“Techno-Economic Feasibility Study of the Implementation of Carbon Capture from Major Emission Sources at Preemraff Lysekil” (PREEM CCS)
Budsjett
28 millionerClimit-finansiering
34%Prosjektnummer
618157
Partnere
Aker Solutions S, Preem A, SINTEF Energi, Chalmers University of Technolgy, Equinor ASProsjektperiode
02/2019-12/2021
Dette PREEM CCS-prosjektet er en videreføring av CLIMIT-forstudiet "CO2-fangst og kondensasjon ved Preem-raffinerier i Lysekil eller Göteborg, Sverige, for lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel" (Grant nr. 617339), og har følgende arbeidspakker
0. Prosjektledelse og formidling av result
1. Demonstrasjon og gjennomførbarhet av CO2-fangst
2. Prosessevaluering av fullskala CO2-fangst integrert hos Preemraf
3. CCS-verdikjedeanalyse, CO2-transport og integrering i det norske fullskala CCS-prosjekte
4. Identifisering av tiltak for å overvinne de juridiske og lovgivningsmessige barrierer for skipstransport og lagring av CO2 fra Preemraff Lysekil for lagring på norsk kontinentalsokke
5. Veikart for CO2-utslippsreduksjoner ved Preem relatert til Sveriges mål om netto null utslipp i år 2045
Preem AB (Publ) - eller Preem - er en av de største CO2-utslipperne i Sverige (1,5 Mt CO2/år fra raffineriet i Lysekil og 500 kt CO2/år fra Göteborgs-raffineriet).
Ved Lysekil-raffineriet står hydrogenproduksjonsanlegget alene for 480kt CO2/år. Preems geografiske beliggenhet på den svenske vestkysten betyr at det er aktuelt å vurdere forbindelsen til det norske fullskala CCS-prosjektet. Det kan være aktuelt å sende CO2 fanget ved Preems raffinerier til det planlagte CCS-knutepunktet på Norges vestkyst for permanent offshore-lagring øst for Troll-feltet.
Som en av de største CO2-utslipperne i Sverige er Preem klar til å bidra til å nå Sveriges mål om klimanøytralitet innen 2045. Preem er interessert i å finne løsninger for å radikalt redusere sine CO2-utslipp, ved å teste CO2-fangst på raffineriet i Lysekil. Preem har hatt et samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola innenfor CCS-relaterte emner (hovedsakelig CO2-fangst) siden 2010.
Preem deltok også i NORDICCS-prosjektet, et nettverksprosjekt mellom nordisk industri, forskningsinstitutter og universiteter som evaluerte nordiske industrielle CCS-scenarier og evaluerte deres muligheter med hensyn til teknologi og kostnad.
En av hovedaktivitetene i prosjektet er demonstrasjon av karbonfangst ved hydrogenproduksjonsenheten (HPU) hos Preemraff Lysekil ved hjelp av Aker Solutions sin mobile testenhet (MTU) for pilotforsøk av CO2-absorpsjon. Videre vil prosjektet sette demonstrasjonen i sammenheng med en vei mot fullskala implementering av CCS, og dermed evaluere fullskala CO2-fangst fra HPU og andre store utslippskilder på raffineriet.
Prosjektet vil også evaluere teknisk gjennomførbarhet og kostnad for hele CCS-kjeden, inkludert CO2-transport og -lagring på den norske vestkysten. I tillegg vil relevante juridiske aspekter knyttet til grenseoverskridende CO2-transport og lagring, og nasjonale utslippsreduksjonsforpliktelser i Norge og Sverige evalueres.
Prosjektet er et unikt samarbeid mellom svenske og norske forsknings- og industripartnere for å demonstrere synergier mellom CO2-fangst fra store svenske utslippskilder og det norske fullskala CCS-prosjektet. Sveriges mål om å bli klimanøytralt innen 2045 vil kreve at CCS blir implementert, særlig i prosessindustrien, og mangelen på tilgjengelig infrastruktur for lagring av CO2 i Sverige er en utfordring.
Nærheten til Norge, som har planer om å realisere en fullskala CCS-kjede innen 2022, gir imidlertid muligheter til å realisere CCS også fra svenske utslippskilder. Denne typen internasjonalt samarbeid for realisering av hele CCS-kjeden er sterkt i tråd med Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi, Energi21.
I denne strategien har CCS blitt identifisert som et av de prioriterte fokusområdene, og en av nøkkelambisjonene er å vurdere import av tredjeparts CO2 til et sentralt, norsk CO2-lagringssted.
Prosjektet tar sikte på å identifisere muligheter for kostnadsreduksjoner i ulike deler av CCS-kjeden:
1) reduksjon av fangstkostnaden ved bruk av overskuddsvarme fra raffineriet til regenerering av solvent, og 2) gjennom tilførsel av CO2 fra store svenske kilder for å redusere kostnader knyttet til transport og lagringsinfrastruktur i den norske CCS-kjeden.
Prosjektets internasjonale karakter og betydningen av internasjonalt myndighetssamarbeid for å realisere en full CCS-kjede fra svenske kilder vil være et fokuspunkt. Derfor legges det vekt på å informere både svenske og norske myndigheter om fremdrift og resultater fra prosjektet, gjennom åpen og kontinuerlig dialog.