informasjon om CCS ved internasjonale klima aktiviteter. Tidsfristen for call for papers til GHGT-15 i Abu Dhabi er 6. januar.

Nye medlemmer i IEAGHG
CO₂-håndtering opplever økt interesse, noe som også betyr økt interesse for medlemskapet i IEAGHG. Sotacarbo fra Italia og Institute Technology Bandung i Indonesia er nye medlemmer. BP og University of Indien som representanter for Trinidad og Tobago var observatører på møtet for å vurdere medlemskap. Det er nå totalt 36 medlemmer i IEAGHG som inkluderer medlemsland og sponsorselskaper.

GHGT og andre nettverksmøter
GHGT-15 er under planlegging og skal avholdes i Abu Dhabi 5-8. oktober 2020. Det er Universitetet Kalifa som er vertskap for konferansen. Call for papers ble sendt ut i september 2019 og deadline for å sende inn abstract er 6. januar 2020. Hvor neste konferanse skal være, vil bli annonsert på slutten av GHGT-15.

Siden det ikke er GHGT konferanse i 2019 har IEAGHG hatt fokus på nettverkskonferansene. Det kommer rapporter etter hvert som oppsummerer resultatene fra disse møtene:

Monitoring and Environmental Network meeting arranger ved University of Calgary, 20-22 august 2019
Fault workshop arrangert ved University of Calgary, 23 august 2019
PCCC5 arrangert av RITE I Kyoto Japan, 17-19. september

IEAGHG Sommerskole
I 2019 ble sommerskolen arrangert i Canada ved International CCS Knowledge Center med besøk til Sask Power Boundary Dam. 39 studenter fra 20 land deltok, 22 menn og 17 kvinner viste en god kjønnsfordeling. I 2020 skal sommerskolen arrangeres i Indonesia ved Bandung Institute of Technology.

London-protokollen
Det ble viet positiv oppmerksomhet rundt utviklingen av Londonprotokollen. Londonprotokollen er en avtale for å ivareta marint miljø. Avtalen har hindret transport av CO₂ over landegrenser og undergrunn lagring med mindre 2/3 av de 50 medlemslandene ratifiserer et tillegg som omhandler dette. Til nå har 6 land ratifisert tillegget. Norges søknad om eksport av CO₂ mellom land som ha ratifisert avtalen ble godkjent i oktober i år. Informasjon fra IEAGHG rapporter bidro som innspill i søknadsprosessen. Dette betyr at regelverk rundt lagring av CO₂ fra andre land på norsk sokkel er etablert.

Internasjonale klimaaktiviteter
COP-25 arrangeres i Madrid i desember 2019. IEAGHG organiserer side-møter sammen med andre CCS organisasjoner.

Av de 186 landene som har rapportert inn NDC (National Determined Contributions) i forbindelse med Parisavtalen, er det kun 10 land som har CCS som et klimatiltak fram til 2030. Kun 12 land har meldt inn langtidsmålene og av disse har 8 CCS på agendaen.

IEAGHG jobber med informasjon om CCS i forbindelse med IPCC rapporten AR6 rapporten som skal være ferdig i 2022. Spesielt er det fokus på muligheten for fangst utover 90% siden dette begrenser bruken av CCS i modeller i et langtidsperspektiv der null og negativt utslipp blir nødvendig.

Webinarer
IEAGHG arrangerer flere webinarer der rapportene deres blir presentert. I juni ble bl.a. CO₂ CostCap prosjektet presentert. Dette studiet er gjennomført av SINTEF i Porsgunn. Webinarene til IEAGHG ligger ute på nett. Siden 2015 er det gjennomført 20 webinarer.

Tekniske rapporter
Det er rapport 4 rapporter/reviews siden møtet i mai. Det nærmeste halvåret blir 7 nye rapporter publisert. Rapportene blir publisert på CLIMIT sine nettsider. 6 mnd etter at de er ferdige blir de publisert på IEAGHG sine nettsider. Følgende studier er publisert siden siste møte:

Studie	Kontraktor	Rapport
CCS in Energy and Climate Scenarios	UCC, ICL and UoOxford	2019-05
Proceedings of the 6th CCS Cost Network	Edited by E.S. Rub	2019-6
Proceedings of workshop on representing CCUS in Energy System Models	University College Cork	2019-8
Techno-Economic Evaluation of CO2 Capture in LNG Process	Costein	2019-9
The Shell Quest Carbon Capture and Storage Project	CKP & Associates Consulting	2019-4

