Foreslår «Nasjonal transportplan» for CO₂

Ragnhild Skagestad i SINTEF Industri leder studiet, som kan resultere i et innspill til «Nasjonal transportplan» for CO₂ – på linje med dagens Nasjonale transportplan (NTP), et plandokument som skisserer Norges transportpolitikk og investeringer for en periode på tolv år.

Studiefase – transport

– Vi i SINTEF fokuserer nå på å utvikle et veikart for CO₂-håndtering, som inkluderer transport av CO₂ mellom og i klyngene som allerede er i gang med CO₂-håndtering. Prosjektet er i en studiefase, med potensiale til å bli fullskala nasjonalt. Målet er å utvikle en holistisk tilnærming som integrerer de ulike segmentene i industrien, for bedre samarbeid og effektivitet – sier Ragnhild.

En av de største utfordringene er å koordinere transport av CO₂ fra ulike fangststeder, til lagringsstedene. Prosjektet ser på ulike transportmetoder – som rørledninger, skip, tog, og lastebil – hver med sine unike utfordringer og krav. Det er viktig å lage infrastruktur som også dekker fremtidige behov, slik at rør og lagertanker gir plass til økende CO₂-volumer.

Standardisering

Ragnhild og kollegaene i SINTEF vurderer hvordan standardiserte CO₂-transportmetoder for å effektivt håndtere ulike geografiske og industrielle forhold kan brukes, samtidig som de stedspesifikke fordelene kan utnyttes. – For eksempel kan rørledninger være ideelt i noen regioner, og skipsfart bedre egnet i andre deler av landet. CO₂-transport over landegrensene kan gi andre transportbehov igjen.

Det ble nylig signert en avtale mellom flere land, deriblant Norge, som gjør transnasjonal CO₂-frakt lovlig.  

Norge har en unik posisjon takket være avansert teknologikunnskap og erfaring fra offshore- sektoren. Dette prosjektet har potensiale til å sette standarder som også kan gjennomføres i Europa. SINTEF er i dialog med EU for å utvikle en felles strategi som i tillegg hensyntar landenes spesifikke forhold og behov.

Samarbeid er nøkkelen

– Vi jobber tett med industrielle klynger for å sikre at løsningene vi utvikler er skalerbare og tilpasningsdyktige. Dette innebærer utveksling av kunnskap og teknologier som kan fremme standardisering av infrastrukturen. Samkjøring av CO₂-nettverkene er helt essensielt for å få
en effektiv nasjonal strategi – sier Ragnhild videre.

Gjennom prosjektet skal SINTEF gå i dialog og samarbeid med det pågående klyngearbeidet som er i gang flere steder i Norge. Dette inkluderer alt fra store industrikonsern til innovative startups. I løpet av idéstudien arrangeres en workshop der aktuelle samarbeidspartnere blir invitert. Samarbeidet strekker seg også til akademiske institusjoner for å sikre at prosjektet er oppdatert på den nyeste forskningen.

Hva skjer fremover?

Ragnhild er optimistisk og ser frem til å kunne gå fra idéfasen til en mulighetsstudie, der et veikart for CO₂ infrastruktur skal utvikles. Dette inkluderer detaljert kartlegging av CO₂-kilder og potensielle lagringssteder, sammen med utvikling av en effektiv og bærekraftig infrastruktur. Målet er å skape et robust system for en fremtidig infrastruktur for CO₂ som ikke bare tjener Norge, men som også løser utfordringer globalt.

– Dette CO₂-infrastrukturprosjektet har potensiale til å styrke Norges posisjon som ledende innen CO₂-håndtering. Ved å utvikle teknologier og deretter dele dem, kan SINTEF-arbeidet bidra inn i det Europeiske samarbeidet mot klimaendringene. Det handler om både industriell utvikling og bærekraft – sier Gassnovas seniorrådgiver Ernst Petter Axelsen i CLIMIT-programmet.