– Må også gi støtte til usmarte prosjekter

Hanne Lerche Raadal ble medlem av programstyret i CLIMIT i 2019. – Arbeidet er givende fordi det både gir svært god innsikt i alt som foregår av forskning og utvikling for å håndtere CO₂, samtidig som vi i styret legger føringer for forskningsinnsats fremover gjennom forslag til revisjoner av programplanen. For meg som jobber mye med utvikling av forskningsprosjekter, har det også vært interessant å få innblikk i organisering og arbeidsdeling mellom CLIMIT, Gassnova og Olje- og Energidepartementet på dette feltet.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Stadig oftere! I NORSUS utvikler vi kunnskap og metoder for bærekraft i samfunnet, der vi sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger og reduserer miljøbelastninger. For egen del har jeg jobbet mye med miljødokumentasjon og optimalisering av produkter og prosesser på energi- og avfallsområdet, spesielt vindkraft, vannkraft og biogass, samt forbrenningsanlegg. Våre miljø- og bærekrafts vurderinger er basert på livsløps-metodikk (LCA), som vi også ser er anvendelig og viktig for oppdrag inn mot verdikjeden for CCS og CCUS. Det gjelder når vi for eksempel skal vurdere netto gevinst av å fjerne CO₂ direkte fra atmosfæren, en teknologi som ennå er i sin spede begynnelse. Det trengs helhetlige analyser av verdikjedene til de nye systemene man ønsker å bygge opp. Analysene må inkludere energiforbruk og andre faktorer som har betydning for ulike typer miljøpåvirkninger, slik at man får frem den totale miljøpåvirkningen fra systemene som sammenlignes. Dette er viktig for videre beslutningsprosesser.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMITs rolle har vært og må fortsatt være å sette fart på innovasjon og utvikling av fremtidsrettede løsninger, basert på grundig dokumentasjon. Realisering av fangst, transport og lagring av CO₂ i Langskip-prosjektet er i så måte et godt eksempel på CLIMIT-programmets viktige funksjon som fødselshjelper. Men samtidig må CLIMIT også kunne bruke penger på prosjekter som i utgangspunktet virker å ha noe for seg, men som viser seg ikke så smarte likevel. Forskning og utvikling handler om å finne ut av ting, også å ekskludere idéer som ikke har livets rett. Det bør man finne ut av så tidlig som mulig – før det er gjort unødvendig store investeringer. Slik kunnskap blir derfor nyttig for å komme videre på et område av vital betydning for verden og menneskeheten.  

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

– Den siste revisjonen av programplanen innebærer at innsatsen blir mer fokusert mot teknologiutvikling som kan bidra til reduksjon i risiko og kostnader i fullskala fangst- og lagringsprosjekter som er på beddingen. Det er en riktig prioritering gitt de betydelige utslipps-kuttene industrien må levere frem mot 2030. Samtidig må det også være rom for forskning på nye fangstmetoder og forretningsmodeller. Jeg mener også det er positivt at samfunnsvitenskapelige problemstillinger relatert til hvordan klima- og andre miljøproblemer håndteres blir ivaretatt i programmet, samt at hydrogenproduksjon kombinert med CO₂-håndtering, DAC og verdien av å fange biogent CO₂har fått økt fokus. Det grønne skiftet handler ikke bare om teknologi i seg selv, men også hvordan man kan utvikle gode forretningsmodeller for karbonreduksjon og -fjerning, herunder bruk av BECCS (Bioenergy with carbon capture and storage), CDR (Carbon Dioxide Removals) og tilsvarende, basert på helhetlig dokumentasjon. 

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMITs rolle er å stimulere til forskning og utvikling som skaper de teknologiene Norge og verden trenger for å lykkes med karbonfangst og -lagring som virkemiddel i klimakampen. Vi er kommet et stykke på vei, men skal programplanen oppfylles kreves sterk innsats i minst fem år til.