– Jeg har CCS på maten!

Så altoppslukende er denne interessen blitt at den nylig avgåtte prosjektlederen i Oljedirektoratet fleiper med at hun har CCS på maten!

CLIMIT har bidratt godt

Eva Halland har vært medlem og nestleder i programstyret til CLIMIT siden 2013, og er dermed den rundt bordet med lengst tjenestetid.

– Det mest interessante med dette vervet har vært å kunne følge gode ideer fra forskning videre til demo-faser, og deretter har endt opp som viktige elementer i Langskip-CCS prosjektet. Hele denne store satsingen på fangst, transport og lagring av CO₂ har sitt utspring i det arbeidet som over mange år er lagt ned i FoU-miljøene og i fremragende teknologi-bedrifter. Det er rett og slett veldig spennende og gøy!

– Jeg er også veldig takknemlig for det styrearbeidet har gitt meg når det gjelder oversikt og innsikt i den mangfoldige innsatsen som både teknologiutviklere og leverandørbedrifter gjør for å realisere CCS som en komplett verdikjede. Den enorme kunnskaps- og teknologiutviklingen som har skjedd på området de siste årene er meget imponerende og som jeg tror CLIMIT har bidratt godt til.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Jeg har CCS på maten, svarer hun lattermild, og gir et eksempel:

– I det arbeidet jeg ledet i Oljedirektoratet med å få plass et CO2 Lagringsatlas for norsk sokkel og et norsk regelverk og rammeverk for transport og lagring av CO₂, var det utrolig betryggende å kunne henvende seg til kompetansemiljøer og få informative og velbegrunnede svar på alle spørsmål av betydning for utvikling av bestemmelser som ivaretar risiko, sikkerhet og miljø. Det gir meg også trygghet å kunne henvise til de sterke kunnskapsmiljøene vi har her i landet når jeg i rollen som konsulent får henvendelser både fra inn- og utland relatert til transport og lagring. Våre mange dyktige teknologiutviklere gjør meg ganske stolt.  

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Det er å vise at karbonfangst og -lagring faktisk er mulig, og kan gjennomføres effektivt og sikkert. CLIMIT må bidra til å styrke forståelsen både her hjemme og i det internasjonale samfunnet om at CCS er nødvendig som del av arbeidet for å nå klimamålene. «Bygg heller flere vindmøller», sier noen, men de må bli forklart at både industrien og fossile energikilder må avkarboniseres for å bringe oss til og gjennom et grønt skifte i forvaltningen av vår felles klode.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Det vil være en utfordring for oss som styrer CLIMIT-programmet å kunne ha to tanker i hodet samtidig. I det korte bildet er det viktig å støtte opp om teknologiutvikling som gjør at vi raskt får på plass nye lisenser for lagring av CO₂. Dette krever mer erfaring med modellene som nå blir etablert, slik at kommende prosjekter blir enda mer effektive både med hensyn til kostnader og styring av risiko. I det litt lengre bildet er det viktig at vi bidrar til helt nye CCS-løsninger; løsninger de færreste har tenkt på ennå. Det innebærer at vi må dyrke innovasjon og skaperkraft med minst like stor intensitet som CLIMIT har gjort hittil.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMIT må ta en rolle for å sikre at vi har teknologier som er effektive og sikre nok for CCS-prosjektene som nå er i støpeskjeen både i Norge og internasjonalt frem mot 2030. Vi må bidra til at kompetansemiljøene våre engasjerer seg i internasjonalt samarbeid. Jeg er overbevist om at det er i møtet mellom forskere og teknologer med ulike innfallsvinkler og tankesett vi får de mest innovative og beste løsningene.