Skip to main content
Gassnova
 
Search button icon
  • Nyhetsbrev
  • Nyheter & media
  • Organisasjon
  • Kontakt
  • CCS-ordliste
  • Om Gassnova
    • Karbonfangst og -lagring
    • CCS-kunnskap
    • Om Gassnova
  • Forskning og utvikling (CLIMIT)
    • Hovedside
    • Søk om støtte
    • Prosjekter
    • Om CLIMIT
    • CLIMIT`s prosjektportefølje
    • CLIMIT Summit
    • USA & Norge samarbeid
  • Demo av CO2-fangst (TCM)
  • Erfaring fra Langskip
    • Hovedside
    • Om Langskip
    • Dokumenter/rapporter fra Langskip
    • Tidslinje
View all posts in nyheter Nyheter
Fjord og fjeller. Foto.

12.01.2023

– CLIMIT må få samfunnsøkonomene på banen

– Når det nå startes flere store prosjekter for karbonfangst og -lagring både hjemme og ute, må forskningen konsentreres om å ta læring fra prosessene og utvikle enda bedre og kostnadseffektive teknologier.

Men jeg vil også utfordre de samfunnsøkonomiske miljøene til å bidra med kunnskap om hva satsingen på CCS innebærer av verdiskaping for det norske samfunnet. 

Eystein Leren har vært medlem av programstyret i CLIMIT i fem år og gleder seg over at teoretisk kunnskap om hvordan CO2 skal håndteres settes ut i industriell praksis.

– Arbeidet i programstyret er en meget god utkikkspost for å følge med på utvikling av teknologier for håndtering av CO2 og CCS-prosjekter i full skala, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Styret gir dessuten faglige anbefalinger til Gassnova, Norges Forskningsråd og Olje- og energidepartementet om strategi og retning på programplanen, som det selvsagt både er interessant og meningsfullt å påvirke. Jeg vil også trekke frem at styrearbeidet tilrettelagt med gode saksgrunnlag fra sekretariatet, som med hensyn til tidsbruk gjør oppgaven overkommelig i en ellers travel hverdag.

A man with a beard is standing on a staircase in front of a building labelled ‘HERØYA FORSKNINGSPARK.’ The man is wearing a visibility jacket with reflective stripes. Photo.

Eystein Leren har fem år bak seg i programstyret i CLIMIT og trives med oppgaven. Foto: Yara

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Ammoniakk produseres ved hjelp av hydrogen og nitrogen. Hydrogen som brukes i prosessen blir tradisjonelt fremstilt fra naturgass, og restproduktet CO2 slippes ut i atmosfæren. Ammoniakken kalles da «grå». Dekarbonisering av ammoniakk har derfor lenge stått på agendaen av miljømessige årsaker, men for oss i Yara Clean Ammonia er poenget også å skape bærekraftig forretning fra null-utslipp ammoniakk. For hvis CO2-utslippene fra prosessen blir fanget og lagret (CCS), blir sluttproduktet «blått». For å bli «grønt» må det fremstilles gjennom elektrolyse av vann med fornybar energi. Vår oppgave er derfor å utvikle nye segmenter i ammoniakkmarkedet i tillegg til gjødsel; blant annet som drivstoff til skip, som kraftkilde der ammoniakk benyttes til produksjon av strøm, samt til langdistanse transport av hydrogen. I alle de nye segmentene er det kun lav- og null-utslipp ammoniakk som gjelder.

– I arbeidet med å utvikle produksjon av blå og grønn ammoniakk ser vi på flere CCS-prosjekter både i Nordsjøen og i USA. Igangsettelsen av Langskip er i så måte vært svært viktig for videre utvikling av industrielle løsninger som blant annet kan ivareta våre og andre aktørers behov for deponier.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CCS er en teknologi og verdikjede som skal sikre overgangen fra det fossile til et samfunn basert på fornybar energi. CLIMIT har i så måte vært et viktig instrument for forskning og utvikling både i tidlig fase og for industrinære prosjekter. Når CCS nå realiseres som industri i full skala, vil det åpenbart avdekkes behov for mer effektiv og kostnadsreduserende teknologi som støtter opp under disse satsingene. CLIMITs relevans vil fortsatt være høy hvis programmet defineres til i hovedsak å fylle dette behovet. Jeg opplever lite uenighet i programstyret om at dette bør være den strategiske retningen for CLIMIT fremover.

Han er medlem i programstyret i CLIMIT

Eystein Leren (59) er Cand. scient. (M.Sc.) i kjemi fra UiO og bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har i mer enn 25 år jobbet med prosjekter og forretningsutvikling innen gassteknologi i Norsk Hydro og Yara. I 2019 ble Yara Clean Ammonia etablert som datterselskap, der Leren har en sentral rolle i utvikling av nye markeder og industrier for grønn ammoniakk, med fokus på drivstoff til skip og energiapplikasjoner.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

– I prinsippet alt som kan føre til akselerasjon i prosessene for investeringer i karbonfangst og -lagring i industrien til en så lav kostnad som mulig. Risikoen ved å deponere CO2 i geologiske formasjoner er etter mitt skjønn liten, men ytterligere dokumentasjon av sikkerheten i reservoarene vil likevel være viktig for å få opp tempoet i satsingen på CCS.

– Så har vi i programstyret i noen år både ønsket og etterlyst mer forskning på de samfunnsmessige virkningene av CCS, med andre ord hvilken betydning denne satsingen vil ha for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse av Langskip i begrenset omfang. Men vi trenger å vite mer – ikke minst for at både politikere og folk flest skal skjønne hvor viktig og betydningsfull denne innsatsen er, både for klimaet og for vår felles velferd. Kanskje har CLIMITs utlysninger ikke vært tydelige nok for å adressere dette behovet. Derfor benytter jeg anledningen til å utfordre de samfunnsøkonomiske fagmiljøene til å utarbeide gode prosjektsøknader som gir oss den kunnskapen og de analysene vi trenger.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Lykkes vi med å stimulere til forskning og teknologiutvikling basert på erfaringer fra fullskala-prosjekter både i Norge, Europa og USA, vil CLIMIT-programmet fylle en viktig misjon også i årene som kommer. For CCS-industrien blir prosesslæring uhyre viktig fremover.

footer logo

CLIMIT er et nasjonalt program som i 20 år har gitt økonomisk støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for en mer effektiv CO2-håndtering.

Kontakt oss
E-post: postmottak@gassnova.no
  • linkedin sosial ikon
  • youtube sosial ikon
gassnova © 2025
Webdesign og Webutvikling av Increo
nettredaktør Personvern TILGJENGELIGHETSERKLÆRING