Følgende studier er underveis

Studie	Kontraktor	Publisering
«Refineries and Electricity Production» I denne rapporten er det gjort en økonomisk analyse av flere forskjellige tenkte raffineri-konfigurasjoner med varierende produktutbytte i India, Nigeria og Brasil. CO2 fangst er inkludert i analysen.	Wood Plc	Nov 2019
«Beyond LCOE-Value of CCS in different generation and grid scenarios». I denne rapporten er det etablert et nytt konsept for å evaluere et fleksibelt nett med flere energikilder utover LCOE (levelised Cost of Energy) som kun beregnes fra en energikilde.	Imperial College	Dec 2019
«Gas- and coal-fired power plant with CO2 capture»Det er gjort en oppdatering av benchmark for NGCC og for USC PC inkludert prosessforbedringer	Wood plc	Nov 2019
«Modelling and monitoring of CO2 storage; the potential for improving the cost-benefit ratio of reducing risk»Studien fokuserer på å finne den mest effektive monitoreringsteknologien mht kost og risiko og evaluere påvirkning og prioriteringer for framtidige utbygninger.	Batelle	Nov 2019
Addressing Challenges of the Power grid with CCS	Element Energy
Value of Emerging and Enabling Technologies in Reducing the Costs, Risks and Timescales for CCS	Element Energy
Shipping Infrastructure	Element Energy
Waste to Energy and CCS	Wood plc
Technoeconomic Potential of Biorefineries with CCS	Element Energy
Review of Constructability and Operational Challenges faced by CCS projects	Element Energy

Det ble vedtatt å starte fem nye studier i løpet av 2019/2020.

Nye studier vedtatt

• CO₂ as alternative feedstock: Identification of the most promising CO₂ conversion pathways gathering environment and economic benefits.
• Defining and Measuring the Value of CCS
• Achieving Deep Decarbonisation in Worldwide Fertiliser Production
• Criteria for depleted reservoirs to quantify for CO₂ storage
• Prime solvent candidates for next generation of PCC plants

I forbindelse med ExCo møtet ble det arrangert tur til NetEnergy sitt anlegg der man fikk se deres 50 MW anlegg for å kvalifisere strømproduksjon fra fossil kilde med integrert CO₂ fangst med den såkalte Allam Cycle.

Ved besøk på Petro Nova fikk man se NRG sitt fangstanlegg som fanger en delstrøm av røykgass fra et kullkraftverk ved hjelp av Mitsubishis solventteknologi. Anlegget fanger ca 1,4 MTonn CO2/år fra anlegget. CO₂en eksporteres for bruk til EOR i en 130 km rørledning til West Ranchilje feltet.

Norge betaler en betydelig avgift til EU for å delta i EØS-samarbeidet. Deler av disse EØS-midlene kanaliseres til forskning.

Og i denne forbindelse er det nå lansert egne utlysninger i Polen og Romania som adresserer bilateralt FoU-samarbeid med Norge. CO₂-håndtering er ett av flere relevante tema.

Norge betaler en betydelig avgift til EU for å delta i EØS-samarbeidet. Deler av disse EØS-midlene kanaliseres til forskning.

Og i denne forbindelse er det nå lansert egne utlysninger i Polen og Romania som adresserer bilateralt FoU-samarbeid med Norge. CO₂-håndtering er ett av flere relevante tema.

Linker til utlysningene er gitt nedenfor

Polen

POLNOR 2019 Call

POLNOR 2019 CCS call

Romania

Romaina

Prosjektleder Kirsti Midttømme fra NORCE er god fornøyd med prosjektet som nylig er avsluttet og har stor tro på at fiberoptikk kan bli fremtidens teknologi for billig og nøyaktig overvåkning av CO₂-lagre.

CO₂-lagring er et viktig klimatiltak, og når CO₂ skal lagres under bakken i stort monn er det viktig å ha kontroll på at CO₂-en blir værende der den skal. NORCE har i sitt prosjekt studert i hvilken grad såkalt fiberoptisk DAS-teknologi kan brukes til å overvåke CO₂-lagre.

DAS står for distribuert akustisk sensing og konseptet baseres på at den fiberoptiske kabelen kan måle små rystelser og endringer som finner sted under bakken. Dette kan igjen gi informasjon om CO₂ som lagres under bakken. Fordelen er at kabelen selv som gjør de nødvendige registreringer, hvilket betyr at mer kostbart måleutstyr som brukes i dag kan droppes.

“Utviklingen av teknologien er i en tidlig fase, men vårt prosjekt viser at det er stort potensial for en fremtidig kostnadseffektiv monitoreringsteknologi.”

Prosjektleder Kirsti Midttømme, NORCE

I prosjektet er det utviklet et feltbasert instrument som har blitt verifisert for deteksjon av mikroseismiske hendelser. Tester ved laboratorier på NTNU viser at utstyret gir gode og nøyaktige målinger i samsvar med mer konvensjonelle måleutstyr som geofoner og hydrofoner.

