06.10.2020
Kostnadseffektive løsninger innen skipstransport
CO2LOS-prosjektet har som mål å redusere kostnadene til skipstransport av CO2.
Kjent teknologi
«DAGENS KONSEPTER FOR CO2-FANGST har lagt til grunn at mye av transporten skal foregå gjennom rørledning til lagringsplassen», sier prosjektleder Martin Hay ved Brevik Engineering.
«Man har ikke fokusert så mye på løsninger for skipstransport, delvis fordi dette har vært sett på som en kjent teknologi, samt at kostnadene har vært anslått som små i forhold til totalkostnadene ved CCS. Men ettersom kostnadene ved både fangst og lagring reduseres, blir transportkostnadenes relative betydning større».
Northern Lights har for prosjektets første fase valgt skipstransport basert på dagens praksis for skipstransport av CO2.
Ulike løsninger for skipstransport
CO2LOS ser lengre frem enn første fase av Northern Lights. Her vurderes ulike transportløsninger fra en eksportterminal på land til en importterminal på land, som for eksempel et prosessanlegg på Vestlandet, der gassen komprimeres og pumpes videre gjennom en rørledning, ut til lagringsplassen under havbunnen.
Prosjektet ser også på to muligheter innen ‘offshore unloading.’
Skipene kan losse CO2 til en lagertank til havs («Floating, Storage and Injection Unit (FSI)») – som injiserer gassen direkte inn i den geologiske lagringsformasjonen. Alternativt kan skipene injisere direkte til lagringsformasjonen, men det krever ekstra utstyr om bord på skipene.
Hvilken løsning man velger bestemmes blant annet av om lagringsformasjonen krever kontinuerlig injeksjon av CO2 .
«Ved offshore unloading sløyfer man landanlegget samt den dyre rørledningen fra land og ut til injeksjonsbrønnen offshore», sier Hay.
Riktig trykk
CO2 krever lav temperatur og høyt trykk for å være i væsketilstand. I det norske fullskala-prosjektet har man valgt å gå for samme trykk og temperatur (ca. 15 bar/-28oC) som benyttes i dagens transport av CO2 på skip.
Gasstrykket definerer maksimal størrelse på skipets tanker. Reduserer man trykket og temperaturen, kan tankene og dermed også skipene bygges større. Større skip kan gi lavere kostnader per tonn CO2 transportert da CO2-volumene til transport og
avstandene øker.
Men hvis man benytter større skip, får man også en utfordring. For da vil man ha behov for større midlertidig kapasitet i landanlegget. Og CO2en må holdes i flytende fase en lengre periode.
«Her er det viktige avveininger som må foretas. Hvis man bare ser på skipstransporten, er større skip rimeligere.» sier Hay. «Men det er ikke bare rett frem. Man må se på hele transportkjeden.
Ulike konsepter
CO2LOS-prosjektet ser på fire skipskonsepter.
En mulighet er ombygging av et eksisterende tørrlasteskip med nye CO2-tanker. Dette er den rimeligste løsningen å bygge. Prosjektet vurderer også lektere for vannveiene i Europa, som kan hente CO2 fra industrielle anlegg i de nedre delene av Rhinen.
Det andre konseptet er å bygge et nytt skip der gassen transporteres med lavt trykk (omtrent 7 barg).
Det tredje konseptet er et autonomt skip som kan gi vesentlige kostnadsreduksjoner.
Prosjektet ser også på design av store skip for transport over lange avstander.
«Alle arbeidspakkene vi jobber med ligger på et konseptuelt nivå», sier Hay. «Og vi håper å kunne jobbe videre med å skape konkrete tekniske løsninger.»
Fakta
Prosjekteier: Brevik Engineering AS
Prosjektperiode: 2019–2020
Totalbudsjett: 14.5 MNOK
CLIMIT-støtte: 6.25 MNOK
Partnere: SINTEF, Equinor, Total, Gassco, Air Liquide og Sogestran