– Folk trenger mer informasjon om hva CCS innebærer

Vår konklusjon etter å ha forsket på holdninger til karbonfangst og -lagring i Norge og Tyskland, er at myndigheter og industrien i begge land har en vei å gå med å informere og skape aksept for at CCS er nødvendig for å nå klimamålene.

Det sier seniorforsker Gisle Andersen i Norwegian Research Centre (NORCE). Han ledet det nylig avsluttede forskningsprosjektet «Public Perceptions of Carbon Capture and Storage (PERCCSEPTIONS)», støttet av CLIMIT-programmet.

Bedre å lagre CO₂ offshore enn på land

En hypotese har vært at lagring av fanget CO₂ offshore vil møte mindre offentlig motstand enn dersom den blir lagret på land, med bakgrunn i blant annet antatt mindre frykt for lekkasjer og miljøproblemer ved lagring i reservoar under havbunnen. Men før gjennomføringen av PERCCSEPTIONS i årene 2019 – 2022 var det gjort lite forskning som verifiserte dette.

– Analysen av de holdningsundersøkelsene vi har utført indikerer at denne hypotesen er korrekt. Den strategien norske myndigheter og industrien i fellesskap har valgt for Langskip- og Northern Lights-prosjektene synes derfor å ha mindre potensial for motstand og konflikter enn landbaserte anlegg for lagring av CO₂ ville hatt, sier Andersen.

Tyskerne kjenner lite til CCS

Men – og der et stort men. I forskningsprosjektet kommer det frem at kunnskapen blant folk flest om hva karbonfangst og -lagring innebærer fortsatt er relativt lav, spesielt i Tyskland. For mens vel 70 prosent av norske respondenter oppgir å ha hørt om «karbonfangst og -lagring», gjelder det bare rundt 35 prosent av tyskerne. Blant dem som har hørt om CCS er et stort flertall i Norge positive til teknologien, mens denne andelen er lavere i Tyskland.

Equinor og tyske Wintershall Dea kunngjorde nylig at de skal samarbeide om å utvikle en omfattende verdikjede for karbonfangst og -lagring, som knytter aktører som slipper ut CO₂ på kontinentet sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel. – Denne og tilsvarende avtaler fremover vil selvsagt kunne øke vanlige folks oppmerksomhet om og interesse for CCS som fenomen og klimatiltak, og kan med det gjøre det enklere å nå frem med informasjon om rollen teknologien spiller for å redusere klimagassutslipp, fremholder Andersen.

Skepsis til CO₂-import i Norge

– Men i begge land har myndighetene og industrien en jobb å gjøre med å forklare hvordan fangst av CO₂ skal foregå og hvordan fangsten skal lagres uten negative miljøkonsekvenser. Selv om kunnskapsnivået og aksept av CCS som teknologi er vesentlig høyere i Norge enn i Tyskland, så gjør det seg her gjeldende betydelig skepsis mot import av CO₂ fra andre land. Når dette jo er et viktig premiss for investeringene i Northern Lights, med mottaksanlegg i Øygarden og lagring under havbunnen i Nordsjøen, tilsier dette mer og bedre informasjon til befolkningen om hvorfor og hvordan vi i Norge satser på å ta en ledende posisjon i Europa gjennom satsing på CCS som en viktig del av det grønne skiftet. Det er viktig å gi god og klar informasjon om hva som skjer med CO₂ ved lagring i geologiske formasjoner, og om sannsynlighet og konsekvenser ved lekkasjer både ved lagring og transport, sier Gisle Andersen.

Han legger til at det særlig viktig å informere godt om planene om å etablere en europeisk infrastruktur for transport og lagring, og hvorfor slikt samarbeid er nødvendig. Det synes relevant å få frem at teknologien er den eneste kjente muligheten for å fjerne utslipp fra noen typer prosessindustri, fra sementproduksjon og fra avfallsforbrenning. I Tyskland er det i viktig å starte en offentlig samtale om CCS og gjøre det klart at det ikke handler om å videreføre kullfyrte kraftverk, men om å kunne fortsette å produsere sement eller drive avfallsforbrenningsanlegg.

Bedre kunnskap om årsaker til støtte og skepsis

I forskningsprosjektet er det benyttet åpne besvarelser for å vurdere hvordan ulike resonnement leder til aksept eller motstand mot CCS. Norsk Medborgerpanel og tilsvarende tyske paneler ble brukt for å sikre høykvalitets data om folks meninger under forskjellige scenarier. Prosjektet har dermed bidratt til ny kunnskap om drivkreftene bak aksept for og motstand mot storskala implementering av CCS teknologi, samt internasjonal transport av CO₂.

– Analyser av åpne besvarelser viser at det er ulike tema assosiert med støtte og skepsis til teknologien. Respondenter som er skeptiske tar i åpne svar opp faren for lekkasjer fra lagring, kostnader, og at teknologien kan bli en «sovepute» som hindrer nødvendig samfunnsomstilling. I tillegg er det en del som uttrykker bekymring for risiko og utslipp knyttet til fangst- og transport.

Respondenter som er positive til teknologien vektlegger raske utslippskutt, arbeidsplasser for Norge, teknologieksport og grønn omstilling i oljesektoren. Disse analysene viser også at mange av dem som er positive til CCS, stiller betingelser for sin vurdering. De faktorene som nevnes er i all hovedsak de samme som nevnes av dem som ikke er positive til teknologien. – Dette er interessant fordi det viser hvilke dimensjoner som er særlig viktig når denne teknologien vurderes av folk flest, og her ser de samlede miljøkonsekvensene for klima og miljø ut til å være avgjørende, sier seniorforsker Gisle Andersen.

Forskningsprosjektet PERCCSEPTIONS ble støttet av Forskningsrådets CLIMIT-program med 4,6 millioner kroner.