Forskningen i prosjektet har fokusert på hvordan den nye fiberoptiske teknologien kan anvendes til å overvåke både CO₂-en som injiseres og mulige endringer i brønn, reservoar og overliggende sedimenter. Målingene har blitt utført med en 50 km lang fiberkabel, og resultatene viser at det faktisk er mulig å detekter signaler på en distanse over 50 km.

Forskningen har vært fokusert på signalbehandling. Teknologien generer mange signaler, og utfordringen er å skille ut signaler som gir verdifull informasjon fra et koppel av andre signaler.

Det vil være nødvendig med videre forskning på analyse av signaler og data før dette kan bli en kommersiell teknologi. Resultatene fra forskningsprosjektet er imidlertid så lovende at partnerne fra prosjektet allerede er i gang med nye forsknings- og utviklingsprosjekter.

Fakta om prosjektet

Tittel:	DemoDAS – Distributed seismic monitoring for geological carbon sequestration
Prosjektleder:	Kirsti Midttømme, NORCEPartnereNORCE, NORSAR, NTNU, Equinor, OCTIO, Institute Technology of Bandung (Indonesia), CaMi (Canada)
Budsjett:	12,5 millioner kroner
Finansiering:	10 millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom CLIMIT-programmet, samt industrifinansiering fra Equinor og OCTIO

Les mer om prosjektet på Forskningsrådets prosjektbank

I 2005 BLE CLIMIT GRUNNLAGT med et formål om å stimulere forskning og nyskapning innen karbonhåndtering. CLIMIT ble etablert som et virkemiddel for å kunne utvikle teknologien hele veien fra grunnforskning frem til pilotering og demonstrasjon.

– Siden den gang har det vært en rivende utvikling. I dag sitter vi med en teknologi som er klar til å brukes. Dette er bakgrunnen for at industrien i stadig større grad melder sin interesse. Og CLIMIT har vært en pådriver i arbeidet med å skape hele denne innovasjonskjeden, forteller Hans Jørgen Vinje, som inntil nylig ledet CLIMIT.

INDUSTRIELLE UTSLIPP
Vi merker nå en dreining i klimadebatten. Hittil har den største innsatsen vært rettet mot å skape grønne energikilder som kan erstatte fossilt brensel. Men sol og vind kan bare redusere utslippene, ikke fjerne CO₂ fra for eksempel industrielle prosesser.

Energi står for 25 prosent av klimagassene, mens industrien slipper ut 20 prosent. Det er bakgrunnen for at produksjon av materialer som samfunnet trenger –sement, stål, aluminium, osv. – nå har fått et langt større fokus.

En ny trend er at industrien selv etterspør teknologi for å kutte utslippene. De ønsker å lage produkter med mindre CO₂-avtrykk. Gjennom en strategisk, langsiktig satsing på grønne produkter, kan et industriselskap styrke sin markedsposisjon globalt.

– Og karbonfangst og lagring er den eneste teknologien som faktisk kan redusere CO₂-utslipp i atmosfæren ved å putte CO₂ tilbake der den kom fra, understreker Vinje.

Et omfattende arbeid ligger bak utviklingen av teknologien. Mange tusen tanker har skapt teknologiene.

BREDT SAMARBEID
– CLIMIT vektlegger anvendbarheten av forskningen. Når vi mottar søknader om finansiering, vurderer vi blant annet om forskerne har en plan for hvordan de tenker seg at forskningen deres kan skape forretningsmuligheter. CLIMIT stiller også krav ­om kommersiell finansiering, sier Vinje.

Nært samspill mellom forskning og industri er en av årsakene til at teknologien nå er modnet og klar for implementering. Industrikompetanse fores inn i forskningsprosessen, og mye av forskningen rettes mot å finne kostnadseffektive løsninger. Flere av prosjektene som omtales i denne rapporten representerer en slik synergi mellom forskere og sluttbrukerne av teknologi.

– Forskningsprosjekter som har mottatt finansiering fra CLIMIT, har bidratt med innsikt og kunnskap som vil være avgjørende for realiseringen av fullskala-prosjektet, sier Vinje.

MOT FULLSKALA-ANLEGG
Konstruksjon av et fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO₂ vil bety et veiskille for både forskningen og industrien.

– Når vi tar teknologien i bruk, vil vi høste viktige erfaringer og innsikt. Vi vil få en raskere innovasjonssyklus, sier Arvid Nøttvedt, programstyreleder i CLIMIT.

Et fullskalaanlegg vil også åpne for helt nye muligheter. Et slikt anlegg innebærer at man bygger en omfattende infrastruktur for hele verdikjeden. Industrien kan fokusere sin innsats på fangst av CO₂ – fordi transport og lagring allerede er ivaretatt.

