– Et fyrtårn for finansiering av viktig forskning

Det sier leder for programstyret, Arvid Nøttveit. – Men selv om vi har kommet et godt stykke på vei, gjenstår mye utvikling av teknologier som blir nødvendige for å nå klimamålene.

Svært givende

Nøttveit har ledet programstyret i CLIMIT siden starten av 2019. – Jeg takket ja til vervet fordi jeg i ti år hadde jobbet med spørsmål relatert til forskning på håndtering av CO₂, blant annet som leder av forskningssenteret SUCCESS (FME-senter), som handlet om å utvikle bedre metoder for CO₂-lagring. Arbeidet i programstyret gir meg innsikt i og holder meg oppdatert på det som skjer på dette spennende forskningsfeltet både i Norge og internasjonalt, og er derfor svært givende.

CLIMIT-programmet er et samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd, og har som mål å bidra til raskere realisering av karbonfangst og -lagring (CCS). CLIMIT omfatter Forskningsrådets støtteordning for forskning og utvikling (FoU-delen), og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon (Demo-delen). Gassnova har et overordnet koordineringsansvar og leder programsekretariatet. Programstyrets mandat er å behandle søknader for prosjekter i begge kategorier etter innstilling fra sekretariatet, og jevnlig å revidere programplanen for CLIMIT. Planen som angir rammer for hvilken type prosjekter som kan få støtte oppdateres normalt hvert annet år, men kan også bli endret hyppigere når det skjer innovasjoner som kan få betydning for hvordan CO₂ skal håndteres i fremtiden. I CLIMIT-Demo er det nå 79 aktive prosjekter som samlet mottar 402 millioner kroner i støtte, mens CLIMIT-FoU omfatter 50 prosjekter med et finansielt bidrag på 368 millioner kroner. Programstyret har ti medlemmer som møtes fem – seks ganger i året.

– Arbeidet består i å sette seg inn i og behandle prosjektsøknader basert på saksgrunnlag fra sekretariatet. Vi har også en viktig rolle med å se til at programmet blir oppdatert i forhold til forskning og utvikling på CO₂-feltet. Vi har for eksempel nylig vedtatt at prosjekter knyttet til produksjon av blått hydrogen også er søkbare. Utfordringen med denne måten å produsere hydrogen på, er at biproduktet er CO₂. Dette må fanges og lagres for at ikke produksjonen skal bidra til den globale oppvarmingen – og det krever mer forskning og utvikling av anvendelige teknologier.

– Hvorfor er CLIMIT-programmet viktig for utviklingen av CCS-teknologi?

– Det er et spørsmål jeg har tenkt på lenge, og svaret knytter seg til utviklingen for CCS internasjonalt. For her må vi erkjenne at det både har vært oppturer og nedturer, der periodevis stor iver og engasjement for å gjøre CCS til en del av klimaløsningen ofte er blitt fulgt av stillstand. Mot dette har CLIMIT siden oppstarten i 2004 vært vedvarende og stabil; et fyrtårn for finansiering av viktig forskning. Norske myndigheters standhaftighet og tro på CCS har etter min oppfatning både hatt stor betydning for den ledende posisjonen vi i Norge har på teknologi for håndtering av CO₂, men også bidratt til utvikling i andre land – fordi mange av CLIMIT-prosjektene er sammensatt med internasjonale partnere.

– Det andre jeg vil peke på som gjør CLIMIT-programmet unikt er bredden i prosjektporteføljen. Programmet inneholder alt fra basal grunnforskning til industrinære prosjekter. Denne tilnærmingen, med det store kunnskapsgrunnlaget den har gitt, mener jeg har vært avgjørende for at vi nå kan realisere Langskip med to fullskala fangstprosjekter, transport og lagring av CO₂. Denne store norske satsingen ser vi nå også utløser langt større CCS-mobilisering internasjonalt.

– Hva tenker du på som de tre viktigste tiltakene i CLIMITs programplan?

– For det første er det viktig at vi klarer å bevare bredden i prosjektkategorier, fordi vi ennå er på et tidlig stadium i utviklingen av teknologier verdenssamfunnet trenger. CLIMIT bør også se CCS i sammenheng med andre teknologier på energiområdet som vil være viktige for det grønne skiftet. Endelig må vi være åpne for å inkludere teknologi-prosjekter som i utgangspunktet kan synes vanskelige å realisere i stort monn, for eksempel fangst av CO₂ direkte fra luft. Dette fordi en forutsetning for Paris-avtalens mål om maksimalt 1,5 – 2 graders global oppvarming, slik det nå ser ut, ikke bare er reduksjon i nåværende utslipp av klimagasser, men også det som kalles negative utslipp. CLIMIT må med andre ord også bidra til at det utvikles teknologier som aktivt fjerner CO₂ fra atmosfæren. 

– Hva bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

– Vi må fortsatt bidra til prosjekter som har som mål å redusere kostnader ved bruk av de modne teknologiene som nå blir tatt i bruk, blant annet i Langskip-prosjektet, fordi dette er viktig for å realisere flere og kommersielle prosjekter uten, eller med begrenset, behov for statlig finansiering. Det er også viktig å skape teknologi for integrasjon av fangstanlegg i eksisterende, ofte kompakte, industrielle miljøer. For transport og lagring av CO₂ er teknologi for skalering et svært viktig tema. Northern Lights blir et flott demonstrasjonsanlegg, men skal målene til EU og IEA bli nådd må lagringskapasiteten veldig raskt økes hundre ganger det volumet Northern Lights vil kunne håndtere. For dette må det utvikles teknologi for mottak og lagring som gjør det mulig å innfri disse behovene innenfor kommersielle økonomiske rammer.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– Jeg er opptatt av at CLIMIT kan og får lov til å spille en rolle også i årene som kommer. Det er viktig å understreke at selv om vi lykkes med Langskip, så vil det fortsatt være behov for nye teknologier for håndtering av CO₂ både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke bare et ansvar vi som nasjon må ta – med vår status og ledende posisjon på fagfeltet kan det også gi oss gode muligheter. Dette fordi vi gjennom EUs CETPartnership (tidligere ACT), kan lansere og få støtte til teknologiutvikling med delvis finansiering fra Horizon-programmet.

– Hva mener du må til for å utvikle og finansiere flere store norske fullskala-prosjekter i tillegg til Langskip?

– Det blir nok lenge til staten går inn med samme finansielle styrke som i Langskip for å realisere karbonfangst og -lagring i full skala. Industrien og næringslivet må med andre ord ta ansvar med mindre offentlig støtte. Ikke desto mindre mangler vi en ordning for å sikre utvikling og realisering av prosjekter som, med støtte fra CLIMIT og andre kilder, er ferdig utviklet på tegnebrettet. For å dekke dette gapet er det derfor behov for bedre samspill mellom aktører som Enova, Gassnova, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Det må legges en strategi for hvordan virkemiddelapparatet best kan bidra til at helt nødvendige og oppnåelige klimagevinster blir realisert.