Forsker på hvordan Grenland skal bli klimapositiv

Det sier Anne Cathrine Syversen fra industri- og teknologiklyngen Powered by Telemark, og som er prosjektleder for Grenland Industrial CO₂ Capture and Storage (GICCS). Forskningsprosjektet startet i november i fjor og skal avsluttes i 2024. Det har et budsjett på 11,4 millioner kroner, likelig finansiert av industrien og i form av støtte fra CLIMIT-programmet. Arbeidet springer ut av klyngens veikart, som identifiserer 25 prosjekter som skal sørge for at Grenland blir verdens første klimapositive industriregion.

Dette blir en formidabel jobb, sett på bakgrunn av at industrien i Grenland står for ca. 20 prosent av CO₂ utslippene fra norsk industri med totalt ca. 2,4 millioner tonn årlig. Når fangstanlegget tilknyttet Langskip-prosjektet på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik kommer i drift om to år reduseres utslippene med ca. 400.000 tonn CO₂ årlig. Om lag 800.000 tonn vil følge av at Yara gjennom prosjektet HEGRA legger om sin gjødselproduksjon med grønn elektrifisering.

Felles løsninger for å bli kvitt alle klimautslipp

– Fokus i GICCS er dermed å utrede og beregne grunnlaget for bortfall av utslipp av ca 1,2 millioner tonn CO₂ årlig fra industribedriftene i regionen gjennom felles satsning og felles løsninger som begrenser kostnadene for den enkelte bedrift. Målet er at det etableres et fellesanlegg for mottak og separasjon av CO₂ fra industrien, som alle bedrifter kan koble seg på, forteller Syversen.

Det er SINTEF Industri i Porsgrunnsom gjennomfører prosjektet, med bidrag fra forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge. Kristian Aas er koordinator for alle aktivitetene og han sier at samarbeidet med bedriftene knyttet til innsamling av data er godt.

Skal benytte tilgjengelig spillvarme

– I første fase har vi kartlagt hvor mye spillvarme som er tilgjengelig fra industrien til drift av anlegg for fangst av CO₂. Dette er vesentlig for å holde energikostnadene så lave som mulig. I neste fase vil vi se på om det også er spillvarme fra andre industribedrifter i nærheten som er tilgjengelig, og vurdere bruk av høytemperatur varmepumper. Noe elektrisk kraft vil være nødvendig for å drifte anleggene med kompressorer og annet utstyr, og dette behovet skal vi kvantifisere.

Må gjøre omfattende undersøkelser

Grenland er Norges største industriregion med drøye 6.000 arbeidsplasser tilknyttet industrien.

Bedriftene som har størst utslipp er Ineos Rafnes, Inovyn Norge, ERAMET Porsgrunn og Heidelberg Materials (utslipp av ca 400.000 tonn CO₂ som ikke blir fanget i Langskip-anlegget). Tanken er at det på hver av bedriftene etableres en absorber for CO₂ holdige røykgasser som bindes sammen i en rørgate og føres til en felles «stripper» der klimagassen skilles ut i en fangstprosess basert på aminer – som er den mest modne av teknologiene for fangst av CO₂. Fangsten skal lagres i flytende form og transporteres fra felles lager og kai til et reservoar.

– Her spiller imidlertid geografien og virksomhetenes plassering rundt fjorden en rolle for om det bør etableres ett eller flere fangstanlegg. Vi vil også måtte gjøre en vurdering av om det, basert på de ulike røykgassenes beskaffenhet, eventuelt kan være hensiktsmessig også å benytte alternative teknologier for fangst av CO₂ som krever mindre varme. Men hvis amin-teknologien alt i alt er å foretrekke, trenger vi sikker kunnskap om hvor høy temperatur dette løsemiddelet kan ha i de planlagte rørgatene, sier Aas.

Trekker på sterk og bred kompetanse

For å gi svar på disse og mange andre tekniske utfordringer trekker forskerne på kompetansen i hele SINTEF. Med i prosjektet er også Nippon Gases, som er en verdensledende aktør på CO₂ håndtering. Dessuten deltar Bluegreen med ekspertise på termoplast og Pipelife som er produsent av systemer for plastrør. I tillegg skal Bouvet vurdere sensorer og IT-løsninger.

En annen viktig partner er Herøya Industripark, som er tiltenkt rollen som vertsted for felles løsninger. Prosjektet har også engasjert Norsk e-fuel og Nordic Electrofuel til å utrede muligheten for gjenbruk av CO₂ i regionen.

Vil ha betydelig overføringsverdi

– Prosjektet er delt inn i fem arbeidspakker og det er planlagt i alt 29 delrapporter før levering av en sluttrapport om to år. Deltakerne vil på den måten få god anledning til å komme med innspill og synspunkter før den endelige oppsummeringen av anbefalinger for bygging og drift av anlegg blir lagt frem, fremholder Anne Cathrine Syversen.

SINTEF har for øvrig opprettet en egen web-side for prosjektet som løpende skal oppdateres med vurderinger og resultater etter hvert som forskningsarbeidet skrider frem.

­– Å formidle kunnskap underveis i prosjektet er viktig, fordi vi mener det vi kommer frem til av anbefalte løsninger i Grenland vil ha overføringsverdi til andre industriregioner både i Norge og i Europa som har den samme utfordringen som oss. Det handler om å kunne opprettholde produksjon og sysselsetting i industrien, og dermed velferden til folk og land, uten skade på klima og miljø. Men uten det faglige og økonomiske bidraget gjennom CLIMIT-programmet hadde vi ikke kunnet gjennomføre et så omfattende og grundig forskningsarbeid. Vi er derfor svært takknemlige for at Gassnova, med sin tilstedeværelse i Porsgrunn, har vært og er en entusiastisk pådriver for prosjektet. Det forplikter – og vi skal levere, lover prosjektleder Anne Cathrine Syversen.