En infrastruktur vil også tilrettelegge for mer fleksible løsninger. Bedrifter kan fange deler av utslippene, som mates inn i transportsystemet. Dette er mindre krevende å realisere, både teknologisk og økonomisk. Konsepter for delvis fangst gjør det mulig å hente mindre mengder CO₂ fra flere steder, og samtidig oppnå betydelige reduksjoner av de samlede utslipp.

Det norske fullskalaprosjektet har også vakt interesse utenfor landets grenser. Et eksempel er svenske Preem, som med sine raffinerier er en av de største utslipperne av CO₂ i Sverige. I samarbeid med partnerne Aker Solutions, SINTEF, Chalmers og Equinor har Preem nå fått støtte fra CLIMIT og Svenske Energimyndigheten. I et treårig prosjekt skal man blant annet teste ut Aker Solution’s fangstteknologi på raffineriet i Lysekil, og vurdere mulighetene for å koble seg på det norske fullskalaprosjektet.

– Det er særdeles positivt at fullskalaanlegget planlegges med muligheter for fremtidig utvidelse. Dette vil gjøre det mulig å teste ut skalert oppbygging av en karbonfangst-verdikjede, sier Nøttvedt.

PÅ TVERS AV LANDEGRENSER
Norge er et av de landene som ligger lengst fremme når det gjelder kompetanse på karbonfangst.

– Derfor ser vi det som en viktig oppgave å dele vår kunnskap på området, med sentrale aktører internasjonalt, sier Vinje.

CLIMIT er en aktiv bidragsyter i det internasjonale forskningssamarbeidet ERA-NET ACT. Programmet har medlemmer fra 11 land, både i Europa og USA. I dette programmet deltar både forskningsinstitusjoner og selskaper innen prosessindustri og energi. En rekke tunge prosjekter er utviklet i regi av ACT.

Målet med ordningen er å bidra til å sette fokus på å teste simuleringsmodeller ved historietilpasning av CO₂-plumen på Sleipner.

Det henvises spesielt til:

“«Fremtidige løsninger for CO₂-håndtering: Å bidra til utvikling av CO₂-håndteringsteknologi og -løsninger for kommende energimarkeder».”

CLIMITs programplan 2017-22, satsingsområde C

CO₂-lagringsforskriften krever at operatører skal følge migrasjon av CO₂ som avhenger av troverdige simuleringsmodeller. Framtidige investeringsbeslutninger vedrørende lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel vil i stor grad kunne være basert på resultater fra slike modeller da tilgang til brønndata og seismikk i mulige lagerområder trolig er liten.

Viktige problemstillinger som modellene da må gi svar på er injeksjonskapasitet, samlet lagringskapasitet og anslå spredning av en CO₂-plum. Det er derfor av avgjørende betydning at man kan ha tillit til resultater fra eksisterende simuleringsmodeller.

Forventninger

I juni 2019 ble et oppdatert datasettet fra Sleipner frigitt. Det forventes at finansiering kan stimulere norske deltakere til å teste modeller og forbedre predikeringer, samt med å drøfte problemstillinger og vurderer hvordan utviklingsmidler kan rettes mot forbedret håndtering av CO₂-lager.

Om ordningen

Det kan søkes om inntil 200 000 NOK til prosjekter for å utføre tester av eksisterende simuleringsmodeller, for å verifisere modellene og analysere usikkerheten basert på datasettene fra Sleipner. Prosjektene skal levere underlag for beslutning som en vanlig søknad til CLIMIT-Demo.

Søknader vil høre inn under ESAs kategori mulighetsstudier. Små, mellomstore og store bedrifter kan få inntil 70 %, 60 % og 50 % støtteandel. Støtte tildeles på fullmakt fra programstyreleder. Saksbehandling vil bli gjennomført av CLIMIT-sekretariatet under full konfidensialitet.

Søknad

Bruk følgende søknadsskjema og send søknad til postmottak@gassnova.no. Søknader behandles fortløpende og støtteordningen er åpen fram til årsslutt 2019, med et totalbudsjett på to millioner kroner.

CSLF-møtet (Carbon Sequestration Leadeship Forum Technology Group) sitt møte i Champaign, Illinois ble organisert 24-26. april i forbindelse med Midwest Geological Sequestration Consortium (MGSC) sin årlige workshop.

MGSC er ett av syv regionale CO₂-lagringskonsortium i USA. MGSC er ett av konsortsiene som har ført til storskala lagring. Konsortsiets flaggskip er Illinois Basin – Decatur Project (IBDP) som lagret 1 mill. tonn CO₂ som pilotprosjekt mellom 2011 og 2014, og senere ble oppgradert til fullskala lagring fra etanolanlegget Archer Daniels Midlands (ADM) under navnet llinois Industrial CCS project, som skal lagre opptil 5 mill tonn CO₂, med 1 mill. tonn CO₂ per år.

