– Viktig at CLIMIT satser internasjonalt

Marie Bysveen har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2015. – Norge er blant de landene i Europa som i en årrekke har hatt høye ambisjoner og satset tålmodig på karbonfangst og -lagring. Forskning og utvikling i regi av CLIMIT har i så måte vært svært viktig. Arbeidet i programstyret er interessant, både fordi det gir god innsikt i alt som foregår på feltet, og fordi styret har en balansert sammensetning av kompetente personer med ulike erfaringer og innfallsvinkler til de utfordringene som utvikling av teknologi og gode forretningsmodeller skal bidra til å løse. Jeg har i tillegg et ansvar som leder av CCS-programmet i EERA (European Energy Research Alliance), og er derfor særlig opptatt av at prosjekter som støttes av CLIMIT også inkluderer internasjonalt samarbeid og partnerskap.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Det gjør jeg hele tiden – i veldig mange sammenhenger. Konkret har jeg i løpet av den siste tiden blant annet deltatt på GHGT i Lyon; det store internasjonale treffpunktet annethvert år for forskere og industrielle aktører som arbeider med teknologi og prosjekter for CCS. Der stod jeg på stand og promoterte forskningsaktivitetene i EERA. Videre deltok jeg i en paneldebatt om viktigheten av CCUS på SET-plan konferansen i Praha, og på styremøte i EU-prosjektet ACCESS, som ledes av SINTEF Energi. For tiden jobber jeg konkret sammen med regionale aktører på å utvikle prosjekter for fangst og lagring av CO₂ i tilknytning til avfallsforbrenningsanlegg.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMIT er og skal være en pådriver for utvikling av teknologier som skaper gode CCS-løsninger som bidrar til reduksjon i klima-utslipp og skaper nye arbeidsplasser. Programmet er viktig for å skape de endringene Norge og verden sårt trenger.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

­– Det er viktig å redusere både kostnad og risiko knyttet til karbonfangst og -lagring, og CLIMIT må derfor fortsatt prioritere prosjekter som kan resultere i mer effektive løsninger i hele verdikjeden. Fremover blir det særlig viktig å ha fokus på økning i lagringskapasiteten, sikkerhet i CO₂-transporten – samt videreutvikle gode fangst-teknologier. Dessuten må det satses på teknologier som på sikt kan realisere negative utslipp i stort omfang, det vil si CO₂-fangst fra atmosfæren. Så er jeg i tillegg opptatt av at vi i større grad inkluderer de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene i hvordan denne industrielle satsingen kan implementeres på en måte som befolkningen aksepterer og har tillit til.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMIT benytter deler av den finansieringen programmet får tildelt som bidrag til internasjonale prosjekter for håndtering av CO₂. Dette har vært viktig for mobiliseringen av CCS som relevant verktøy i klimakampen i Europa, og bidratt til at det er skapt et marked for teknologi som blant annet er utviklet i Norge. Gjennom CETP (Clean Energy Transition Partnership) satser EU nå stort og målrettet på forskning innen CCS, og jeg mener det strategisk er svært viktig at CLIMIT følger opp den gode dialogen og samarbeidet vi har etablert. Men i tillegg til internasjonal satsing må CLIMIT fortsatt gi støtte til gode prosjekter og initiativ nasjonalt, og bidra til at våre forskningsmiljøer får muligheter til fortsatt å lede an i utvikling av nye fangst- og lagringsløsninger.