Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS e-Decide
Budsjett
6,8 millionerClimit-finansiering
80 % fra Forskningsrådet, 20% fra Statoil og Shell. (Statkraft har bidratt med halvparten av finansieringen fra industri i prosjektets to første år).Prosjektnummer
199991
Partnere
• Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) • Aalborg Universitet • Tel-Tek • Statoil • Statkraft • Høyskolen i Telemark • (Statkraft inntil 1.1.2012) • Shell kommer inn som ny partner i løpet av 2012Prosjektperiode
2010-2013
Hovedmålet for prosjektet er å bidra til bedre forståelse for de miljømessige konsekvenser (fordeler og ulemper) knyttet til CCS i et totalt verdikjede (livsløps – LCA) perspektiv. Human- og økotoksikologiske effekter av CCS skal inkorporeres i eksisterende LCA-modeller. Det skal utvikles en modell for vekting av forskjellige faktorer rettet mot arktiske og nordiske forhold. Videre skal det gjøres sammenligning (benchmarking) av gasskraft med CCS sammenlignet med annen kraftproduksjon, som vindkraft, kullkraft etc.
Resultater:
De første resultatene fra livsløpsvurderinger der utslipp av nitrosaminer og nitraminer var inkludert, viste at disse utslippene ikke hadde innvirkning på resultatene. Det var ikke så rart, da man etter nøye gransking fant ut at ingen eksisterende metoder innen LCA evnet å beregne potensielle miljøeffekter fra nitrosaminer og nitraminer samtidig som disse kunne sammenstilles med andre miljøbelastninger (som påvirkning på klimaendringer). Den nyeste toksisitetsmodellen (USEtox) inkluderer nitrosaminer og muligheten for innlegging av egne stoffer, men denne er ennå ikke koblet sammen med andre miljøbelastninger.
Bruk av offentlig tilgjengelige utslippsprofiler i USEtox gir andre resultater når det gjelder hvilke utslippskomponenter det er viktig å fokusere på, enn hva tilfellet er for mer spesifikke toksisitetsstudier. I utgangspunktet ser det derfor ut som om den miljøgevinsten ved reduserte klimagassutslipp er viktigere enn andre miljømessige utslipp og at gasskraft med CCS er å foretrekke fremfor gasskraft uten CCS. Tross disse foreløpige resultatene, kan ingen konklusjoner trekkes før videre arbeid med datagrunnlag og metodikk er gjennomført. Arbeid gjøres for å avdekke årsaken til forskjeller i metoder for beregning av miljøbelastninger, spesielt knyttet til forutsetninger i metodene (så som stedsspesifisitet, transport av utslipp, opptak i planter, dyr og mennesker og viktighet av ulike stoffer).
Parallelt jobbes det med å utvikle en vektingsmetode for arktiske/norske forhold. En vektingsmetode er en metode for å rangere ulike miljøbelastninger. En slik rangering kan gjøres med basis i spesifikke forhold i naturen, med basis i ulike kulturelle tilnærminger eller med en kombinasjon av slike. En PhD-kandidat har jobbet med å identifisere og utvikle kriterier som må ligge til grunn for en slik vektingsmetode og jobber nå med hvilke faktorer som er spesielle for arktiske forhold. Kriteriene for vektingsmetoder kan deles inn i følgende hovedgrupper:
• Bredt omfang
• Praktisk for brukere
• Praktisk for forskere
• Etisk
• Vitenskapelig
Av enkeltkriterier er transparens gjennomgående regnet som viktig i litteraturen. Vektingsmetoder som tar utgangspunkt i beregnet miljøskade bør dessuten ta hensyn til reversibiliteten av den beregnede miljøskaden, og i hvilken grad det skadede objektet kan byttes ut med noe annet.
Våren 2012 velger prosjektpartnerne ut hvilke kraftproduksjons- og karbonfangstteknologier gasskraft med CCS skal sammenlignes med og de forbedrede og nyutviklede metodene fra de første trinnene skal brukes til å sammenligne disse.
I prosjektet er det publisert tre artikler i fagfellevurderte journaler, det er presentert ved flere konferanser (GHGT-10, IPY, SETAC og CLIMIT-dagene) og det er gjennomført to workshops med inviterte eksperter fra hele verden. Den første workshopen handlet om toksisitet og LCA og brakte sammen eksperter på toksikologi, atmosfærekjemi, aminkjemi, spredningsmodeller og LCA med spennende presentasjoner og diskusjoner som økte forståelsen på tvers. Den andre workshopen omhandlet vekting (altså rangering av ulike miljøbelastninger) og hadde presentasjoner av flere personer som har vært sentrale i å utvikle vektingsmetoder i LCA, i tillegg til fagpersoner med kompetanse om konsekvensutredninger og miljøpolitikk. Flere av deltakerne fra den første workshopen var også til stede og det var en god arena for kommunikasjon på tvers av fagdisipliner med gode innspill til hvordan vekting kan og bør gjennomføres.