NORSAR i Norge har jobbet sammen med Decator på mikroseismikk og deltok også på workshopen. På workshopen ble også erfaringer fra de andre konsortiene presentert og diskutert.

Til sammen har de syv regionale lagrings-konsortiene nå injisert over 10 mill. tonn CO_2. Kari Lise Rørvik fra Gassnova holdt innlegg på workshopen om status for det norske fullskalaprosjektet med fokus på lagringsdelen av prosjektet.

Det ble organisert en site visit til Decator-prosjektet. IBDP-prosjektet avsluttet sin injisering i 2014 og har siden da hatt fokus på monitorering. Viktig overvåking har vært mikroseismikk for å undersøke om lagring har effekt på jordskjelv-aktivitet og grunnvann.

Det er utarbeidet prøvetakingssystemer for å ta opp vannprøver de vannholdige geologiske formasjonene over CO2-en som er lagret.

45Q bidrar til økt CCS-interesse
Et viktig tema på møtene i Champaign var informasjon og erfaringer fra 45Q, det nye skatteregimet som er innført i USA. Det innebærer at man kan få hhv 35 eller 50 dollar/tonn for CO₂ som blir brukt/konvertert eller lagret. Et resultat av skatteinsentivet er at flere ser mulighetene for å få til lønnsomme forretninger ved både bruk av CO₂ og ved lagring.

Hovedsakelig var bruk knyttet til økt oljeutvinning (EOR). En viktig endring fra gammel til ny 45Q er økning i skattefradraget og at et tak for fradrag er fjernet. Prosjektene må være igangsatt (bygging) innen 1. januar 2024 og skattefradrag kan gis i inntil 12 år.

Det var litt forskjellige meninger om 45Q ville bidra til mest fokus på EOR eller mer på ren lagring.Et spennende prosjekt som ble presentert var Tundra. Kraftselskapet Minnkota Power vurderer fangst fra flere kullkraftverk i Nord Dakota for optimal drift av vindkraft kombinert med kullkraft.

På grunn av 45Q finner Minnkota det økonomisk gunstig å ha fleksibilitet til både ren lagring av CO₂ og bruk av CO2 til EOR.Et annet spennende prosjekt er Petra Nova som fanger CO₂ fra et kullkraftverk utenfor Houston og som pr i dag har fanget 2,8 mill tonn CO₂ . Post-combustion fangstanlegget har vært i drift siden desember 2016. CO₂ blir transportert i en ca 120 km rørledning til et oljefelt der det brukes til EOR.

Nyttige erfaringer er koblinger mellom flere typer anlegg fra kraftproduksjon, CO₂ -fangst, CO₂ -kompresjon og transport, samt bruk av CO₂ til EOR. Spesielt ble det påpekt utfordringer ved opplæring til drift av nye typer anlegg som ikke kraftselskapet hadde erfaringer med fra før. Det er konstruert et eget anlegg som produserer kraft og vanndamp til fangst og kompresjon av CO₂ for å oppnå uavhengighet for kullkraftanlegget.

Flere andre prosjekt ble presentert på CSLF TG møtet. Informasjon om møtet finner dere her. Presentasjonene vil bli lagt ut etter hvert.

Deling av erfaringer fra de storskalaprosjektene
CSLF Teknisk gruppe laget et Technology Roadmap (TRM) i 2017 hvor det ble gitt flere anbefalinger for å få til økt implementering av CO₂ -håndtering. Siden 2018 er det jobbet med hvordan måle progresjonen av de tekniske anbefalingene. Den overordnede kortsiktige målsettingen om 400 mill tonn CO₂ /år lagret innen 2025 er ikke mulig å nå.

Dersom prosjekter som er under bygging eller i langt fremkommet planlegging kommer i drift kan man maksimalt oppnå i underkant av 100 mill tonn CO₂ /år lagret innen 2025. For å oppnå målsettingen fra IEA om 3800 mill tonn CO₂ /år lagret i 2040, må det installeres 94 anlegg/år de neste 20 årene med en gjennomsnittlig størrelse på 2 mill tonn CO₂ /år. Dette blir utfordrende!Teknisk gruppe konkluderte imidlertid med at det har vært progresjon for noen av anbefalingene.

Det har vært mye deling av erfaringer fra de storskalaprosjektene som er i drift. Dette gjelder blant annet Boundary Dam, Quest, Petra Nova m.fl. Mye positivt har også skjedd innenfor forskning og utvikling, men det er økt behov for videreutvikling til pilotskala.

