– Nye CCS-teknologier må utvikles nær industrien

Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger.

Kaare Helle har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2018. – Jeg har jobbet med CCS i mange år i DNV og får gjennom dette vervet både brukt den kunnskapen jeg har opparbeidet, og samtidig tilfredsstilt min nysgjerrighet på teknologi som kan anvendes for å håndtere CO₂. Så må det innrømmes at jeg ikke forstår innhold og detaljer i alle prosjektsøknader vi får til behandling like godt, og da er det godt å kunne lene seg på erfarne og meget kompetente kollegaer rundt bordet. CLIMIT-programmet har over tid vist seg å være et svært viktig verktøy for å frembringe teknologi og løsninger som nå blir tatt i bruk for å realisere ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser fra industrien, sier Helle.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de 17 årene jeg har jobbet i DNV har CCS vært mitt viktigste arbeidsfelt, gjennom oppbygging av en organisasjon som gir industrien råd om prosedyrer for kvalitetssikring og sikkerhet i prosjektene. For vel to år siden ble jeg imidlertid utfordret til å lede en nyopprettet investeringsenhet for oppstartsbedrifter, der vi nå er omtrent halvveis til målet om å få en portefølje på 20 virksomheter. Også i dette arbeidet er dekarbonisering en del av mandatet, men mitt overordnede fokus nå er gjennom styrearbeid og coaching å bidra til at små selskaper med interessante teknologier lykkes med å skape forretning av disse. Likevel blir jeg fortsatt rådspurt om problemstillinger som knytter seg karbonfangst og -lagring, som i de senere årene er blitt et viktig forretningsområde for DNV.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Hvis vi ser oss tilbake befant CCS seg internasjonalt i en bølgedal i årene fra 2013 til 2019, mens vi her i landet beholdt «troen» – ikke minst takket være CLIMITs stimulans til forskning på feltet. Det har bidratt til at norske bedrifter nå er svært godt posisjonert som leverandører av teknologi og tjenester til prosjekter som skal realisere fangst og lagring i full skala, både hjemme og internasjonalt. Det viktigste bidraget fremover blir å støtte opp om forskning på kostnadseffektive klimatiltak som på sikt skaper en industri som er levedyktig også uten enorme statlige overføringer.

– Vi skal i denne sammenheng huske at vi på verdensbasis har en lang vei å gå for å oppfylle andelen på 20 prosent av de totale utslippsreduksjonene FNs klimapanel og IEA har forutsatt skal bli oppnådd gjennom karbonfangst og -lagring innen 2050. I DNV har vi beregnet at planlagte og iverksatte prosjekter bare vil gi en reduksjon på 4 prosent. Vi tror imidlertid på en kraftig oppskalering av CCS de neste fem årene.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres. Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger. Fangst av CO₂ er den største kostnadsdriveren, som innebærer at leting etter neste generasjons fangst-teknologi må prioriteres.  

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– For CLIMIT har det slik jeg ser det vært en utfordring at tilfanget av søknader har vært for litt lite. Mye vil derfor stå og falle på at vi i kjølvannet av Langskip-prosjektet får opp antallet på oppfinnere som har gode idéer for innovasjon og nyskaping med høy kvalitet. Oppmerksomheten rundt CLIMIT-programmet må styrkes for at søknadstilfanget blir bedre, slik at man i større grad kan vrake søknader som ikke holder mål.

– Så vil jeg som en generell betraktning legge til at det kanskje viktigste nå er at virkemiddelapparatet for CCS-investeringer får en innretning som muliggjør flere store prosjekter i Norge. Så lenge det er ubalanse mellom hva det koster industrien å slippe ut CO₂ og å iverksette tiltak som begrenser utslipp, må staten bidra med «mellomlegget». Så må målet på noe lengre sikt være at vi får på plass teknologi som gjør CCS lønnsomt for bedriftene.