Likeledes er det flere gode planer på forretningsmodeller, men det er mangel på insentiver og reguleringer, kanskje med unntak av 45Q i USA, for å få til implementering. Det er også flere studier og planer for CO₂ -infrastrukturer, men lite har skjedd på implementering antagelig på grunn av mangel på forretningsmodeller.

CSLF teknisk gruppe vil oppsummere sine resultater og spille dette inn til CEM (Clean Energy Ministerial) sitt møte i mai i Vancouver.

55 IEAGHG ExCo i Helsinki 8-10. mai
Vårens IEAGHG ExCo-møte ble arrangert i Helsinki med innlagt besøk til Neste-raffineriet hvor det er produksjon av både biodiesel og av CO₂ .Flere nye IEAGHG studier er publisert siden høstens møte; blant annet brønnintegritet, effekt på kostnad ved av høyere fangst-grad og fangst av CO₂ fra petrokjemi-industrien.

John Gale gikk av som General Manager for IEAGHG i Helsinki. John Gale har gjort en kjempejobb og bidratt sterkt til rollen IEAGHG har fått. Tim Dixon har nå tatt over roret i IEAGHG. Planlegging av GHGT-15 som skal arrangeres i Abu Dhabi har begynt.

Besøk ved Neste raffineri
Neste raffineri har lykkes bra med utvikling av produksjon av biodiesel. Overskuddet fra biodiesel produksjonen er i dag høyere enn fra den fossile delen av raffineriet, selv om det utgjør en mindre del av hele raffineri-produksjonen. Deres gode posisjon på område skyldes bl.a. et patent som de tok ut i 1996. Neste produserte i 2018 7,9 millioner biofuel, noe som tilsvarer CO₂ fra 3 millioner personbiler.

Det var også besøk ved AGA sitt CO₂ produksjonsanlegg. De produserer omtrent 200 000 tonn CO₂ i året som selges til industriformål eller til matproduksjon. AGA produserer CO₂ fra en avgass-strøm fra Neste sin hydrogenproduksjon ved bruk av PSA-teknologi (pressure swing adsorption).

Neste GHGT-konferanse
GHGT-15 er under planlegging og skal avholdes i Abu Dhabi 5-8. oktober 2020. Det er Universitetet Kalifa som er vertskap for konferansen. Call for papers vil komme ut i september 2019 og deadline for å sende inn abstract vil bli tidlig januar 2020.

Forberedelse for neste GHGT-16 i 2022 er også allerede i gang. Da skal konferansen arrangeres i Europa og tre land har meldt sin interesse, både Norge, Frankrike og Storbritannia. I Norge er det SINTEF og NTNU som vil søke om å arrangere konferansen.

Nye medlemmer i IEAGHG CO₂ -håndtering opplever økt interesse, noe som betyr nye medlemskap i IEAGHG. Nederland er nå tilbake som medlemsland i IEAGHG. I tillegg er Sotacarbo fra Italia og Institute Technology Bandung i Indonesia på vei til å bli medlemmer.

COP-24
Det ble kort rapportert fra COP-24 møtet og hva som skjedde der på CCS. De som er interessert i mer info om dette kan se på webinarer med Arthur Lee fra Chevron som IEAGHG har laget.IEASamantha McCulloch leder av IEA sin CCS enhet rapporterte kort om IEA sine aktiviteter.

2018 var et år hvor energibehovet økte med hele 2,3%, den høyeste veksten i dette ti-året. 70% veksten ble dekket med fossil energi, mens 25% ble dekket med fornybar kraft. Som et resultat av høyere energiforbruk, økte CO₂ utslippene med 1,7% sist år.

Til tross for økningen er det estimert at ca 640 mill tonn CO₂ utslipp ble bespart på grunn av energieffektivisering. Det er bekymringsfullt at kullkraftverk i Asia har en gjennomsnittsalder på 12 år. Med en forventet levealder på slike anlegg på 30-40 år, vil CO₂ fangst på disse bli veldig viktig.

IEA vil i månedene som kommer publisere rapporter på blant annet hydrogen, rollen til CO₂ lagring og en rapport på bruk av CO₂ .

Info fra IEAGHG
Informasjon om de tekniske IEAGHG rapportene finner dere her. Med jevne mellomrom publiseres det også kort om nylig publiserte rapporter på climit.no. Dersom dere er interessert i hele rapporten finner dere den på CLIMIT sine nettsider.

Rapporter som er blitt publisert siden siste IEAGHG ExCo-møte i Melbourne og planlagte rapporter er vist under. IEAGHG gir også ut en rekke fakta-ark innenfor en rekke tema, som kan være nyttige å ta en titt på.

Studie	Kontraktor	Rapport
The CCS Project at Air Products’ Port Arthur Hydrogen Production Facility	CKP & Associates Consulting	2018-05
IEAGHG Modelling and Risk Management Combined Network	Pale Blue Dot	2018-07
Well Engineering and Injection Regularity in CO2 Storage Wells	N/A	2018-08
Flaring Emissions Quantification and Mitigation	N/A	2018-TR04
Sustainability in Petrochemicals	Imperial Collage	2019-01
Towards Zero Emissions CCS in Power Plants using Higher Capture Rates or Biomass	CSIRO Australia	2019-02

Følgende studie er underveis:

Studie	Kontraktor	Forventet publiseres
Techno-Economic Evaluation of CO2 Capture in LNG Process	Costain	Oktober 2019
Further Assessment of Emerging Capture Technologies – Final	CSIRO	Juni 2019
Understanding the Cost of Reducing Water Usage in Coal and Gas Fired Power Plants with CCS	CSIRO	October 2019
Sustainable Development Goals and CCS	TNO	Juni 2019
CO2StCap (Cutting Capture Costs in Process Industries)	Consortium led by Tel-Tek, funded by CLIMIT	Juli 2019 fra CLIMIT
Fuel Cell

IEAGHG webinarer han du finne her. Følgende er gjennomført siden møtet i oktober 2018.

Webinar	Presantør
CO2 Data Sharing Conortium: Shaping the functionality of the CO2 Data Share Platform	James Craig (IEAGHG), Odd Andersen (SINTEF), Philip Ringrose (Equinor), Grethe Tangen (SINTEF)
COP-24 Summary Highlights- An Incomplete Paris Agreement Rule Book	Arthur Lee (Chevron), Tim Dixom (IEAGHG)
Valuing Flexibility in CCS power plants	Keith Burnard (IEAGHG), Niall Mac Dowel (Imperial College, Yoga Pratama (Imperial College)

Det ble vedtatt å sette i gang fem nye studier på dette møtet

Nye studier vedtatt

Techno-economics of Near-term NETs

CO2 Utilization Reality Check

Review of Constructability and Operational Challenges Faced by CCS Projects

Update on Cost of Capture in Refineries, Cement, Iron and Steel

Induced Seismicity Review

“CLIMIT er svært glad for den økende interessen for CO₂-fangst blant industriselskaper og er glad for å kunne gå inn med støtte i dette spennende industriklynge-initiativet i Østfold, sier.”

Svein Bekken i Gassnova

For å skape en ny lønnsom industri basert på karbonfangst må kostnadene ned, et marked etableres og gode forretningsmodeller utvikles.

Målet er å legge et godt grunnlag for etablering av kostnadseffektiv småskala fangst, bruk og lagring av CO₂ fra bedrifter på Øra og i regionen de neste 24 månedene.

CCS-klynga på Øra er blant pionerene for å etablere ny industri basert på CO₂ -fangstteknologien, en industri som har potensiale for å kunne skape mange arbeidsplasser i årene som kommer.

Totalt er 16 partnere fra bla. prosessindustri, avfall, logistikk, energi, teknologileverandører og akademia med på prosjektet. Mange av de sentrale aktørene innen karbonfangst deltar sammen med viktige lokale og regionale bedrifter.

Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt på Klemetsrud er en av bedriftene som bistå med støtte og erfaringsoverføring i dette prosjektet.

Prosjektet eies av Borg CO₂, et datterselskap av Borg Havn, men vil gjennomføres i tett samarbeid med partnere gjennom en aktiv styringsgruppe med bistand til prosjektledelse fra Nasjonalt Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ).

Bakgrunnen for rapporten «Sustainability in Petrochemicals»  er behovet for at industrien må redusere sitt CO₂ -utslipp og øke effektiviteten av sine prosesser. Den kjemiske industrien bidrar til 4,5% av det globale CO₂-utslippet og petrokjemisk industri er en del av dette. Rapporten tar for seg en markedsanalyse av den petrokjemiske industrien. Videre presenteres dagens og mulig lav-utslipp prosessalternativer. I tillegg studeres livssyklus analyse av forskjellige råmaterialer og produksjonsmetoder. Studien fokuserer spesielt på metanol, olefiner, ammoniakk og urea.

«Sustainability in Petrochemicals»

 

«Towards Zero Emissions CCS using Higher Capture rates or Biomass» tar for seg hvordan oppnå nullutslipp av CO₂ fra fossil kraft. Dersom det antas at det fortsatt vil være behov for fossil kraft, vil 85-90 % CO₂-fangst ikke være tilstrekkelig for å nå togradersmålet. Når CCS vurderes og den store betydningen NET (negative emissions technologies) vil ha for å nå 2^o C målet, er det viktig å forstå betydningen av CO₂ fangstrate. Rapporten tar for seg hvordan oppnå nullutslipp av CO₂ fra fossil kraft. Det fleste studier og modeller antar 90% fangstrate ved bruk av CCS. Denne studien studerer høyere fangstrate samt co-fyring med biomasse og teknisk økonomisk effekt av dette.

«Towards Zero Emissions CCS using Higher Capture rates or Biomass»

Forskningsrådet (ved ENERGIX) og Innovasjon Norge har satt av til sammen 120 millioner kroner til denne utlysningen, som har søknadsfrist 25. september i år. Sluttkunden som skal ta i bruk den nye løsningen vil i tillegg kunne kvalifisere for investeringsstøtte fra Enova.

Prosjekter som har overføringsverdi til CO₂-håndtering fra industriutslipp vil kunne kvalifisere for finansiering fra Gassnova.

Utlysningen er åpen for prosjekter innen de to temaene under. Merk at det vil kunne forekomme endringer i utlysningsteksten fram til publisering av endelig utlysning 1. mai 2019. Du finner fullstendig utlysningstekst og maler for prosjektbeskrivelse og budsjett her: www.pilot-e.no

Tema 1: Helhetlig leveransekjede for hydrogen

Bruk av hydrogen i energi-, industri og transportnæringene kan være et viktig bidrag for at Norge skal møte nasjonale mål og internasjonale avtaler innen reduksjon av klimagassutslipp. I PILOT-Es utlysninger i 2016 og 2018 ble det tildelt støtte til flere prosjekter som vil ta i bruk hydrogen i transport og i industrien. Det finnes også flere norske små og større initiativer som utreder produksjon eller bruk av hydrogen.

Nå etterlyser vi helhetlige løsninger for en konkurransedyktig og energieffektiv leveransekjede for hydrogen. Vi søker prosjekter som involverer aktører i alle ledd i leveransekjeden fra produksjon til sluttbruk, og som har fokus på å etablere en lønnsom forretningsmodell. Dette kan dreie seg om utvikling av ny energi- og kostnadseffektiv teknologi, men også nye forretningsmodeller, logistikkløsninger og tverrsektorielle samarbeid.

En betydelig andel av utslippene i byggsektoren er knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. For å få ned utslippene er det nødvendig å erstatte fossilt drevne bygg- og anleggsmaskiner med utslippsfrie. Videre reduksjoner av klimagassutslippene krever at aktørene innoverer i selve bygg- og anleggsprosessen, for eksempel gjennom prefabrikasjon, industrialisering, nye logistikkløsninger som gir redusert transportomfang eller ved at aktører samarbeider på en annen måte enn i dag.

PILOT-Es utlysning i 2017 mobiliserte flere konsortier med løsninger for utslippsfri anleggsvirksomhet. Nå ønsker vi å sette ytterligere fart på bransjen og etterspør innovative prosjekter som presenterer løsninger for direkte reduksjon av klimagassutslipp knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Prosjektene må innebære betydelig nytenkning, gjerne både innen teknologi, logistikk og samarbeid.

Et PILOT-E-prosjekt skal

• Beskrive hele løpet fra idé til fullskala demonstrasjon av nye konsepter eller innovative løsninger under reelle driftsforhold, inkludert nødvendige forskningsaktiviteter
• Ha utarbeidet en realistisk plan for utviklingsløpet fram til markedsklart produkt eller løsning
• Være innenfor tematiske føringer og prioriteringer presentert nedenfor
• Ha et forsert utviklingsløp og være gjennomført innen 3 år.

For mer informasjon og kontaktopplysninger til PILOT-Es arbeidsgruppe

 

Forskningsrådet lyser ut Kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN) og Innovasjonsprosjekter for Næringslivet (IPN). CO_2-håndtering er et av flere tema som lyses ut. Budsjett og utlysningsfrist er som følger:

KPN

Søknadsfrist 4. september

Informasjon om utlysningen finner du her.

Budsjett til nye KPN-prosjekter innen CO₂ -håndtering: 10-30 millioner kroner

IPN

Søknadsfrist 25. september.

Informasjon om utlysningen finner du her.

Budsjett til nye IPN-prosjekter innen CO₂-håndtering: 10-30 millioner kroner

CLIMIT arrangerer skype-møter for å informere om utlysningene. Gi beskjed til Aage Stangeland (ast@rcn.no) dersom du ønsker å delta på et av følgende skype-møter og ikke allerede har meldt deg på via andre kanaler:

Mandag 8. april kl 12.30 – 13.30 om KPN
Mandag 8. april kl 14.00 – 15.00 om IPN
Fredag 12. april kl 10.00 – 11.00 om KPN